VIKTIG DAG: En ny del av pensjonen skal diskuteres blant regjeringen og arbeidstakerorganisasjoner. Utfallet kan ha mye å si.Foto: Hedvig Idås, Forsvarets forum
Stor frykt før skjebnesamtaler om pensjon: – Kommer til å ta fyr
Tillitsvalgte sparer ikke på kruttet før en viktig del av pensjonen skal avgjøres. Nå er det reell frykt for at enda flere takker for seg i Forsvaret.
1. oktober finner samtalene mellom regjeringen og arbeidstakerorganisasjoner om pensjonsavkortning for ansatte i Forsvaret som tar sivil jobb etter militær karriere sted.
Regjeringens forslag om en inntektsgrense på 1G (124.028 kroner) ved siden av pensjon ble møtt med motstand, og det diskuteres en økning til 3G (371.084 kroner).
En inntektsgrense på 3G vil medføre økte utgifter for staten på 86,7 millioner kroner, en sum Torbjørn Bongo fra Norges offiser- og spesialforbund anser som lav.
Konsekvensene av ikke å imøtekomme kravene kan føre til at mange ansatte truer med å slutte, noe som vil kreve høyere lønninger og øke statens utgifter ytterligere.
Oppsummeringen er generert av kunstig intelligens, men gjennomlest av en journalist.
1. oktober er datoen for samtalene mellom regjeringen og arbeidstakerorganisasjoner for å avklare noe som har stor betydning for ansatte i Forsvaret.
Annonse
Det sentrale punktet handler om avkortning av pensjon for de som tar en sivil jobb etter at forsvarskarrieren er over når man har nådd særaldersgrensen på 60 år.
– Diskusjonen er ikke om det skal være en avkortning, men hva som blir grensa, sier leder av Norges offiser- og spesialistforbund Torbjørn Bongo.
– Frykter for konsekvensene
Ved pensjon i Forsvaret mottar man rundt 66 prosent av lønnen, mens vanlige statsansatte som jobber til normal pensjonsaldersgrense mottar full lønn før de trer av.
I forrige forhandlingsrunde i fjor høst foreslo regjeringen en begrensing på inntekt i tillegg til pensjon på 1G, som tilsvarer 124.028 kroner. Det ble dårlig mottatt.
– Får vi gjennomslag for å komme opp på 3G, vil 90 prosent være fornøyd og kunne leve med det, sier Bongo.
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
3G i Norge tilsvarer 371.084 kroner per 1. mai 2024. En inntektsgrense på 3G vil koste 86,7 millioner kroner i økte utgifter for staten sammenlignet med 1G. «En fantastisk lav sum», kommenterer Bongo.
Utfallet blir derfor veldig viktig, spesielt i en tid der Forsvaret trenger enda flere ansatte i den planlagte opptrappingen.
– Gir ikke regjeringen oss noe, vil mange true med å slutte. Da vil det kreves mer lønn, og da blir kostnaden mye høyere.
– Vi frykter for hva konsekvensene kan bli, sier Bongo.
SPENTE TIDER: Sjef i NOF, Torbjørn Bongo, spår at mange vil slutte om samtalene ender dårlig for de ansatte.Foto: Anette Ask, Forsvaret
Ansatte er provoserte
Samme inntrykk sitter også NOF-representanter lengre nede i systemet med. Hovedtillitsvalgt for utenlandsansatte, Oddbjørn Erichsen, kan ikke understreke viktigheten av samtalene nok.
– Det er noe av det viktigste som skjer med tanke på å beholde personell i Forsvaret, slår han fast.
– Ansatte som har stått på for konge og fedreland ender opp med en pensjon
man knapt kan leve av og blir pensjonstapere.
Ettersom forslaget til staten på 1G utgjør kun 120.000 kroner, skal en ikke jobbe mye for det sivile før pensjonen svekkes.
– De tar pensjonen vi rettmessig har tjent opp, som gjør at en jobb i realiteten blir gratis. Dette provoserer medlemmene betydelig og gjør folk forbannet, sier Erichsen.
Blir det negativt utfall, mener Erichsen at de må kvitte seg med alle særavtaler.
– Det kommer til å ta fyr uten en god
løsning.
– Blir bråk
Han peker på at det mangler 2000 ansatte, mens Forsvaret skal i tråd med langtidsplanen ha 4000 nye ansatte. Røft utregnet trengs det derfor 6000 nye hoder.
– Hvordan fanken skal vi gjøre det i så fall? Det henger ikke på greip og kommer til å bli bråk. Hvis løsningen blir dårlig, kommer Forsvaret til å miste kompetanse og personell.
Erichsen forteller at mange er spente på hva utfallet blir.
– Mange sitter på
gjerdet. Blir det slik vi tror, vil folk finne seg noe annet å gjøre.
Med den nye pensjonsreformen er mulighetene for å både motta full pensjon og jobbe sivilt på fulltid etter forsvarskarrieren borte.
REPRESENTANT: Hovedtillitsvalgt utland i NOF, Oddbjørn Erichsen.Foto: NOF
– Folk er slitne
Hovedtillitsvalgt for Luftforforsvaret i NOF, Stian Rasmussen, hører snakk om pensjon blant ansatte i forsvaret stadig vekk.
– Alle snakker om det, enten det er på treningsrommet eller kafeer. Folk føler seg sveket, sier Rasmussen.
Bare minutter før han snakket med Forsvarets forum, møter han en major på en fotballtrening som er oppgitt over pensjonsutsiktene.
HOVEDTILLITSVALGT: Stian Rasmussen for Luftforsvaret.Foto: NOF
«Faen, jeg tror jeg må slutte», ble han fortalt.
Rasmussen fortviler over «limbodansen» som har vart i en årrekke, hvor det har vært vanskelig å forutse hva pensjonen blir.
En potensiell løsning kan være å fjerne særaldersgrensa, slik at ansatte i Forsvaret må stå like lenge i arbeid som resten av samfunnet. Men mange i operative stillinger har jobbet mer enn 37,5 timer i uka.
– Folk er slitne. Skal man ha en hundefører på 65 år som driver med søk på natta? Luftvernartillerister på 63 med skavanker etter et langt liv? Hvordan blir kampkraften vår om 20 år om man fjerner særaldersgrensa? Det krever litt årvåkenhet og yngre folk. Dette kan gi problemer for Forsvaret.
Lave forventinger
– Folk har fått så mange dårlige nyheter, og blitt skuffet så mange ganger. Ingen regner med gode nyheter denne gangen heller, sier Rasmussen om de ansattes forventninger.
– Hva vil du være tilfreds med?
– Vi må fortsatt ha særaldersgrensa, men de som ønsker å bli kan søke om det. Jeg syns folk kan kunne jobbe inn igjen 100 prosent av lønna de hadde. Med 66 prosent pensjon, så kan man da jobbe 34 prosent, sier Rasmussen.
