Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Jeg skal prøve meg på et hopp, men lander på nakken, forteller hun.
Våren 2019 skal Sandra Myrskog Kronberg stå slalåm i Narvik. Hun er tillitsvalgt i Kystvakten – avdelingen er på velferdstur. Som tillitsvalgt er Kronberg med å arrangere turen.
Om ni dager skal hun dimitteres, men hun drømmer om å fortsette i Forsvaret – og aller helst i Kystvakten. Hun elsker å være på båt.
Kronberg brekker både nakke og lårhals. Hun får en skade i ryggmargen og blir lam fra brystet og ned.
– Legen som ser til meg, sier at han er usikker på om jeg kan gå igjen.
Venter på invaliditetsgrad
Sandra Myrskog Kronberg søker om – og får – støtte fra NAV.
Alle vernepliktige inne til tjeneste har en 24-timers yrkesskadedekning fra de møter opp til tjeneste til og med hjemreisen når de blir dimittert. Denne gjelder også på fritiden og under permisjon. Dersom en vernepliktig skader seg i løpet av sin førstegangstjeneste, skal vedkommende få utbetalt et bestemt beløp. Beløpet på yrkesskadedekningen er satt, og vil ikke nødvendigvis dekke alle utgifter, men er ment å dekke oppfølging og behandling av skade.
Utfordringen til Kronberg er at med de skadene hun har, blir det ikke satt invaliditetsgrad før etter to år. Det tar nemlig tid å vurdere hvor omfattende skadene vil bli. Derfor har hun ennå ikke fått erstatning fra denne ordningen. De utgiftene hun har hatt, har hun i stor grad vært nødt til å dekke selv – eller gjennom private forsikringer.
Sosiale utflukter faller utenfor
Våren 2019 søker Sandra Myrskog Kronberg også om støtte fra Statens pensjonskasse.
I tillegg til yrkesskadedekningen, har alle vernepliktige yrkesskadeforsikring. Den skal dekke flere utgifter ved en skade. Den skal også dekke tapt arbeidsinntekt eller tapte studiemuligheter. Den gjelder derimot ikke under hele førstegangstjenesten. Yrkesskadeforsikringslovens paragraf 10 sier at yrkesskadeforsikringen skal dekke skader og sykdommer som arbeidstakere påføres i arbeid, på arbeidssted i arbeidstiden.
Det vil si at i motsetning til yrkesskadedekningen, så gjelder ikke yrkesskadeforsikringen på fritiden og under permisjon.
I yrkesskadeforsikringsloven står det at skader som påføres under sosiale utflukter uten faglig innhold, blir vurdert til å falle utenfor.
Søknaden avslås.
– Statens pensjonskasse argumenterer med at jeg ikke var i arbeid, på arbeidssted i arbeidstiden, sier hun.
Kronberg forklarer at hun ikke bare var deltager på velferdsturen, hun var med på å planlegge og arrangere den. Hun forteller til Soldatnytt at hun følte at hun var på jobb.
– Min oppgave i bakken var å se til at ingen faller utenfor og at aktiviteten foregår forsvarlig, sier hun.
Det bekrefter Kronbergs befal.
– En av oppgavene til tillitsvalgte hos oss er planlegging og koordinering av velferd. Sandra deltok i planleggingen av aktiviteten sammen med undertegnede, sier Robin Meyer.
– Det var forventet at alle skulle delta.
Soldatnytt har spurt Statens pensjonskasse om saken til Sandra Myrskog Kronberg. De vil ikke kommentere den, men skriver i en e-post at soldater kan være dekket under et velferdsarrangement «så lenge vilkårene for yrkesskadeforsikringsloven er oppfylt».
Dette har vernepliktige krav på
* Vernepliktige er som medlemmer av folketrygden dekket av folketrygdens grunnytelser og har yrkesskadefordel etter folketrygdloven § 13-8 til en hver tid.
* Disse fordelene gir blant annet bedre dekning av helseutgifter, pensjonsopptjening og en menerstatning (tort og svie-erstatning). Erstatning utover vurderes opp mot yrkesskadeforsikringsloven eller forsvarsloven og krav behandles og avgjøres av Statens pensjonskasse (SPK).
* Dekningsområdet til yrkesskadeforsikringsloven fremgår av § 10 og skal dekke skader og sykdommer som påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Ytterligere vilkår følger i § 11.
* Erstatningen som kan utbetales etter forsvarsloven §33 er en engangserstatning for medisinsk invaliditet eller død. Vilkårene følger av bestemmelsen og gir erstatning ved 2 prosent medisinsk invaliditet der sykdom/skade har sammenheng med tjenesten, og ved 15 prosent medisinsk invaliditet der sykdom/skade ikke har sammenheng med tjenesten eller skade er påført i fritiden og under permisjon. Krav etter denne ordningen behandles også av SPK.
Kilde: Forsvarets personell- og vernepliktssenter
Vilkårene er at «skaden oppstår i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden og faller inn under yrkesskadeforsikringslovens definisjon av arbeidsulykke eller yrkessykdom».
Sandra Myrskog Kronberg klager avslaget inn til Finansklagenemnda.
Der står saken nå, snart to år etter ulykken.
Ville tegnet egen forsikring
– Som vernepliktig trodde jeg at jeg var forsikret hele tiden. Det stemte ikke. Og sånn kan det ikke være. Når du er tillitsvalgt og er med å arrangere et velferdstilbud, må du også være forsikret.
– Hadde jeg visst at forsikringen ikke gjaldt, ville jeg tegnet egen forsikring. Det var det ingen som opplyste meg om at jeg hverken kunne eller burde.
Hun viser til en dom i høyesterett fra 2014. En mann på jobbseminar pådro seg hodeskader i forbindelse med aking. Han fikk først avslag på søknad om støtte – med samme begrunnelse som Sandra Myrskog Kronberg: At han ikke var «i arbeid». Feil, konkluderte Høyesterett og tildelte mannen yrkesskadeerstatning.
– Statens pensjonskasse mener at velferd ikke er del av tjenesten. Men når du er vernepliktig – og spesielt på båt – er du i tjeneste hele tiden, sier hun.
Sandra Myrskog Kronbergs advokat er Lars Morten Bjørkholt, tidligere generaladvokat i Forsvaret. Han sier til Forsvarets forum at han i sin tid i Forsvaret ikke har sett noen lignende saker.
Tillitsvalgtordningen reagerer
Landstillitsvalgt Anniken Strønen Riise beskriver saken som hårreisende, og sier at Tillitsvalgtordningen kommer til å følge den videre.
Det er sendt en henvendelse fra Forsvaret til Forsvarsdepartementet hvor departementet er bedt om å klargjøre regelverket. Den henvendelsen ble imidlertid sendt for over ett år siden.
– Saken viser at soldatene ikke har den forsikringen de tror de har, sier hun.
– Og vi holder egentlig litt pusten – ulykker som dette kan skje igjen.
Hun forklarer at vernepliktige deltar i et mangfold av aktiviteter.
– At soldater potensielt må stå alene med kostnader dersom de skulle være uheldige, er ikke holdbart, sier hun.
– Vi kaller inn ungdom ved hjelp av plikt. Da er det for dårlig at vi som samfunn ikke stiller opp, når ulykken skjer.
– Det er i førstegangstjenestens natur at soldater deltar på alle deler av tjenesten. Velferdsturer er også en viktig del av tjenesten. Da er det helt naturlig at man er forsikret.
Jon Andresen ved Forsvarets personell- og vernepliktssenter støtter også Kronberg. Han mener at hun var i arbeid da ulykken inntraff. Han kjøper heller ikke argumentet om at det skjedde utenfor arbeidstiden.
– Velferdssoldater bør ha yrkesskadeforsikring når de er på velferdsoppdrag, sier han.
Denne saken gjør at han stiller spørsmål ved om dette stemmer.
– Som tillitsvalgt fungerte Kronberg som velferdssoldat og var med å se at opplegget gikk i orden.
Gir ikke opp
Snart to år etter ulykken, kan Sandra Myrskog Kronberg komme seg rundt ved å bruke krykker. Men hun har fortsatt store problemer og sier at hun verken er i stand til å jobbe eller studere.
– Jeg blir fort sliten og har mye vondt, forteller hun.
Blir det nytt avslag, er hun innstilt på å ta saken til domstolene.
– Dette handler ikke lenger bare om meg. Det handler om alle som er i førstegangstjeneste.
Forsvarets personell- og vernepliktssenter sier til Forsvarets forum at det er forsvarsgrenene som har ansvar for å informere de vernepliktige om hvilke forsikringsordninger de har. Dette skal gjøres under innrykk.