Nyheter:

SJEF SJØ: Runde Andersen avbildet i 2018, da han var sjef marinen. Nå er han sjef for Sjøforsvaret.
SJEF SJØ: Runde Andersen avbildet i 2018, da han var sjef marinen. Nå er han sjef for Sjøforsvaret.

Sjef for Sjøforsvaret:
– Kompetansen generelt er ikke lav

Kontreadmiral Rune Andersen kjenner seg igjen i Havarikommisjonens rapport, men avviser at mannskapet er dårlig trent.

Publisert Sist oppdatert

Onsdag ble delrapport 2 om KNM Helge Ingstads kollisjon med tankbåten Sola TS, lagt frem av Statens havarikommisjon. Der første delrapport tok for seg hendelsesforløpet frem til kollisjonen inntraff, tar andre delrapport for seg ulykkens hendelsesforløp etter at kollisjonen inntraff.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

KNM Helge Ingstad var besatt etter premisset «Lean manning concept» eller «tynt bemannet» på norsk. Les mer her!

En av Havarikommisjonens konklusjoner, sier at besetningen ikke hadde gode nok forutsetninger til å håndtere scenarioet som oppstod utenfor Stureterminalen, den 8. november 2018. Årsaken til de manglende forutsetningene er ifølge Havarikommisjonen en kombinasjon av for lite tid og ressurser til realistisk øving, seilingsprogram og operativt ambisjonsnivå.

Sjef for Sjøforsvaret, Kontreadmiral Rune Andersen, avviser at hans personell er dårlig trent.

– Sjøforsvaret trener mer på krise, havari og brann enn andre fartøy gjør, nettopp fordi de skal kunne gå i kamp. Så kompetansen generelt er ikke lav.

SKADER: Tankbåten Sola TS rev en flenge i siden på KNM Helge Ingstad.
SKADER: Tankbåten Sola TS rev en flenge i siden på KNM Helge Ingstad.

– Jeg vil ikke ta den påstanden (om for dårlige forutsetninger hos besetningen. Red.anm.) til å generalisere at vi er dårlig trent. Det blir feil, sier Andersen.

– Denne hendelsen åpner opp hele skutesiden og introduserer en havarisituasjon som er ekstraordinær. Den avdekker svakheter som vi er nødt til å ta tak i. Det har vi allerede begynt på, forteller han.

Les også: Nedstengning kunne hindret forlis.

– Veldig viktig for oss

Andersen er imidlertid ikke overrasket over innholdet i rapporten. Han mener rapporten gir en god beskrivelse av situasjonen ombord. Flere av tingene kommisjonen trekker frem, er avvik som Sjøforsvaret selv har identifisert og allerde jobber med.

– På dette tidspunktet har ulykken allerede preget Sjøforsvaret i to og et halvt år. Etterarbeidet har vært vår høyeste prioritet. Vi har jobbet så mye med denne saken, så det er ikke noe i rapporten som direkte overrasker oss, sier Andersen.

– Men rapportene gir mer dybdekunnskap og beregninger rundt både forløpet og det som skjedde ombord. Det utfyller det vi allerede har og gir ytterligere moment og kunnskap rundt det arbeidet som vi allerede har startet, forklarer han.

FØRSTE RAPPORT: Rune Andersen (t.v) og hans forgjenger som sjef Sjøforsvaret, Nils Andreas Stensønes. Avbildet på pressekonferansen i forbindelse med delrapport 1 i 2019.
FØRSTE RAPPORT: Rune Andersen (t.v) og hans forgjenger som sjef Sjøforsvaret, Nils Andreas Stensønes. Avbildet på pressekonferansen i forbindelse med delrapport 1 i 2019.

Havarikommisjonens første delrapport fremmet 15 sikkerhetstilrådinger. I delrapport 2 fremmes hele 28. Flere av tilrådingene omhandler tiltak for å styrke besetningens forutsetninger og kompetanse.

Videre kommer det flere tilrådninger til Forsvarsmateriell og Sjøforsvaret av teknisk art, knyttet til lensing av vann om bord fregattene.

– Dette er en grundig og god rapport, som er veldig viktig for oss, sier Andersen.

Ifølge sjøforsvarssjefen er de allerede i gang med en rekke tiltak.

– Det er flere av de konkrete tingene som står her, knyttet til både stabilitetskalkulator og lensesystem, hvor det er gjort tiltak etter ulykken, forteller han.

Det er ifølge Andersen gjort strakstiltak for å bedre den umiddelbare situasjonen ombord på Forsvarets fartøy, samtidig som de ser på langsiktige løsninger. I tillegg er utdanningen for vaktsjefer endret, manualer er gjennomgått og oppdatert, og det er etablert nye kurs og klareringsregimer.

– Vi har en systematisk oppfølging av de sikkerhetstilrådingene som kommer, både i denne rapporten og i de tidligere. Vi har en ganske konservativ måte å lukke sakene på, som vil si at de ikke lukkes før vi er sikre på at de er håndtert på en god måte.

Se Havarikommisjonens video om Helge ingstad-ulykken under!

Vil bruke ulykken til å bli bedre

Én av tingene som trekkes frem i Havarikommisjonens rapport, er manglende systemisk tilnærming for å lære av uønskede hendelser. Enkelt forklart: Dersom en uønsket hendelse eller nesten-ulykke oppstår, får ikke andre avdelinger mulighet til å lære av dette på en hensiktsmessig måte. «Mye av ansvaret for læring forblir lokalt», som kommisjonen skriver.

Andersen understreker at Sjøforsvaret har hatt et system for oppfølging av slike hendelser, også før Helge Ingstad-forliset, men at systemet ikke har hatt ønsket effekt. Å bedre dette har ifølge Andersen, vært sentralt i arbeidet etter ulykken.

– Å styrke systematikken i sikkerhetsstyringen har vært noe av kjernen i arbeidet vårt. Vi har nå en mye tettere kontroll på alle avvik og hendelser som oppstår på fartøyene og følger det opp på en helt annen måte enn tidligere.

– Kan ansatte i Sjøforsvaret stole på de får den opplæringen som er nødvendig for å løse oppdrag og samtidig ivareta sikkerheten?

– Det korte svaret på det er ja. Vi legger veldig stor vekt på at besetningene på fartøyene skal være godt trent.

Andersen tror at dersom en lignende situasjon hadde oppstått i dag, to og et halvt år etter forliset av KNM Helge Ingstad, så ville det blitt håndtert på en bedre måte.

– Hele logikken rundt etterarbeidet til Statens Havarikommisjon og oss selv, handler om å bruke hendelsen til å bli bedre. Jeg mener at dette har allerede gjort oss bedre rustet. Vi kommer til å ha trykk på dette arbeidet til alle de sakene som er kommet opp er lukket.

Les også: – Et skremmeskudd til resten av flåten.

Powered by Labrador CMS