Nyheter:

RAPPORT: KNM Helge Ingstad flyttes fra CCB-basen på Ågotnes til destruering hos Norscrap West på Hanøytangen. I dag kommer Havarikommisjonen med delrapport to om ulykken.
RAPPORT: KNM Helge Ingstad flyttes fra CCB-basen på Ågotnes til destruering hos Norscrap West på Hanøytangen. I dag kommer Havarikommisjonen med delrapport to om ulykken.

I dag kommer delrapport to: Dette vet vi om Ingstad-forliset så langt

Klokken 13 presenterer Statens Havarikommisjon rapporten som handler om hva som skjedde med KNM Helge Ingstad fra kollisjonstidspunktet til fregatten ble ansett som tapt.

Publisert Sist oppdatert

Rapporten blir presentert på en digital pressekonferanse i regi av Havarikommisjonen klokkene 13.00. Der vil det i detalj bli beskrevet hva som skjedde fra kollisjonstidspunktet til fregatten ble ansett som tapt.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Dette handler i første rekke om tekniske forhold, blant annet hvordan vann kunne trenge gjennom flere vanntette skott.

Ett av de store spørsmålene er også om fregatten kunne vært reddet etter at kollisjonen var et faktum.

De som deltar på pressekonferansen fra Havarikommisjonen er direktør William J. Bertheussen, avdelingsdirektør i sjøfartsavdelingen Dag S. Liseth, samt havariinspektørene Anett Nyberg, Anne Østdahl og Kristian Haugnes fra sjøfartsavdelingen

FORLISTE: KNM Helge Ingstad ved skadestedet i Øygarden etter at fartøyet kolliderte med et tankskip og fikk store skader.
FORLISTE: KNM Helge Ingstad ved skadestedet i Øygarden etter at fartøyet kolliderte med et tankskip og fikk store skader.

Hule propellakslinger ledet vann mellom vanntette skott

I etterkant av havarikommisjonens første rapport om ulykken, kom det fram at vanntette seksjoner på skipet ble fylt med mer vann enn det som skulle være mulig.

Granskingen avdekket at de hule propellakslingene førte vann fra ett vanntett område av fregatten til girrommet, som raskt ble fylt opp. Derfra ble flere andre rom i skroget fylt opp med vann.

Vannfyllingen ble dermed vesentlig mer omfattende enn det den opprinnelige skaden skulle tilsi. Fyllingen i girrommet førte til beslutningen om evakuering.

Kommisjonen har jobbet videre med undersøkelser knyttet til designkriterier/-valg for Nansenklasse fregatt. Dette inkluderer blant annet undersøkelse av designet med hule propellakslinger.

Havarikommisjonen har tidligere omtalt konstruksjonsfeilen, som førte til at vannmasser strømmet mellom rommene, som «sikkerhetskritisk».

I konsulentselskapet PwCs granskningsrapport av bergingsaksjonen, fra desember 2019, kommer det fram at ansatte i Forsvaret var kjent med feilen på fregatten.

Feilen gjaldt også for de andre fregattene i Nansen-klassen, men dette skal nå være rettet opp.

Åtte anbefalinger til sjef Sjøforsvaret

Havarikommisjonen har delt opp etterforskningen sin i to deler. Den første delrapporten ble offentliggjort 8. november 2019 – ett år etter ulykken i Hjeltefjorden utenfor Bergen. Den omhandlet hendelsen før fregatten kolliderte med tankskipet TS Sola.

Forsvaret hadde også en intern gjennomgang av ulykken. Resultatene av denne kom 11. april 2020.

Forsvaret har undersøkt totalt 88 sikkerhetsbarrierer som skal forhindre denne typen ulykker. Totalt mener de at 53 av disse ble brutt.

Ifølge rapporten var det ikke noen stor enkeltfeil som gjorde at det gikk galt, men en lang rekke hendelser. Blant annet blir det påpekt at for lite erfaring og kompetanse blant mannskapet, i tillegg til sviktende samhandling mellom mannskapet på broen, «i vesentlig grad medvirket til kollisjonen».

Undersøkelsesgruppen, som besto av forsvarsansatte, kom med åtte anbefalinger, alle rettet til daværende sjef for Sjøforsvaret Nils Andreas Stensønes.

Les mer om de åtte anbefalinger fra den interne undersøkelsesgruppen

De innebærer i all hovedsak større fokus på sikkerhet - gjennom målstyring, bedre dokumentering av ferdigheter, gjennomgang av kvalifikasjoner og kompetanse innenfor navigasjonsfaget samt bedre og tydeligere rollefordeling.

Se Havarikommisjonens film om hendelsene som ledet fram til forliset:

Rettssak utsatt til 2022

Delrapport to tar ikke stilling til skyldspørsmålet. Fire personer har status som mistenkt i saken: vaktsjefen på fregatten, kapteinen og losen på tankskipet og den som hadde vakt på sjøtrafikksentralen.

Politiet har sendt sin innstilling om straffeforfølging knyttet til skipsulykken til statsadvokaten i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Når statsadvokaten har sett på saken, skal den sendes til Riksadvokaten. Riksadvokaten tar den endelige avgjørelsen om straffeforfølgelse.

Samtidig jobbes det med en annen rettssak.

Den 3. mai i år skulle Forsvarsdepartementet og rederiet som eier TS Sola, Twitt Navigation Limited møtes i retten. Partene har saksøkt hverandre. Målet er å få klarhet i hvem som har ansvar for skaden som oppsto under kollisjonen.

Denne uken ble rettssaken utsatt til 28. februar 2022.

FLENGE: Bildet viser flengen i skroget på fregatten etter sammenstøtet med tankskipet TS Sola.
FLENGE: Bildet viser flengen i skroget på fregatten etter sammenstøtet med tankskipet TS Sola.

Fakta om Helge Ingstad-havariet:

  • Natt til 8. november i 2018 kolliderte tankskipet Sola TS med fregatten KNM Helge Ingstad.
  • Fregatten var på vei sørover etter å ha deltatt i NATO-øvelsen Trident Juncture i Trøndelag.
  • Ingstad fikk en stor flenge i skroget, og det rant mer vann inn enn hva lensepumpene greide å få ut.
  • En lydlogg viste at det ble opprettet kontakt mellom skipene ett minutt før det smalt. Tankskipet ber fregatten gjentatte ganger om å dreie kursen mot styrbord for å avverge kollisjon.
  • Besetningen på 137 ble evakuert. Åtte av dem ble lettere skadd i sammenstøtet. Tankskipet kom fra kollisjonen med mindre skader.
  • Fregatten mistet styring etter kollisjonen og fikk hjelp av flere slepebåter med å dyttes mot land for å forhindre totalt havari.
  • Der ble fartøyet liggende på fem meters dyp med kraftig slagside. Etter hvert ble fregatten boltet fast til fjellet for å holde den på plass.
  • Natt til 13. november røk flere vaiere som holdt fregatten på plass. Båten sank, og senere samme dag var bare radartårnet og litt av akterenden synlig.
  • 28. november ble bergingen av Helge Ingstad stoppet på grunn av uvær.
  • 2. mars 2019 ble fregatten hevet over vann, og dagen etter var fregatten på plass på Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern.
  • Siden 3. juni har fregatten ligget til kai ved Coast Center Base på Ågotnes.
  • 21. juni bestemte regjeringen at KNM Helge Ingstad ikke skal repareres.
  • 8. november kommer Havarikommisjonen med sin rapport. Den peker på en rekke faktorer som førte til ulykken.
  • 16. desember: Konsulentselskapet PwC konkluderer med at Forsvaret undervurderte kompleksiteten i bergingsaksjonen, noe som bidro til at kostnadene ble høye.
  • 11. januar signerte Forsvarsmateriell kontrakten for destruksjon av fregatten med Norscrap West AS .
  • 21. april 2021 presenterer Havarikommisjonen delrapport to om ulykke.

Kilde: NTB og Forsvarets forum

Powered by Labrador CMS