Kystjegere testet Puma-drone for første gang fra fregatt

– Det er en ny type sensor i forhold til det vi har brukt før, som gir oss mer fleksibilitet, rekkevidde. Denne dronen har ti kilometer rekkevidde. Vi skal teste for første gang å fly Puma UAV fra en fregatt, sier troppssjef Erik i Kystjegerkommandoen (KJK) til Forsvarets forum.

Av hensyn til sin rolle som kystjeger kan Erik bare stå frem med fornavn. Men han samtykker i å bli avbildet. KJK er om bord KNM Fridtjof Nansen med fem mann.

– Hva håper dere å lære av testen?

– Først og fremst at konseptet fungerer, at det går an å ta av og lande. Det kan være med på å forsterke sensorrekkevidden til fregatten. Man kan bruke fregatten som en plattform for operasjoner.

Hallen akterut i fregatten var ment å være vedlikeholdshangar for det mye omtalte NH90-helikopteret, men er i dag kanskje primært et treningsrom. Tredemøller, spinningsykler og andre treningsapparater minner om at NH90 er en saga blott. Datoen er onsdag 30. november. I dag blir det droneflygning i soloppgang, mens lys fra Harstad kan skimtes i det fjerne.

Dronen har propell foran og tar av fra helikopterdekket ved at en kystjeger kaster den av sted med begge hender. Landingen på dekk ser ut til å være vellykket, men er ikke like elegant som take-off: Vingene, som er i ett element, faller av i det dronen treffer dekket.

Kan tilpasses ulike scenarier

– Har det økte beredskapsnivået i Norge hatt noen innvirkning på hvordan dere jobber?

– Man ser at realitetene blir viktigere, at vi holder fokus og gjør de riktige tingene, svarer Erik diplomatisk.

– Dronekjøp fra USA på kanten av norsk regelverk

Han vil ikke si noe om hvor mange kystjegere Norge har, men forteller at kystjegernes viktigste kompetanse er at de kan tilpasse seg mange ulike scenarier. Han har vært i KJK siden 2011 og jobbet i Hæren før det. På morgenen før dronetesten ble kystjegerne hentet fra land med fregattens allsidige arbeidsbåt Sjøbjørn. Men de kunne også ha klatret opp skutesiden, da dette er noe de trener mye på.

– Det er et mål for kystjegerne å være fleksible, og være et verktøy som kan brukes til flere ting. Men det er klart at bordingsoperasjoner er en del av det vi driver med, sier Erik.

– Det mest spennende jeg har vært med på var deployering til Afghanistan.

– Det er ikke så mye kyst der, men dere fikk brukt ferdighetene?

– Ja, man må være forberedt på at det er et stort spenn av operasjoner man kan ble bedt om å gjøre.

– Har dere anti-drone-ferdigheter? Altså ferdigheter til å håndtere fiendtlige droner?

– Vi har kunnskaper om droner.

Han ønsker ikke å kommentere spørsmål om KJK har jammeteknologi.

Les også: Nytt treningsprogram for F-35 piloter

Fremtidsdronen

Puma er laget av det amerikanske selskapet AeroVironment, og dens primære oppgaver er overvåkning og etterretning.

KJK har tidligere testet en direkte video-feed med måldata fra Puma-dronen til bakkeoperatører på et par mils avstand.

– Men vi utvikler også evnen til å strømme dataene videre til for eksempel en Skjold-klasse korvett 500 kilometer unna, slik at den kan avfyre sine langtrekkende missiler, sa sjef for Kyst­jegerkommandoen, kommandørkaptein Sten Richard Larsen, til Vi Menn i fjor.

– KJK har ikke landet på hva som skal være den såkalte fremtidsdronen, eller hva den konkret skal gjøre, men vi har startet med en drone, RQ-20A Puma. Det er fordi vi skal drive med operasjoner. Da kan vi allerede begynne med andre systemer slik at vi får satt strukturen, for eksempel vedlikehold, sa nestkommanderende i Kystjegerkommandoen, Andreas Sunde, nylig til Harstad Tidende.

Sunde sa også at fra å være stasjonære kystjegeroperatører som driver i fjæresteinene med Hellfire-missiler, skal KJK satse på droneutvikling.

– Puma er en veldig god hyllevare til sitt bruk. Men man kunne ha fått mye mer for pengene dersom man kjøpte inn droner på samme måte som Kystvakten gjorde nylig. Da kunne de fått lavere driftskostnader, sier Nils Håheim-Saers, overingeniør i Norce, til Forsvarets forum. Norce står for Norwegian Research Institute.

– Utfordringen knyttet til droner i Forsvaret i dag er at man insisterer på å bruke så mye penger som mulig. De har organisert seg inn i et hjørne. Fordelen med så små droner i en militærmakt er at de er enkle å produsere, men komponentene som er utsatt for slitasje er dyre å erstatte, sier Håheim-Saers.

Forsvarets forum har spurt Forsvarets pressevakt om de ønsker å imøtegå sitatene fra Håheim-Saers, men de har per nå ikke gitt kommentar.