Forsvarets sanitet:– Forbruksmateriell og personell vil bli viktig i denne krisen

​– Det er umulig å si om man er godt eller dårlig rustet, men vi har ressurser og vi har tenkt til å bidra med det vi kan. 

Jon Reichelt er sjef for Forsvarets sanitet (FSAN). Mottoet deres er «Helse for stridsevne». Det gjelder også nå, med et kongerike tydelig preget av koronavirusutbruddet. 

– Grunnen til at vi har et militært helsevesen er for å bidra til Forsvaret. Mottoet vårt høres litt rart ut til vanlig, men akkurat nå er det helt sentralt. 

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på tips@fofo.no.

FRISKE SOLDATER

FSANs hovedoppgave i den pågående pandemisituasjonen er å opprettholde Forsvarets operative evne. De skal sørge for at alle militære avdelinger er friske og raske. De er opptatt av å hindre smittespredning inne i militærleirer, og å isolere folk som er smittet. 

HR-sjefen: Ingen blir korona-permittert i Forsvaret

Men Forsvaret er også en del av storsamfunnet, sier Reichelt. De bruker til stor grad samme helsepersonell som sivile helsemyndigheter. Blir et menneske skadet er det likegyldig om det kommer en militær eller sivil ambulanse – de opptrer på samme vis, forklarer han. 

– Det er ikke alle land som har det sånn, så sånn sett er vi heldige i Norge. Samfunnet går i samme retning. Det er godt i situasjoner som den vi nå står i. 

Visste du at vi sender nyhetsbrev med de viktigste oppdateringene hver morgen? Meld deg på her.

HYPPIG KONTAKT MED MYNDIGHETENE 

Forsvarets sanitet har daglig kontakt med helsemyndighetene. Kommunikasjonen går svært raskt i disse tider, og avdelingene følger hverandre tett. 

– Det er de vanlige systemene som er oppe og går nå, men det er mer intenst. Vi har en liaison hos Helsedirektoratet, som sørger for at det er samme situasjonsbilde begge steder. Han har mer å gjøre enn vanlig, sier Reichelt. 

Pandemiscenarioet er ikke noe FSAN har øvd spesifikt på. 

– Det er vanskelig å trene på, for det er mer en ledelses- og forvaltningsmessig utfordring enn det er en øvelsesmessig utfordring for oss, sier Reichelt. 

Som Reichelt sier selv: Det er ikke en krise hvis ikke det dukker opp noe man ikke har øvd på. Han er likevel trygg på at rutinene internt i Forsvaret, så vel som i Helse-Norge for øvrig, vil fungere også i lys av koronavirusutbruddet. Smittehåndtering, isolasjon og hvordan å forholde seg til store grupper er «business as usual» for FSAN og helsevesenet. Det er antall pasienter som kan bli utfordringen.

– Jeg er ikke spesielt bekymret for Forsvarets personell, for vi er heldige som har ansatt den friskeste delen av Norges befolkning. Jeg regner med at de aller fleste som blir syke får en ikke så alvorlig sykdom, sier han og fortsetter: 

– Vi er mest opptatt av utholdenheten, at ikke alle blir syke samtidig, og at man har folk på jobb. Det er litt sånn alle tenker. 

Dansk politi: Forberedt på massekarantene i militærleire

Reichelt forklarer at de ved smitteutbrudd i en militærleir gjør mye av det samme som nå. Utover dette forholder de seg til samfunnets «råd og vink». 

– Det er også en god, norsk øvelse at folk oppfører seg ordentlig og er mennesker selv om de er soldater. Dette ser vi for eksempel med Heimevernssoldatene på Gardermoen: De fremstår mer som hjelpere enn som krigere i denne sammenheng. Og det skal de gjøre. 

TILPASSER RESSURSER TIL SIVILSAMFUNNET 

Reichelt sier at FSAN sitter på ressurser som kan brukes av sivilsamfunnet på anmodning. 

– Vi ser på hvordan ressursene vi har til vanlig, som jo primært er innrettet til å støtte Forsvaret i krig eller krise, kan tilpasses behovet til sivilsamfunnet. Vi prøver å være fleksible, og tenke på alt fra personell til materiell, sier han. 

Dersom det kommer en bistandsanmodning fra det sivile samfunnet til Forsvaret, er det Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) som avgjør hvilken avdeling i Forsvaret som skal motta oppdraget. 

– Vi prøver derfor å gi FOH et mest mulig oppdatert bilde av hva vi kan bidra med til enhver tid. Det vil variere fra dag til dag, basert på hvordan pandemien utvikler seg, sier han. 

– Det klassiske eksempelet er strategisk luftevakuering, hvor vi i samarbeid med Luftforsvaret setter opp et fly med personell som kan reise hvor som helst i verden og hente de som hentes må. 

For noen år siden stilte FSAN med et Hercules-transportfly for å evakuere Ebola-smittede. Reichelt kan vanskelig se for seg at denne typen oppdrag er like aktuelt i denne omgang; både fordi Ebola var en annen og mer dødelig sykdom, og fordi utfordringen med koronaviruset foreløpig ser ut til å handle om kapasitet i helsevesenet.  

INGEN BISTANDSANMODNING OM SMITTEVERNUTSTYR 

Reichelt forteller at det jobbes med å begrense epidemien for at helsevesenet ikke skal bli overveldet av et stort antall veldig syke mennesker på kort tid. Det er om å gjøre å forsinke epidemien, forklarer han. 

–Jeg tror det er forbruksmateriell og personell som vil bli mest viktig i denne krisen, spesielt hvis belastningen blir ujevnt fordelt i landet, sier Reichelt. 

For eksempel er smittevernutstyr en type materiell det jobbes intenst med nå, sier Reichelt. De siste dagene har frykten for manglende smittevernutstyr skapt uro i helsevesenet både i Norge og internasjonalt. Slik situasjonen er nå, må det rasjoneres mellom landets helseforetak, skriver VG. 

– Vi har et nært samarbeid med det sivile på all logistikk, og vi bruker de samme kanalene for medikamenter og forbruksutstyr. De som har størst behov for det, vil bli prioritert. Vi blir ikke sittende på svære lagre hvis de sivile blir tomme, sier Reichelt. 

FOH opplyser at de per i dag ikke har fått noen bistandsanmodninger om smittevernutstyr. Les mer om det her.

– VI ER DEFINITIVT LILLEBROR I DETTE

Reichelt sier videre at FSAN vil sikre at de av Forsvarets leger og sykepleiere som er reservister, kan frigjøres til sivilt bruk.

– Det er veldig viktig for oss at norske sykehus virker også i krise og krig. Vi baserer mye av vår beredskap på at vi ikke skal ta mer ressurser ut av sykehusene, enn at sykehusene kan fungere. Det er om å gjøre at de store sykehusene fungerer uforstyrret, for det er der de kan gi fullstendig behandling. 

Han understreker at FSAN er små sammenlignet med det sivile helsevesenet, og at det er viktig å ikke overvurdere ressursene de sitter på. 

– Vi er definitiv lillebror i dette. Det viktigste her er at helsevesenet får anledning til å prioritere. De har en enorm reservekapasitet hvis de kutter ut planlagt behandling. Vi er små i den sammenheng.