– Operasjonen var textbook.

– Det vi visste om målet var at det var en person som var leder, og som beveget seg mellom forskjellige områder, og på forskjellige steder, med telefoner og bevegelse tilknyttet til det.

I et hus i en landsby nede i dalen skulle en gruppe Taliban-soldater samles, og en viktig leder skulle overnatte, ifølge etterretningen nordmennene hadde tilgjengelig.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sitter på kontoret sitt i Myntgata i Oslo. Det er langt til Afghanistan, der Kristoffersen tjenestegjorde som spesialsoldat i flere perioder. I september 2007 befant han seg i Tagab-dalen utenfor Kabul i Afghanistan.

Han har fortalt historien før, i intervjuer og i sin egen bok Jegerånden. Om hvordan han og rundt tretti andre norske spesialsoldater tok seg gjennom en Taliban-befestet landsby og inn i et hus fylt av krigere. Der pågrep de en person Kristoffersen omtaler som Taliban-leder i sin bok. Vedkommende ble samme natt overlatt til den afghanske sikkerhetstjenesten. Etter det fikk ikke Kristoffersen vite noe mer om hva som skjedde med vedkommende.

I en serie artikler skriver VG at Kristoffersen og hans menn pågrep feil person under aksjonen i Tagab-dalen. I stedet for en viktig Taliban-leder, tok de norske spesialsoldatene en mindre viktig person til fange. Vedkommende ble løslatt av afghanske sikkerhetsstyrker etter noen uker i fangenskap.

«Det var én leder mindre igjen i dalen», skriver Kristoffersen i Jegerånden om resultatet av operasjonen.

«Det var aldri noen Taliban-leder som ble tatt til fange», skriver VG.

Avisen har snakket med flere kilder som sier at det var kjent blant flere at målet for Kristoffersens operasjon ikke ble tatt til fange. Nordmennene hadde med andre ord tatt feil person.

Nå reagerer flere som deltok i operasjonen på VGs fremstilling av historien.

Hemmelige krigslogger

– Det som irriterer med VG-sakene, er at de prøver å fremstille som at noen har gjort noe galt her. Men nei, det er ingen som har gjort noe galt her. Dette var textbook. Operasjonen gikk helt som planlagt og det var en godt gjennomført operasjon, sier en annen soldat som deltok i operasjonen.

Han ønsker ikke navnet sitt på trykk, men Forsvarets forum kjenner identiteten hans.

– Jeg syns jo at vinklingen og konteksten kunne vært gjort mye bedre med å forklare situasjonen i dalen. Hvilken risiko man tok for å gjøre det? Hvordan ville risikoen for sivile tap vært om man hadde gjennomført operasjonen på en annen måte? sier Lars Benjamin Vold, en annen soldat som deltok i operasjonen sammen med Kristoffersen.

– Og så er det nok mye i VGs dekning som bare er helt vanlige fakta, som er allment kjent. Hvor det fremstilles som at det er noe sensasjonelt, fortsetter han.

Deltakerne i operasjonen mener at det er vanskelig å slå fast at gal person ble pågrepet i et land der krigsherrene kunne bruke dekknavn og skjulte identiteter, der det ikke fantes et folkeregister og der skyldige kunne kjøpe seg fri om de hadde nok penger og de rette kontaktene.

VG baserer seg på hemmeligstemplede amerikanske krigslogger fra Afghanistan, som senere er lekket til Wikileaks og offentliggjort. Ifølge loggene ble den pågrepne identifisert som en annen enn personen som skulle pågripes i operasjonen.

Personen Kristoffersen skulle ta var en lokal Taliban-leder med navn Qari Nejat. I de amerikanske krigsloggene står det at mannen «basert på medisinske undersøkelser og andre faktorer ikke var Qari Nejat».

Til de norske soldatene oppga fangen navnet Mohammad Naseem. Det samme fortalte han i avhør med den afghanske sikkerhetstjenesten. Han hevdet å være murer, som var i huset for å utføre en jobb. Videre står det i loggen at vedkommende kan ha vært involvert i våpensmugling, men trolig ikke i angrep på koalisjonsstyrker eller Afghanistans væpnede styrker.

Krigskorset

I ettertid fikk Kristoffersen Krigskorset med sverd for sin innsats i Afghanistan. Det er den høyeste utmerkelsen Norge gir for innsats i krig. Operasjonen i Tagab-dalen ble i innstillingen fremhevet som én av årsakene til tildelingen. I tillegg ble en annen operasjon trukket frem, samt at han la til rette for «et effektivt og utstrakt samarbeid om å gjennomføre vitale operasjoner i Kabul-regionen».

– Det er usikkert om vi ville ha innstilt på medalje om vi hadde visst dette, sier tidligere generaladvokat Arne Willy Dahl, som satt i Forsvarssjefens dekorasjonsråd da innstillingen om Kristoffersen ble skrevet.

Han tror ikke nominasjonen ville kommet til dekorasjonsrådet om Forsvaret visste at feil person var pågrepet i operasjonen.

– Saken ville ikke kommet til oss i det hele tatt. Som gjennomføring betraktet, vil jeg si at dekorasjonen var vel fortjent, utdyper han.

Flere av de norske soldatene som var i Afghanistan mener at VGs dekning antyder at Kristoffersen ikke gjorde seg fortjent til medaljen. En av dem er Kristoffersens sjef i Afghanistan, nå pensjonert generalmajor Torgeir Gråtrud.

– Basert på det vi hadde av informasjon, oppdraget vi fikk av ISAF og den solide og utradisjonelle måten operasjonen ble gjennomført på, så mener jeg vi tok den personen vi hadde beslutningsgrunnlag for å pågripe. Skulle det være slik at dette ikke var hovedaktøren i Tagab, er dette av mindre betydning, sier han til Forsvarets forum.

– For alt han bidro med, også med svært god ledelse ved en rekke andre operasjoner, fortjente han absolutt en medalje, legger han til.

«Vemork 2»

Gråtrud sier at han aldri fikk vite at den pågrepne personen var feil person. Han så heller aldri krigsloggene som Wikileaks senere offentliggjorde.

– Den type logger kan jeg ikke huske å ha sett i Afghanistan. Graderte amerikanske krigslogger ble ikke delt med oss eller andre deltakende nasjoner i ISAF, men var kun for amerikanerne, sier han.

Pensjonert generalmajor Johan Brun ledet Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd da Kristoffersen ble innstilt til Krigskorset med sverd. Han er full av beundring for hvordan Kristoffersen utførte operasjonen.

– Da dekorasjonsrådet satte seg ned for å vurdere innstillingen på Kristoffersen, sa jeg til de andre «jeg vil nesten kalle dette Vemork 2», sier han.

Vemork er en referanse til tungtvannsaksjonen på Rjukan under 2. verdenskrig.

– Eirik Kristoffersen gjorde nøyaktig det han hadde fått i oppdrag. De tok ikke livet av fangen, de tok ham til fange. Det er for meg en større bragd. Kristoffersen gjorde det han skulle og ble dekorert for det han gjorde, sier Brun.

Han ville gitt samme anbefaling om tildeling dersom det sto i innstillingen at feil person ble pågrepet i Tagab-dalen.

– Betyr ingenting

Brun leverte sin innstilling til daværende forsvarssjef Harald Sunde. Sunde understreker at det bare er spekulasjoner, men at han nok ville tatt med en merknad i innstillingen han sendte videre til Forsvarsdepartementet dersom han visste at feil mann ble tatt i operasjonen.

Sunde mener derimot ikke at det har noe å si for utførelsen av oppdraget.

– Bakgrunnen for at man gjennomførte spesialoperasjoner i de områdene, var at det hadde vært en rekke alvorlige terrorangrep i Kabul. Sikkerhetssituasjonen i Kabul ble betraktelig bedret etter disse operasjonene. Det overordnede målet ble som ønsket, sier han.

Sunde legger til at begrunnelsen for tildelingen handlet om mer enn denne ene operasjonen. I innstillingen vises det til Kristoffersens ekstraordinære mot og fremragende ledelse.

– VG laget en sak der man beskriver dette som et hodejegeri, der man skal ta enkeltpersoner. Dette er bare én brikke av mange. Det fremstilles som at det er hele bakgrunnen for tildelingen, sier Sunde.

Selv sier Kristoffersen at VGs saker ikke betyr noe for hans verdsettelse av Krigskorset.

– Nei, det betyr ingenting hvordan VG fremstiller det. Jeg vet nøyaktig hva vi gjorde i Afghanistan i 2007. Jeg vet nøyaktig hvor vanskelig den operasjonen var. Jeg vet også hvor presist spesialsoldatene opptrådte og de truslene vi sto overfor, sier han.

VG avviser at dekningen reiser tvil om Kristoffersens dekorasjon.

– VG har aldri stilt spørsmål ved hvorvidt tildelingen av Krigskorset til Kristoffersen var fortjent eller ikke. Journalistikken har tatt utgangspunkt i at fortellingen i offentligheten rundt operasjonen Kristoffersen ledet, ikke har vært riktig, skriver nyhetsredaktør i VG Tora Bakke Håndlykken i en e-post til Forsvarets forum.

Kom brått på

Sammen med et trettitalls andre spesialsoldater, ble Kristoffersen fløyet med helikopter til fjellsiden over Tagab-dalen. For å kunne slå til om natten, måtte de være klare før den siste bekreftelsen på at målet – en Taliban-leder – var på plass.

– Jeg husker ikke akkurat tidspunktet, men la oss si at det var klokka elleve på kvelden. Hvis ikke vi hadde fått bekreftet at han var på plass i det bygget da, så ville vi avbryte og trekke oss tilbake, sier forsvarssjefen.

– Da klokka nærmet seg det avtalte tidspunktet, hadde vi ikke fått bekreftet at den personen var på plass. Jeg husker veldig godt den samtalen med folkene rundt meg, der vi sa at «kan vi gi dem litt mer tid, eller må vi avbryte nå?»

Det var en klar natt, og soldatene bestemte seg for å vente en time til. Så kom bekreftelsen på at målet var i bygget.

Mens Kristoffersen ledet operasjonen fra fjellsiden, tok resten av gruppen seg nedover mot dalen. De kom seg usett over veien, fulgte et uttørket elveleie og kom frem til det utpekte bygget. Vel fremme ved målet, satte de sprengladninger på to dører til compounden, og sprengte dem åpne.

– Vi kom veldig brått på dem fordi vi gjennomførte operasjonen på den måten vi gjorde, fordi de som var i huset sov. Og det tok ikke så mange sekundene fra de to dørene ble sprengt, og vi var inne, forteller Vold.

Han hadde ansvar for sambandet under operasjonen. Mennene i huset ble stripset på hender og føtter. Deretter ble de fotografert, og bildene sendt til etterretningen for identifisering. Det var Vold som sendte bildene til verifisering.

– Jeg var operatør i en spesialstyrkepatrulje, så det var min rolle. Jeg var med som operatør. Jeg hadde også rollen som sambandsmann. Så jeg var også den som sendte disse famøse bildene av disse krigerne. Det var helt åpenbart at de var opprørskrigere, sier Vold. 

Bildene viser fem menn som sitter på gulvet med bena i kors. Soldatene har plassert nummerskilt på brystene deres. Beskjeden tilbake fra etterretningen var at nummer to var rett person.

Vedkommende ble fraktet ut av huset, til et avtalt møtepunkt, der han ble overlevert til en mobil patrulje som fraktet ham ut av dalen. Deretter ble han overlevert til de afghanske sikkerhetsstyrkene. De norske soldatene gikk tilbake opp i fjellsiden, der Kristoffersen ventet, før de gikk lengre inn i fjellet og ble hentet av helikopter.

– Tok den som ble pekt ut

Selv om den pågrepne ikke ble identifisert som Qari Nejat, mener Kristoffersen likevel ikke at feil person ble tatt.

– Vi tok en person som både etterretningen på forhånd – og til og med da vi var på målet – pekte ut som den vi skulle arrestere. Sånn sett så tok vi en person som var rett å ta. Og det var det som var hensikten med operasjonen, å pågripe en leder i Tagab-dalen, sier han til Forsvarets forum.

– Men basert på informasjon som har kommet frem i ettertid, har du da visst at dere tok feil person? 

– Det vet du jo ikke. Det vi vet, er at vi tok den personen som etterretningen pekte ut, og i en ganske risikabel operasjon. Hva som skjedde med den personen, det vet jeg ikke.

– Så du kan ikke si at det er feil person som er tatt?

– Vi tok jo akkurat den personen som ble pekt ut at vi skulle ta, så jeg er ikke med på det premisset. 

– Men kan det ha blitt pekt ut feil person?

– Helt opplagt. Hele Afghanistan-krigen har jo vist at det ble gjort feil både på strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Så det er en ting en kan vurdere 17 år etterpå, hvordan det gikk der egentlig. Men det forandrer jo ikke at den operasjonen vi gjennomførte, pågrep den personen som ble pekt ut. 

Selv om personen som ble pågrepet ikke ble identifisert som Qari Nejat av amerikanerne, mener Kristoffersen at det er vanskelig å slå fast med sikkerhet hvem som ble tatt til fange den natten i Tagab-dalen.

– Hvem var Mohammad Naseem egentlig? Det vet vi ikke. Jeg har hørt at han var alt fra en Taliban-leder som ble utpekt under operasjonen, til at han har vært smugler, murer, musiker, og nå sist at han drev en klesbutikk, sier han.

VG viser til at Forsvaret på forhånd visste hvem som var mål for operasjonen, og at det tidlig ble avgjort at den pågrepne ikke var samme person.

– Grunnlaget for å skrive at feil person ble pågrepet er at målet for operasjonen var Taliban-lederen Qari Nejat, noe Forsvaret selv har bekreftet. Allerede dagen etter slo amerikanske styrker fast at det ikke var han som ble pågrepet i operasjonen, skriver nyhetsredaktør Håndlykken til Forsvarets forum. 

– Jaktet på et spøkelse

I 2009 intervjuet Dagbladet en afghaner ved navn Mohammad Naseem. Han fortalte avisen at han ble arrestert av norske spesialstyrker 17. september 2007, samme dag Kristoffersen utførte operasjonen i Tagab-dalen. Han fortalte Dagbladet at han ville saksøke Norge for å få erstatning.

Ifølge Naseem overleverte nordmennene ham til afghanske styrker. I intervjuet hevdet han å ha blitt slått, plassert i en celle med lyset på døgnet rundt og siktet på med våpen i fangenskap. Etter rundt 20 dager ble han løslatt. 

– Du tenkte ikke at det var samme person som dere hadde arrestert?

– Jeg tenkte at det kunne være det. At det kunne være det, ja. For man pågrep jo også andre personer. Jeg gikk ikke inn i den historien og prøvde å finne ut hvem den personen var. Det var på en måte historie, sier Kristoffersen.

Både Qari Nejat og Mohammad Naseem døde i årene etter operasjonen i Tagab-dalen. VG skriver at Naseem flyttet til en by nord i Afghanistan, der han drev en klesbutikk. Senere flyttet han sørover igjen. I 2010 ble han drept, ifølge kilder VG har snakket med.

Qari Nejat ble ifølge VG drept i et droneangrep i august 2008.

Ingen tvil

I likhet med Kristoffersen, understreker Lars Benjamin Vold at situasjonen i Afghanistan gjorde det vanskelig å fastslå identiteten til den pågrepne.

– Men dere visste hvilken person dere skulle ta? 

– Ja da, det visste man. Men igjen, dette er jo en kompleksitet i dette. I den forstand at på veldig mange av disse operasjonene jakter man jo etter én person. Man har kanskje et navn. Eller man har kanskje ikke et navn, men et kallenavn. Eller man har annen type informasjon om den personen. Så man jakter jo på en måte et spøkelse.

– Så identitet er ikke like lett å avgjøre i Afghanistan? I hvert fall ikke med talibanere? 

– Det er umulig å avgjøre. For der finnes det ikke noe sentralt register på identitet. Så dette var en kjent problemstilling for veldig mange av denne typen operasjoner.

– På hvilket tidspunkt fikk du vite at det kanskje var en person med et annet navn eller annen identitet? At det kunne være noe annet enn den personen dere pågrep?

– Det var år etterpå.

Vold var ikke i tvil om at personen var Taliban-kriger da han ble pågrepet.

– De mennene der, de var bevæpnet. Altså, det var krigere. I mitt sinn var det ikke noen tvil om at de var det. At de var tungt bevæpna, og at de var krigere, det mener jeg det er ingen tvil om i det hele tatt, sier han.

Dro hjem

Koalisjonsstyrkene i Afghanistan hadde en liste over personer som man ville ta. Dersom en person på lista ble drept eller arrestert, skulle vedkommende fjernes fra lista. Etter operasjonen i Tagab-dalen, ble ikke Nejat fjernet fra lista.

Vold sier at han aldri ble klar over dette.

– Var det vanlig når dere utførte operasjoner at du visste om man ble tatt av lista eller ikke? 

– Nei, det fikk jeg aldri vite. Vi dro hjem i 2007. Vi var ikke tilbake før i 2008. Jeg tror ingen stilte det spørsmålet.

Kristoffersen åpner et skap på kontoret sitt og henter frem en rekke medaljer. Blant dem er Krigskorset med sverd. Dekorasjonen ble innført under 2. verdenskrig, for å hedre dem som utmerket seg spesielt i kamp for Norge. I 2011 ble de første krigskorsene delt ut for innsats etter 2. verdenskrig. Kristoffersen fikk sin medalje samme år.

17 år etter at han lå i fjellsiden over Tagab-dalen er Kristoffersen fortsatt ikke 100 prosent sikker på hvem som ble pågrepet den natten.

– Jeg vet ikke om den personen vi pågrep faktisk var en leder eller ikke. Jeg vet ikke grunnen til at han ble satt fri. Jeg vet ikke hva som skjedde med ham senere. De tingene vet jeg ikke. Så jeg stoler hundre prosent på at vi faktisk gjorde det vi skulle.

Les også:

Bildet av Bin-Laden