Flere hundre soldater har allerede sittet i karantene for å hindre smittespredning blant landets væpnede styrker. Nå har Forsvaret utarbeidet en veileder for å holde motet oppe.
– Veilederen blir viktig for å opprettholde psykisk helse under en karantene. Det bidrar til at Forsvarets operative evne opprettholdes, sier Tore Tveitstul, sjef ved Institutt for militærpsykiatri og stressmestring (IMPS).
Instituttet, som er underlagt Forsvarets sanitet (FSAN), har fagansvar for psykiatri i Forsvaret. Til daglig jobber de blant annet med forebygging og behandling av stressrelaterte helseplager. Et ikke uvesentlig tema når en global pandemi holder mange mennesker inne.
Utover å begrense smittespredning, har IMPS satt seg noen mål for krisetiden, forteller Tveitstul.
– Målet vårt er å avlaste sivilt helsevesen, men også å bidra til at Forsvaret opprettholder operativ evne. Her kan vi bidra ved å sikre et lavterskel klinisk tilbud for personell, sier han.
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på tips@fofo.no.
PARALEller til utenlandsoperasjoner
Tirsdag kommer veilederen fra IMPS, som tar for seg hvordan soldater og militære ledere kan forholde seg til koronavirusutbruddet og konsekvensene.
– Vi har hentet informasjon fra forskning og egne erfaringer, og prøver å komme med noen anbefalinger til personell som sitter i karantene eller isolasjon, sier major Jon Fauskanger Bjåstad.
Forsvarets forums tidslinje: Slik har viruset påvirket Forsvaret.
Bjåstad, som er militærpsykolog, har jobbet med stressmestring under internasjonale operasjoner. Nå sitter han i hjemmekontor, og har ledet arbeidet med å utvikle veilederen i forbindelse med COVID-19 utbruddet.
– Vi ser at disse stressmestringsteknikkene har mange paralleller til det å stå i utenlandsoperasjoner: Du får innskrenket bevegelsesmulighet og tilgang på aktivitet, for eksempel, sier Bjåstad.
«Pandemier er ofte kjennetegnet av at mennesker opplever forvirring, engstelse og usikkerhet. Du kan bli stresset av tanken på personlig helserisiko eller at helsen til familiemedlemmer står på spill. Videre kan du oppleve stress på grunn av adskillelse fra venner og familie, endring i rutiner, sosial isolasjon grunnet karantene, og mangel på deltakelse i viktige sosiale strukturer som tjeneste med medsoldater og fritidsaktiviteter».
Utdragene i kursiv er hentet fra Informasjonsskriv til soldater i karantene/isolasjon under Covid-19.
ikke uvanlig med STressreaksjoner
Å oppleve stressreaksjoner når man sitter i karantene over tid, er ikke uvanlig. Det kan være normalt å føle seg forvirret eller rastløs, og å kjenne på sinne eller irritasjon. Det er også normalt å bli mer passiv, å få mindre energi, og å oppleve begrenset sosialisering, heter det i veilederen.
Les også dette debattinnlegget: Den rasjonelle smittefrykten – la den bli din venn
IMPS har utarbeidet noen tiltak for å håndtere slike stressreaksjoner. Blant annet oppfordres soldatene til å opprettholde et skille mellom helg og hverdager, og å benytte seg av «karantenevennlige» velferdstiltak. Det er også viktig å opprettholde personlig hygiene og stell, samt å delta på faste møter og kommunikasjonsarenaer.
– Når man blir sittende litt isolert er det viktig å finne daglige rutiner. Det kan innebære alt fra faste måltider og god søvnhygiene, til å holde seg fysisk aktiv, sier Bjåstad.
Noen vil også kjenne på dårligere søvn og endret døgnrytme. For å forebygge dette, kan det blant annet være lurt å sette opp faste tider for når man står opp og legger seg, trekke fra gardinene for brakkene for å få tilstrekkelig dagslys om dagen, og å unngå søvn på dagtid.
Videre oppfordres soldatene til å delta på daglige turer til den grad det er mulig, å prøve å følge en ukentlig treningsplan, og å spise variert og sunn mat. Det anbefales også å sette seg mål i perioden man er i karantene, og å lage en ukeplan med ulike aktiviteter.
Flere i karantene
I begynnelsen av mars ble nærmere 850 personer satt i karantene på Skjold leir i Indre Troms da en soldat testet positivt for koronaviruset. Etter hvert ble karantenen redusert til å gjelde personer som den som testet positivt potensielt hadde hatt kontakt med.
En av dem som satt isolert på rommet med fem av sine medsoldater, var Simen Alexander Strømstad, bataljonstillitsvalgt i Ingeniørbataljonen. Han forklarte at de hadde fått egne tider å dusje, spise og vaske klær på.
– Vi har det greit. Holder motet oppe. Finner på ting, er sosiale, blir godt kjent, spiller kortspill og TV-spill. Vi har utetider og da har vi hatt snøballkrig, fortalte han da.
Visste du at Forsvarets forum sender ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene hver morgen? Du kan melde deg på her.
VANSKELIG Å FINNE MENING?
«Vår hjerne er laget for å beskytte oss, og derfor fokuserer hjernen på potensielle trusler. Vi har derfor en tendens til å overdrive sannsynligheten for at noe farlig skjer, og samtidig undervurdere egen mestring. Å ha fokus på hva som kan gå galt vil være slitsomt hvis du gjør det hele tiden».
Veilederne ramser opp en rekke generelle stressmestringsteknikker for de som opplever stressreaksjoner i karantene eller isolasjon. Blant tiltakene er å evaluere om egne tanker er realistiske, og sette ting i perspektiv. Bruk tid på tankene du kan gjøre noe med, og utsett bekymringer ved å sette av 10-20 minutter hver dag til fast «bekymringstid», heter det i veilederen.
Humor trekkes også frem som en stressreduserende faktor, og soldatene oppfordres til å få det inn i hverdagen gjennom filmer, serier, eller sosial omgang med venner og kollegaer. I tillegg kan man jobbe med pusten, som er med på å regulere kroppens reaksjon på stress og belastning, gjennom stressreduserende pusteøvelser.
Les også: Skuddsikre vester og antibac i Irak
Bjåstad forteller at det i karantene kan oppleves som vanskelig å finne en mening med tilværelsen. I informasjonsskrivet til soldater i karantene, oppfordres soldatene derfor til å finne egne prosjekter som gir mening.
Og til å huske at det de gjør nå, er med på å ivareta deres operative evne i nær fremtid.
– Å sitte i karantene er også noe du gjør for å fungere når du kommer ut av karantenen, sier Bjåstad.
I forrige uke skrev Forsvarets forum om 37 soldater som er blitt satt i karantene på den nedlagte leiren Åsegarden i Harstad. Årsaken til det er at de kommer fra rekruttskolen på Madla og at kommunen har pålagt alle som kommer sørfra to ukers karantene. Etter karantenen begynner de tjenesten ved Ramsund Orlogsstasjon.
– De har det bra, de får god mat, det er ordnet med wifi og TV for dem. Det er tilrettelagt for at de skal ha det mest mulig komfortabelt i den perioden de sitter i karantene, sa Elisabeth Eikeland, talsperson for Forsvarets operative hovedkvarter da.
Telefonlinje for soldater som sliter
Karantenetilværelsen hugger ned det man til vanlig ville hatt av sosial interaksjon. For å kompensere for dette, kan sosial kontakt gjennom videomøter, telefon og meldinger være nyttig.
IMPS har også under COVID-19 utbruddet et klinisk tilbud til soldater og andre Forsvarsansatte som trenger å snakke med psykolog eller psykiater. I tillegg til telefonsamtaler, arrangeres det samtaler med psykologer over video. Tilbudet er et supplement til det sivile helsevesenet.
Det oppfordres til lav terskel for å ta kontakt, og man kan ta direkte kontakt uten henvisning. Stadig tjenestegjørende personell blir nå prioritert.
– Når det gjelder vernepliktige så bør de ta kontakt med militærlege i leir først, som kan henvise videre. Det handler om ivaretagelse lokalt der de er, sier Bjåstad.
Les også: - Blir ikke påskeperm i den formen vi kjenner.
Belastende situasjon
Bjåstad følger allerede opp flere klienter over videosamtaler.
– Det er viktig med kontinuitet for klientene våre. For folk vi allerede følger opp, kan perioder som dette være ekstra belastende. Det kan være god idé å prate om hvordan dette føles, her og nå, sier han.
– Er du redd det blir en for stor belastning for de som allerede sliter?
– Den situasjonen vi er i nå er nok belastende for de fleste, og det er individuelle forskjeller. Noen klarer seg veldig godt, mens andre sliter med tanker om hva som kan skje. Det er viktig for meg å understreke at begge deler er normalt, forklarer Bjåstad.
