Nyheter:

Regjeringen satser ikke nok på å oppbemanning av Forsvaret, mener Anniken Huitfeldt. Her ser besetningsmedlemmer om bord KNM Maud.
Regjeringen satser ikke nok på å oppbemanning av Forsvaret, mener Anniken Huitfeldt. Her ser besetningsmedlemmer om bord KNM Maud.

Budsjettet: For dårlig på bemanning og frykter kostnadssprekk

Kampflyprosjektet kan ramme Forsvaret hardt, frykter politikere.

Publisert Sist oppdatert

– Forsvaret trenger flere folk. Ifølge forsvarssjefen er økt bemanning det viktigste enkelttiltaket for å øke Norges forsvarsevne. Likevel setter høyreregjeringen bare av 79 millioner kroner til økt bemanning i 2021.

Det skriver Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt i en e-post til Forsvarets forum.

– Vi trenger langt flere ansatte og vernepliktige ute i Forsvarets operative avdelinger. Da øker vi Forsvarets utholdenhet og reaksjonsevne – og vi styrker forsvarsevnen raskt, ikke om fire eller åtte år.

Les også: Forsvarsbudsjettet de siste 20 årene i grafer

Hun peker på at Forsvaret nå har en stor mulighet til å ansette kvalifisert personell hvis regjeringen legger opp til det:

– Utfordrende tider i maritim sektor gjør at Sjøforsvaret nå opplever at kvalifisert personell ønsker seg tilbake. Den svært alvorlige situasjonen i sivil luftfart gjør det mulig for Luftforsvaret å få inn dyktige fagfolk.

– Svak start

– Det er en svak start på den nye langtidsplanen, sier Senterpartiets Liv Signe Navarsete til Forsvarets forum.

Hun mener regjeringen svikter der Forsvaret har den aller største utfordringen; nemlig mangelen på antall ansatte:

– Budsjettet svarer ikke på de store utfordringene knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i. Det er veldig vagt og lite forpliktende knyttet til Hæren, og Sjøforsvaret blir ikke tilgodesett i det hele tatt, sier Navarsete.

For dårlig på bemanning, sier Liv Signe Navarsete (Sp) om regjeringens forsvarsbudsjett.
For dårlig på bemanning, sier Liv Signe Navarsete (Sp) om regjeringens forsvarsbudsjett.

– Det er for lite fokus på bemanningsøkning som er det forsvarssjefen ønsker seg mest av alt.

Ifølge Navarsete er det vanskelig å lese ut fra budsjettet hvor eventuelt regjeringen skal hente inn penger.

Navarsete sier også at det er vanskelig å lese ut fra budsjettet hvordan de ulike forsvarsgrenene prioriteres.

– I budsjettforslaget har man slått sammen driftsbudsjettene i forsvarsgrenene til et stort driftsbudsjett. Da kan man ikke se hvor mye som går til Hæren, Heimevernet, Sjøforsvaret eller Luftforsvaret, sier Navarsete.

– For dårlig

– Når man trekker fra blant annet interneffektivisering i Forsvaret ser vi at den reelle økningen i forsvarsbudsjettene er på om lag 804 millioner kroner. Det er dessverre alt for dårlig, sier forsvarspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet Morten Wold til Forsvarets forum.

Han sier at budsjettet som ble lagt fram onsdag 7. oktober ikke vil styrke Forsvaret i særlig grad.

– Det blir en videreføring på omtrent samme nivå som i dag. Det er en teoretisk økning på 3, 4 milliarder kroner. Luftforsvaret får en økning på 60 millioner kroner. Det er ikke tilstrekkelig til den nødvendige oppbemanningen som de ønsker: Sjøforsvaret får omtrent det samme, noe som vil føre til at de fortsatt vil slite med mannskapsmangel. Det er en positiv økning til Hæren på 282 millioner kroner, men det er likevel for lite med tanke på den store oppgraderingen som skal skje i Brigade Nord.

Les også: 64,5 milliarder kroner til forsvarsbudsjettet

– Nå har vi forventninger til langtidsplanen 16. oktober for å se hva regjeringen presenterer i den.

Hvilket grunnlag gir budsjettforslaget til videre forhandlinger med regjeringen om Forsvaret?

– Vi får ikke gjennomslag for alle krav, men det blir tøffe forhandlinger.

Kan det være krav fra FrP knyttet til sterkere oppbemanning i Forsvaret?

– Det er naturlig å tenke det, men vi driver ikke med forhandlingene gjennom Forsvarets forum. Vi er imidlertid bekymret for at det ikke blir tilstrekkelig oppbemanning i Forsvaret.

Farlig kostnadssprekk

Partileder i Sosialistisk Venstreparti Audun Lysbakken er også kritisk til den manglende satsingen på personell fra regjeringen. Det største problemet Forsvaret står overfor er imidlertid kostnadssprekken knyttet til kampflyprosjektet, sier han.

– Det positivt knyttet til satsingen på beredskaps- og forsyningslagre, og det er bra med satsing i Finnmark, sier Lysbakken før han legger til:

– Den store saken er jo kostnadssprekken knyttet til kampflyene. Det som kommer fram i budsjettet om det er veldig alvorlig og vil innebære et stort problem for Forsvaret i årene som kommer, sier Lysbakken.

Han sier at budsjettet fra regjeringen avslører det SV har advart mot i flere år; at politikerne har forpliktet seg til for mange F-35.

Tre nye F-35 ble levert på Ørland flystasjon i september. Nå frykter flere politikere for at kostnadssprekken vil ramme resten av Forsvaret.
Tre nye F-35 ble levert på Ørland flystasjon i september. Nå frykter flere politikere for at kostnadssprekken vil ramme resten av Forsvaret.

– Kostnadene til kampfly løper løpsk, og den prisen vil resten av Forsvaret måtte betale. Det vil fort ramme investeringer i Hæren og Sjøforsvaret. Innkjøpet av av flyene vil bli langt mer kostbart på grunn av dollarkursen, sier Lysbakken og sikter det som kommer fram budsjettforslagets punkt 4.4 om kampflyanskaffelsen.

– Det har vært uansvarlig å kjøpe så mange fly, og Forsvaret hadde vært i en mye bedre situasjon hvis man hadde begrenset antall fly. Dette kan umulig komme som en stor overraskelse for regjeringen eller de partiene som har støttet de siste rundene med flykjøp, sier Lysbakken.

Han sier at videre at budsjettet ikke sier noe om hvor pengene knyttet til kostnadssprekken skal hentes fra i Forsvaret.

Kommer SV til å strekke ut en hjelpende hånd for å dekke inn ekstrakostnaden knyttet til F-35?

– Ansvaret for å løse denne floken har partiene, som mot bedre vitende, har kjøpt for mange fly. Vi har i årevis advart mot at dette kunne bli en kostnadsbombe som kunne undergrave andre deler av Forsvaret.

– Rammen ryker

Det mest alvorlige som kommer fram i årets statsbudsjett er med våre øyne at vi nå får bekreftet vår mistanke om at kostnadsramma for kampflykjøp ville ryke. Det gjør den nå.

Det skriver partileder i Rødt i en e-post til Forsvarets forum. Han er svært bekymret for at kampflyprosjektet som blir stadig dyrere.

– Fjorårets estimat på 82 milliarder var bare så vidt innenfor kostnadsramma på 85,1, mens den i det nye statsbudsjettet er oppjustert til 98,8. Straks ser vi 100 milliard-tallet og jeg er bekymret for konsekvensene dette får for de andre greinene og Norges forsvarsevne.

Moxnes mener at kampflykjøpet binder opp «enorme ressurser» som kunne vært brukt annerledes, og han frykter ytterligere kostnadssprekk.

Presisering: Etter ønske fra partileder i Rødt Bjørnar Moxnes

– Med de feil og mangler som kom fram i den amerikanske riksrevisjonens rapport og som enda ikke er rettet opp, og en dollar som ikke kommer til å synke med det første, er det all grunn til å tro at kostnadene vil øke ytterligere i årene som kommer.

Ifølge Rødt-lederen er det flere henvisninger til avtaler og forsvarssamarbeid med USA under utvikling i budsjettforslaget som de vil kreve full oversikt og åpenhet om disse.

Regjeringens politikk gjør situasjonen i nord mer høyspent, og dette statsbudsjettet fyller ut bildet av et sikkerhetspolitisk linjeskifte som går mot fagmilitære råd, og som gir grunnlag for bekymring.

RETTELSE: Etter ønske fra partileder i Rødt Bjørnar Moxnes har vi fjernet følgende sitat: «Forsvarsdepartementet har i lang tid operert med for lave anslag på valuta, og det er ingen grunn til å tro at de gjør det nå heller» og erstattet det med følgende: – Med de feil og mangler som kom fram i den amerikanske riksrevisjonens rapport og som enda ikke er rettet opp, og en dollar som ikke kommer til å synke med det første, er det all grunn til å tro at kostnadene vil øke ytterligere i årene som kommer.