Meninger

MENINGER: – Dessverre har det «satt seg» en oppfatning om at dem som ikke ønsker å avtjene førstegangstjeneste slipper, skriver Gunn Elisabeth Håbjørg.
MENINGER: – Dessverre har det «satt seg» en oppfatning om at dem som ikke ønsker å avtjene førstegangstjeneste slipper, skriver Gunn Elisabeth Håbjørg.

– Også du, når det blir krevet

I motsetning til hva enkelte synes å tro er ikke førstegangstjeneste i Forsvaret frivillig, skriver sjef for Forsvarets personell- og verneplikssenter.

Publisert

Hvert år mottar 60.000 norske ungdommer en egenerklæring fra Forsvaret. I den skal de blant annet oppgi sin motivasjon for tjeneste i uniform. Alt for mange svarer at den har de ikke.

Delta i debatten?

Har du noe på hjertet og ønsker å delta i debatten?

Send oss en e-post på [email protected].

Dessverre har det «satt seg» en oppfatning om at dem som ikke ønsker å avtjene førstegangstjeneste slipper. Jeg ser ikke bort i fra at Forsvaret selv kan ha vært med på å bygge opp under denne misforståelsen.

Det er derfor behov for å rydde litt i hva som er fakta om førstegangstjeneste og verneplikt.

Plikt og vern

Verneplikten er nedfelt i Grunnlovens paragraf 119, vedtatt av Stortinget og således en vesentlig del av vårt demokrati.

Den gjelder fra det året du fyller 19 år og frem til og med det året du fyller 44 år (for enkelte 55 år), men bare for dem som blir vurdert å være skikket til å tjenestegjøre i Forsvaret. Det avgjør Forsvaret gjennom sesjonsordningen, som i dag består av en egenerklæring og en sesjon.

Mange av dem som blir vurdert som skikket, blir kalt inn til førstegangstjeneste og vil etter den enten bli en del av Heimevernet eller Forsvarets mobiliseringsstruktur for innsats i krise og krig.

Forsvaret har behov for færre

Brigader og sjef for Forsvarets personell- og vernepliktssenter, Gunn Elisabeth Håbjørg.
Brigader og sjef for Forsvarets personell- og vernepliktssenter, Gunn Elisabeth Håbjørg.

Mens det for over 20 år siden fortsatt ble kalt inn nær samtlige vernepliktige til førstegangstjeneste (30.000 menn), blir det i dag kalt inn én av seks i et årskull på 60.000 kvinner og menn.

Det betyr at svært mange i dag ikke får noe med Forsvaret å gjøre.

For Forsvaret er det derfor bekymringsfullt at mange sier de ikke er motiverte for førstegangstjeneste.

I en tid hvor Forsvaret bare har behov for deler av et årskull, har det oppstått en situasjon hvor det faktisk har blitt konkurranse om å komme inn til førstegangstjeneste.

Forsvaret opplever i dag derfor stort sett å få svært motiverte unge mennesker inn til førstegangstjeneste. Det er vi glade for, men i motsetning til hva mange tror så er ikke motivasjon det eneste vi ser etter.

Det kan godt hende at vi har bruk for en person, selv om vedkommende ikke er motivert for oss.

Manglende motivasjon

Plikten til å verne om landet gjelder alle med norsk statsborgerskap. Forsvaret står fritt til å vurdere og kalle inn de kandidatene vi har behov for. Men vi ønsker samtidig at flest mulig er motiverte for en tjeneste hos oss.

For Forsvaret er det derfor bekymringsfullt at mange sier de ikke er motiverte for førstegangstjeneste. Faktisk så sier så mange som tre av fire jenter på egenerklæringen at de ikke er motivert for førstegangstjeneste. Tallene for gutter er noe bedre.

Motivasjon kan endre seg

I Forsvaret vet vi litt om motivasjon. Vi vet blant annet at det ikke er noe statisk fenomen. Både god og dårlig motivasjon kan endre seg til det motsatte. Motivasjon påvirkes blant annet av de du har nær deg – dine venner, din familie, dine kolleger og dine ledere.

For tiden gjør TV-programmet Kompani Lauritzen stor suksess på norske skjermer. I første sesong av programmet måtte «befalet» overbevise en drittlei Vinnie Sauvik om å fortsette. Han ville gi seg og reise hjem. Til slutt endte han opp med å vinne hele konkurransen.

I årets sesong brøt en av deltakerne, Vegard Harm, sammen på første dag. På tross av at han hadde meldt seg frivillig til programmet, så var møtet med «det militære» overveldende. Harm henger i skrivende stund fortsatt med i Kompani Lauritzen. Et sted må han ha funnet motivasjonen.

Hvor mye av dette som er «god TV» og hvor mye som er reelt vet naturligvis bare de som deltar, men i Forsvaret vet vi av lang erfaring at slike situasjoner oppstår, hele tiden.

Oppslutning om verneplikten

At ikke alle er like motivert for å bruke en tid av sitt liv på Forsvaret har vi full forståelse for. Men vi vet fra våre egne undersøkelser blant de som gjør førstegangstjeneste, at et overveldende flertall trives og synes det de driver med er meningsfylt.

Vårt demokrati er bygget på en mengde rettigheter og plikter som våre borgere må forholde seg. Norge har valgt å ha verneplikt blant annet for å gi Forsvaret legitimitet i befolkningen og at alle potensielt må bidra til landets sikkerhet og trygghet.

Skulle Forsvaret kun basere seg på frivillighet gjennom motivasjon, vil vi ikke få de som er best egnet til oppgavene som skal løses.

Hjelp oss med å motivere

Forsvaret skal gjøre sin del av jobben med å informere og motivere ungdom om verneplikt, førstegangstjeneste og Forsvaret.

Samtidig ønsker vi hjelp fra venner, foreldre, besteforeldre, tanter og onkler til alle norske ungdommer som snart står ovenfor spørsmålet om de er motivert eller ikke for Forsvaret? Gi et klapp på skulderen, applauder og motiver de unge.

Forsvaret forvalter verneplikten på vegne av staten. Norge har valgt denne plikten som en av grunnpilarene for vårt forsvar og vår sikkerhet.

Som vi synger i nasjonalsangen vår: «også vi, når det blir krevet».

Dette debattinnlegget ble først publisert i VG.

Powered by Labrador CMS