Nyheter:

- Lokalbefolkningen gjorde også et utrolig positivt inntrykk, forteller Marte Boye Haakonsen til Soldatnytt.
- Lokalbefolkningen gjorde også et utrolig positivt inntrykk, forteller Marte Boye Haakonsen til Soldatnytt.

For HV-soldat Marte var det helt nødvendig å få snakke ut om det hun så og opplevde i Gjerdrum

– Det blir så annerledes når man faktisk er der. Da møter du de folkene som er berørt av denne tragedien.

Publisert Sist oppdatert

Marte Boye Haakonsen i HV-02s utrykningseskadron sto vakt på veiposten hvor ambulansene kjørte inn og ut av skredområdet på Ask i Gjerdrum.

Hun var der når de fraktet ut de omkomne. Det gjorde inntrykk.

– Når vi fikk beskjed om at nå kommer båren med barn: Det var bare helt forferdelig, sier hun.

Det gjorde også inntrykk å se lokalbefolkningen på Gjerdrum og kjenne på den fortvilelsen de opplevde på så nært hold.

Les også: Flysoldat Kristin var på juleperm da hun ble sendt til Gjerdrum

– Det var ikke noe jeg var forberedt på, forteller hun til Soldatnytt.

– Det blir så annerledes når man faktisk er der. Da møter du de folkene som er berørt av denne tragedien.

30. desember 2020 ble Gjerdrum rammet av et fatalt jordskred. Syv personer er funnet omkommet, og tre personer er fortsatt savnet.

Heimevernet bidro fra 30. desember 2020., De trakk seg ut av området tirsdag 12. januar 2021. Totalt hadde Forsvaret omtrent 500 personer involvert i hjelpearbeidet.

Forsvarets stressmestringsteam var også i Gjerdrum - for å bistå og være til stede for soldatene. Marte Boye Haakonsen var en av soldatene som benyttet seg av tilbudet fra stressmestringsteamet.

For Marte Boye Haakonsen var samtalene med stressmestringsteamet nødvendige.
For Marte Boye Haakonsen var samtalene med stressmestringsteamet nødvendige.

– Når vi kom dit var det mange berørte som gikk rundt og ropte på hundene sine og spurte hvor langt de kunne gå får å legge ut hundemat, sier Marte Boye Haakonsen.

– Etter hvert var det mennesker som kom til posten vi sto på, for å se restene av husene sine som lå der og se rasstedet. Da fikk alt sammen et ansikt.

Hun forteller at lokalbefolkningen også gjorde et veldig positivt inntrykk på henne. De kom med nybakte kanelboller, kaffe, pizza og varmeelementer til å ha i skoene.

– Det var skikkelig rørende at de i den situasjonen hadde kapasitet til å tenke på oss.

Alle soldatene som bidro i Gjerdrum fikk tilbud om å prate et stressmestringsteam fra Forsvaret.

– Jeg satt igjen med mange sterke inntrykk, så jeg tenkte at det er bedre med en prat for mye enn en for lite.

– Den samme dagen jeg fikk tilbudet, hadde jeg hatt en veldig ubehagelig følelse den natten jeg var på vakt. Så jeg var litt skjelven fortsatt.

Lys på himmelen

Hun forteller at hun var på nattevakt fra midnatt til klokken fire om morgenen.

– Jeg stod der ute alene, det var to som satt i bilen like ved. Så ser jeg plutselig et enormt lysglimt på himmelen, det så ut som et kjempestjerneskudd. Så eksponerte det i en ildkule. Vi fikk jo beskjed om å reportere alt som var litt unormalt så jeg gjorde det, tenkte ikke så mye videre på hva det kunne være. Jeg gikk tilbake på post og da hørte jeg et enormt drønn, som ikke kom fra rasstedet. Det kom fra en annen retning, og da ble jeg skikkelig redd.

– Jeg var sikker på at hele stedet kom til å rase sammen. Etter hvert så fikk vi forklaring fra politiet at det hadde gått et nytt skred i området som man kunne høre, men jeg tenkte at det var litt rart og vi hadde aldri hørt de andre små skredene tidligere. Så fikk jeg svar senere på hva det var, og det var faktisk en meteor. Det forklarte jo alt, med tanke på hvordan lys reiser raskere enn lyd.

Flere andre medier har omtalt meteoren.

– Den var spesielt godt hørbar i Ullensaker, ikke langt fra Gjerdrum og mange var nok bekymret for at det kunne være et nytt skred i emning. Vi undersøkte og kunne da berolige dem med at det «bare» var en meteor som hadde kommet inn i atmosfæren, har Anne Strømmen Lycke, som er administrerende direktør i Norsar, sagt til NRK.

– Når jeg da fikk muligheten til å snakke med stressmestringsteamet dagen etter så syntes jeg det var veldig fint, sier Marte Boye Haakonsen.

– På hvilken måte hjalp det å prate med noen?

Marte Boye Haakonsen sammen med forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Marte Boye Haakonsen sammen med forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

– Å få snakket om den redselen jeg følte, hjalp. De andre jeg var med, ble ikke like redde som meg. Når jeg fortalte hvor redd jeg var, så sa hun: «så fint». For da vet man at man har et fungerende alarmsystem når det skjer et eller annet. Så det var helt normalt. Når jeg gikk tilbake til posten var jeg mye lettere til sinns.

Hun beskriver tilbudet som proft. Hun snakket også med presten i avdelingen.

– Da fikk jeg pratet om alle inntrykkene og det å se bårebilene og alt så nært innpå. Å snakke med noen som var litt utenforstående hjalp.

– Presten sa at kvinner har mye lavere terskel for å benytte seg av sånne tilbud. Det er jo litt synd fordi det er veldig gode tilbud.

– Når jeg kom hjem, var det godt å ikke ha svevende tanker og ubesvarte spørsmål. Det hadde vært helt annerledes å komme hjem uten å snakke med stressmestringsteamet.

– Når man har møtt mennesker som har mistet alt de eier får man ikke helt den samme gleden over det man selv har. Det har roet seg ned litt, men jeg merker når jeg skrur på nyhetene og det kommer et eller annet om det så føler jeg meg veldig trist igjen. Jeg tenker fortsatt på de tre personene som er savnet. De som har mistet familie, barn og barnebarn. Alt sammen har gått veldig inn på meg.

Institutt for militærpsykiatri og stressmestring

  • Personell ved IMPS har støttet militære ledere i deres ivaretakelse av sitt personell. Støtten har variert avhengig av ledernes ønsker og avdelingens behov, og har inkludert lederstøtte, briefer og/eller individuelle samtaler.
  • IMPS har hatt fokus på informasjon om normale reaksjoner på belastende hendelser.
  • Utover støtten under selve katastrofen, har militært personell et etablert tilbud om samtaler med helsepersonell (spesialister) fra IMPS med spisskompetanse i belastningsrelaterte psykiske plager.
HV-02 takkes av etter oppdraget i Gjerdrum.
HV-02 takkes av etter oppdraget i Gjerdrum.

Stressmestringsteamet

– Uansett om man er profesjonell og har erfaring med risikofulle oppdrag, gjør det inntrykk å jobbe med en slik katastrofe hvor medmennesker lider en så tragisk skjebne, sier Tore Tveitstul som er Sjef IMPS Institutt for militærpsykiatri og stressmestring.

Han forteller at støtten stressmestringsteamet ga varierte avhengig av ledernes ønsker og avdelingens behov, og inkluderte lederstøtte, brifer og individuelle samtaler.

– Vi har også informert om normale reaksjoner på belastende hendelser, sier han.

– Dette er en del av den vanlige praksisen også i forbindelse med støtten til militære avdelinger under utenlandsoperasjoner. Det kan bidra til innsikt, forutsigbarhet og trygghet.

Mestersersjant Nils Roar Saxlund.
Mestersersjant Nils Roar Saxlund.

Utover støtten under selve katastrofen, har militært personell tilbud om samtaler med spesialister fra IMPS. Dette tillbudet er et supplement til det sivile helsevesenets ordinære tilbud, forklarer Tore Tveitstul.

Nils Roar Saxlund som er mestersersjanten i IMPS har bidratt med gruppesamtaler, normalisering av reaksjoner og støttet ledere i forbindelse med debriefing i grupper på Gjerdrum.I etterkant har de hatt enkelt samtaler med alle de som bidro fra HVS ingeniør., Strkp1, Pingkp 3 og Ingkp5.

– Norske soldater i utenlandsoperasjoner kan oppleve å være i livsfare, være vitne til groteske hendelser og komme i etiske vanskelige situasjoner. Mye av det samme gjelder for denne forferdelige skredkatastrofen, sier Saxlund.

– Den innebærer arbeid i risikoområde, sterke inntrykk som funn av knuste hjem, barneklær og familiebilder, samt kunnskap om at mennesker er i ekstrem fare men med begrensede muligheter til å hjelpe dem raskt.

– Det kan være krevende og gjøre deg stresset.

– Selv om det naturligvis finnes mange forskjeller mellom naturkatastrofer og krig, kan man oppleve mange av de samme stress symptomene og reaksjonene under og i etterkant.

Vårt hovedfokus er å informere om normale reaksjoner, støtte og være tilgjengelig for senere oppfølgning ved ønske om det. Vi forsøker også å fange opp om noen sitter igjen med en følelse av å ha sviktet. Dette kan eventuelt gi tanker om skyld og skamfølelse, som kan medføre grubling og søvnvansker. En slik utvikling kan gjøre det vanskelig å legge hendelsen bak seg og forlenge perioden med psykisk ubehag.

Det å forstå at det er normalt å reagere på unormale hendelser er viktig.

Les ogås: Heimevernet trekker seg ut etter 14 dagers innsats i Gjerdrum

Mennesker reagerer forskjellig

Hva slags type reaksjoner er det man får i en slik situasjon?

- Mennesker reagerer forskjellig i ulike kritiske situasjoner, blant annet ut ifra hva de har erfart tidligere og hvordan de har mestret. Selv om mange har vært tilstede ved den samme hendelsen på Gjerdrum, oppleves situasjonen ulik fra forskjellige «vinkler». Det er hvordan situasjonen oppleves som betyr noe for hvordan du reagerer.

Han forklarer at vanlige reaksjoner kan være tristhet, slitenhet, skvettenhet, rastløshet, irritabilitet, søvnvansker, frykt og uvirkelighetsfølelse.

Skredområdet gjorde sterkt inntrykk også på HV-soldatene som passet på det.
Skredområdet gjorde sterkt inntrykk også på HV-soldatene som passet på det.

– Det er ikke farlig å ha stressymptomer, og vi er mest opptatt av å høre hvordan de har det, bekrefte normalitet, forsøke å fange opp og avhjelpe eventuelle tanker om skyld og skamfølelse, og etablere en kontakt slik at terskelen blir lavere for å ta kontakt senere. hvis de har behov for det. Vi vil også følge opp dette personellet i etterkant.

Han forteller at de ble bedt om å dra til Gjerdrum for å ivareta det militære personellet. Han mener at det beste for dem er å komme inn som et ledd i en planlagt støtte. Det viktigste er at det passer i oppdragsløsningen.

– Dette er også grunnen til at vi ved utenlandsoperasjoner følger en avdeling før – under – og etter deployeringen. Dette er en del av den forventede operasjonssyklusen og en del av «business as usual».

Dermed unngår man utfordringer med stigmatisering og sykeliggjøring, når det kommer en gjeng med psykologer og skal snakke med soldater.

– Hvor viktig er det å få hjelp?

– Vi er opptatt av at den militære lederen har ansvaret for ivaretakelse av sitt personell, og at vi støtter. For noen kan vår støtte være viktig.

– Det er viktig å ikke måtte gå alene og gruble over inntrykk og alvorlige hendelser en har sett eller opplevd. Det å snakke ut om hva en har opplevd og føler, ufarliggjør hendelsene noe, i tillegg til at noen andre er med å bære de for en. Det å snakke med noen en har tillit til er et steg mot normalisering.

- For høye stressymptomer over tid er negativt for fysisk og psykisk helse, og kan blant annet føre til angst eller depresjon, det er derfor det er lurt å åpne opp og snakke om vanskelige ting tidlig. – Ingen kan bære mer enn det er plass til i ryggsekken. Det er lurt å identifisere utfordringer, for så å sortere og løse de, da blir ryggsekken litt lettere.

Til orientering: HV-soldat Marte Boye Haakonsen har tidligere jobbet som journalist i Forsvarets forum - i tidsrommet 2013 til 2014.