Sju Nato-land når toprosentmålet – Norge enda lenger unna

Året før nådde åtte av de 30 Nato-medlemmene toprosentmålet, mens det var ni land i 2020, da også Norge lå over grensen. Da målet ble satt i 2014, var det bare tre land som oppfylte det.

– På toppmøtet i Vilnius i juli forventer jeg at medlemslandene vedtar et mer ambisiøst mål for forsvarsbudsjettene, sa Nato-sjef Jens Stoltenberg da han tirsdag la fram sin årsrapport for forsvarsalliansen.

Økte forsvarsbudsjetter

Hellas hadde det største forsvarsbudsjettet i 2022, målt som andel av BNP, med 3,54 prosent.

De andre landene som nådde Nato-målet, var USA (3,46 prosent), Litauen (2,47 prosent), Polen (2,42 prosent), Storbritannia (2,16 prosent), Estland (2,12 prosent) og Latvia (2,07 prosent). Kroatia lå over i 2021, men falt i fjor ned til 1,91 prosent

Listen domineres altså av land ved Østersjøen med kort avstand og et anstrengt historisk forhold til Russland.

Norges andel faller

Norges forsvarsandel i fjor var lavere enn året før, da vi ifølge Natos årsrapport brukte 1,74 prosent av BNP på forsvar. Nedgangen skyldes trolig først og fremst økte oljeinntekter som følge av høye energipriser i kjølvannet av krigen i Ukraina.

I rapporten skriver Stoltenberg også at Canada og de europeiske Nato-landene i fjor økte sine forsvarsbudsjetter for åttende år på rad. Økningen fra 2021 var på 2,2 prosent. De siste åtte årene har landene økt forsvarsbudsjettene med 350 milliarder dollar – over 3.700 milliarder kroner med dagens kurs.

Økende støtte

Stoltenberg viste også til en undersøkelse som viser at støtten til Nato har økt i medlemslandene og at 70 prosent av innbyggerne ville stemt for fortsatt medlemskap om det ble holdt folkeavstemning.

Analyse

Nato snubler fra Kabul til Kyiv

Støtten er størst i Polen (89 prosent) og lavest i Montenegro, som med 48 prosent er det eneste land der færre enn halvparten sier de ville stemt for fortsatt medlemskap. 32 prosent av montenegrinerne sier de ville stemt mot medlemskap, mens 20 prosent svarer vet ikke.

I Norge svarte 85 prosent at de ville stemt for Nato-medlemskap i en folkeavstemning, mens 7 prosent ville stemt mot.

Russland og Kina

Stoltenberg snakket naturlig nok også om Finlands og Sveriges medlemssøknad i året som har gått. Han sa at Russland ligger an til å få Nato tettere innpå seg etter krigen i Ukraina, ikke lenger unna, som landet har ønsket.

– Vi har sett tegn på at Russland ba Kina om dødbringende bistand, sier generalsekretæren, som advarer Kina mot å levere våpen til russerne.

Han påpeker også at møtet mellom presidentene Vladimir Putin og Xi Jinping i Moskva denne uken viser at de to landene står stadig nærmere hverandre.

Natos fremtid:

Splittelsene i Alliansen

Selv om de er allierte, står de ikke alltid sammen. En av Jens Stoltenbergs største utfordringer er å holde alliansen samlet.