– Ukraina har all rett til å bruke sine våpen på russisk jord

– For det første så bruker jo Russland russiske våpen på ukrainsk jord, det er utgangspunktet. Så Ukraina har all rett til å bruke sine våpen på russisk jord. Det er Ukraina som er angrepet. Så det er ikke noe folkerettslig eller på annet vis noe som hindrer Ukraina fra å gjøre det, sier Eirik Kristoffersen.

Han er intervjuet i Forsvarets forums podkast, der han blant annet kommenterer den siste utviklingen i krigen i Ukraina.

Ukraina har angrepet en rekke mål i Russland i løpet av våren, blant annet oljeraffinerier og militære flystasjoner. Men de fleste som donerer våpen til Ukraina, har så langt bedt Ukraina la være å bruke dem på russisk territorium.

I et intervju med det britiske magasinet The Economist oppfordrer Natos generalsekretær Jens Stoltenberg  medlemslandene til å oppheve noen av restriksjonene på bruk av donerte våpen. Kristoffersen mener det vil gi Ukraina større spillerom.

– Det gir Ukraina en større handlefrihet til å kunne ta ut for eksempel forsyninger, ammunisjonslager og styrkeoppbygging, før de kommer inn i Ukraina. Og det har Ukraina muligheten til hvis de får opphevet disse restriksjonene, og i sin fulle rett til å gjøre, sier han i podkasten. 

– Tror du at det vil skje? At de får lov til å bruke de donerte våpnene sine i Russland? 

– Nå skal ikke jeg spå hva forskjellige nasjoner bestemmer om sine våpendonasjoner, men både USA og Storbritannia har jo sagt at Ukraina er i sin fulle rett til å bruke våpen også mot mål på russisk jord. Så det er jeg temmelig sikker på kommer til å skje.

Spår langvarig krig

I et intervju med Klassekampen i fjor vinter, sa Kristoffersen at han ikke så noen kortsiktig militær løsning på konflikten. Nå frykter han at krigen kan vare i tiår.

– Jeg står ved det jeg har sagt. Det er en innsats som vi, som er i fredelige Norge og andre land, må stå i lenge. Vi må støtte Ukraina til Ukraina har vunnet tilbake igjen sitt rettmessige territorium, og det kommer til å ta tid. Det er snakk om mange år. Jeg snakker ikke om 2026 eller 2027,  jeg snakker om enda lengre tid. Vi vet at vi har vært i operasjoner i utlandet før som har vart i tiår. Det er ikke usannsynlig at krigen pågår veldig lenge før Ukraina har fått tilbake et fritt og selvstendig Ukraina, sier Kristoffersen. 

– Men du har fortsatt tro på at det blir et fritt og selvstendig Ukraina? 

– Ja, jeg er tilbake igjen til at dette er et stort feilgrep. For det første så er det verdens største land som har angrepet et naboland. Det kan ikke aksepteres. Så rent moralsk så er det ikke noe alternativ til at Ukraina får tilbake igjen sitt territorium. Det andre er at det her går utover Russland. De har tapt så mange soldater, de har tapt så mye materiell. De blir mer og mer isolert. Folk kommer hjem skadd, drept. 

Les også:

Spesialsoldater om Afghanistan-operasjon: – Det var textbook

– Og det er en stor belastning for Russland, som også kommer til å slå ut økonomisk på det russiske samfunnet. For å opprettholde en sånn krigsøkonomi som de har nå, er ikke fornuftig over tid. Det går utover det russiske folket. Det går utover mange deler av det russiske samfunnet. Og det er vanskelig for meg å se for meg hvordan Putin skal komme ut av det her på en fornuftig måte. For Ukraina kommer ikke til å gi seg.

– Enorme tap

I fjor sommer satte Ukraina i gang en motoffensiv mot den russiske invasjonen, men tok tilbake lite av territoriet som Russland okkuperer. Kristoffersen tror det skyldes at russerne forberedte seg godt og bygde opp solide forsvarslinjer i flere lag.

– I tillegg vil jeg si at mange av vestlige observatører og såkalte militæreksperter tror jeg overvurderte kapasiteten til det utstyret som var gitt, sett opp mot situasjonen som faktisk var på bakken, sier forsvarssjefen.

I løpet av våren har russiske styrker rykket frem enkelte steder langs frontlinjen. Kristoffersen har hatt samtaler med ukrainske offiserer, som forteller ham at Ukraina egentlig holder linjen.

– De slåss defensivt, de prøver å hindre russisk fremrykning og samtidig genererer de nye styrker, som vi kaller det. De utvikler sine egne styrker for å kunne slå tilbake igjen. Så forsvarsviljen i Ukraina er fortsatt veldig stor, og de har tenkt å ta tilbake igjen Ukraina sånn som det var før 2014.

– Det har kommet rapporter om at Russland rykker frem noe. Hvor alvorlig er det? 

– Det er veldig alvorlig at Russland har angrepet Ukraina i utgangspunktet. Så at de også nå har fremgang, selv om den er liten, langs fronten, er bekymringsfullt. Samtidig så koster det Russland veldig mye.

For at Ukraina skal lykkes, mener Kristoffersen at Ukraina må gå til asymetriske angrep.

– Altså angrep bak fiendens linje. Det bør inneholde en strategi for å angripe i det maritime, i lufta, over land. Og det bør inneholde en strategi som sier hvordan man skal etterforsyne og holde denne krigen i gang over lang tid, både på personell, økonomi, materiellsida. Og ikke minst hvordan man skal ta i bruk de erfaringene som blir gjort og raskest mulig omsette dem, sier forsvarssjefen.