«Når fire offiserer ved Rygge hovedflystasjon blir tatt for bruk av narkotika, er det all grunn til å spørre: Hva slags dømmekraft har slike personer når de ruser seg på cannabis den ene dagen og neste dag fører et av verdens farligste flyvåpen?» (Moss dagblad 06.11.2000)
«100 rekrutter tatt for narkotikabruk» (VG.no 22.08.2003)
«Offiser tatt for narkotikabruk» (pressemelding nr 4/2002 fra Forsvarets innsatsstyrke-Hær)
«Rekordhøye narkotall på Madla» (Forsvarsforum nr 6/7 2005)
Dette var overskrifter i media for 15 – 20 år siden. Med en kommende rusreform kan man spørre seg - Kommer Forsvaret dit igjen?
Forsvaret er en del av samfunnet og pålagt viktige samfunnsmessige oppgaver som skal utføres på en forsvarlig måte. Forsvaret er også en arbeidsplass for store personellgrupper. Bekjempelse av rusmidler gjennom aktiv forebygging er nødvendig for at Forsvaret skal kunne utføre sine oppgaver. For å få til dette er det helt nødvendig med et solid samarbeid internt mellom alle enheter i virksomheten og med andre etater
Har du lyst til å delta i debatten?
Da har vi noen enkle retningslinjer du må følge:
- Debattinnlegget bør være mellom 250-1000 ord
- Kronikker og analyser fra fagpersoner kan være lengre
- Det er forskjell på meninger og fakta: Påstander som hevdes å være sanne bør underbygges (bidra gjerne med lenker og tilleggsinformasjon)
- Hold en saklig tone
- Send bidraget til debatt@fofo.no
Forsvarspersonell har tilgang på våpen, ammunisjon, eksplosiver og en mengde sensitivt materiell. Ved all bruk av rusmidler kan det lett oppstå ulykker, som igjen kan forårsake store skader på mennesker og kostbart materiell. Narkotika står her i en særstilling, da man i tillegg til de fysiske virkningene også utsettes for psykiske atferdsendringer.
Forsvarets har et overordnet ansvar for kommunikasjonsknutepunkter og personellet vil i sin tjeneste få adgang til informasjon av betydning for rikets sikkerhet eller Norges forhold til fremmede makter. Denne informasjonen kan lett bli en attraktiv salgsvare der narkotikabrukere kan utsettes for press fra organisert kriminalitet. Den eksponering man nødvendigvis utsetter seg for overfor organiserte kriminelle, vil være en like stor sikkerhetstrussel for Forsvaret som for den enkelte bruker.
Nulltoleranse med innhold
Oversikt og kontroll med rusmiddelsituasjonen er derfor nødvendig. Bruk av rusmidler fører til svekket kontroll, vurderingsevne og er en fare for sikkerheten. Misbruk av rusmidler virker i tillegg nedbrytende på disiplin og moral, både hos den enkelte og omgivelsene. Den delen av det norske næringslivet som også forvalter samfunnskritiske funksjoner har innført tiltak som aktivt vil redusere muligheten for uheldige episoder. Ser man på Forsvarets tilnærming han vi dessverre gått i feil retning.
Nulltoleranse for narkotika og doping står fortsatt som et tydelig uttalt mål for Forsvaret. Forsvarets personell skal være skikket til tjeneste gjennom god livsførsel og vandel.
Narkotikabruk kan for utrente/uerfarne personalledere være vanskelig å avdekke. Det er stor ulikhet mellom de forskjellige stoffene, hvor lenge de kan spores i kroppen, og ikke minst hvordan og hvor lenge de ulike stoffene påvirker brukeren. Forsvaret må derfor gjennomføre sitt rusforebyggende arbeid på flere nivå:
· Proaktiv forebygging gjennom informasjon og opplæring har til hensikt å være i forkant og hindre at noe negativt skjer.
· Reaktiv forebygging gjennom avdekking og tydelige konsekvenser. Vissheten om at ditt personlige rusbruk faktisk kan bli avdekket og få konsekvenser for deg, dine kollegaer, din sikkerhetsklarering og din mulighet for videre karriere i Forsvaret, er en helt nødvendig del av den totale rusforebyggingen.
Både i et personalperspektiv, men også for å hindre økt spredningsfare internt i Forsvaret, må den totale forebyggingen også hindre gjentakelse. Forebyggingen må virke både mot de store grupper, men også overfor enkeltindividet. Styrket samarbeid, både internt og med eksterne tilgjengelige ressurser er sentrale virkemidler. Totalt sett handler dette om at Forsvarets ledelse skal ha trygghet og kontroll med at samfunnsoppdraget leveres på alle plan.
Samarbeid med politiet
Fra oppstarten av Forsvarets narkotikagruppe i 1978 har det foreligget en avtale mellom Politiet og Forsvaret vedrørende forebygging og avdekking av narkotika og doping. Denne avtalen ble dessverre terminert i mars 2020. Avtalen sørget for kontinuerlig kunnskapsdeling og god faglig forankring.
Den ga videre mulighet til å gripe inn overfor forsvarspersonell som befattet seg med narkotika/doping også på sin fritid. Gjennom avtalen hadde militært personell i narkotikagruppen nødvendig politimyndighet og daglig politifaglig ledelse.
I erkjennelsen av at narkotikasakene i Forsvaret var av større sikkerhetsmessig betydning for Forsvaret enn de var for politiet, gjorde politiet slike politifaglige ressurser tilgjengelig. I forbindelse med narkotikagruppens 40 årige eksistens, beskrev ansvarlig politimester i Politidirektoratet samarbeidet og den samfunnsmessige nytten som en suksess.
Gjennom dette samarbeidet og innføring av helt konkrete tiltak endret Forsvaret karakter når det gjaldt rusutfordringer i positiv retning. Fra å ha et urovekkende problem de første årene, ble Forsvaret et tryggere sted helt fram til mars 2020. De tiltak som spesielt gjorde at Forsvaret fikk god kontroll med narkotika- og dopingsituasjonen bestod av fire sentrale faktorer:
· Tydelig policy gjennom Forsvarssjefens rusmiddeldirektiv
· God implementering av ruspolicyen, og etablering av holdninger hos ansatte og vernepliktige
· Kontrollapparat med tydelige sanksjoner
· Godt samarbeid med politiet.
Dette er faktorer som sammen har virket i riktig retning. Faktorene var gjensidig avhengig av hverandre for å kunne skape et godt resultat.
En farlig utvikling
Forsvaret har i 2020 gjennomført endringer som sannsynligvis vil få negativ betydning for Forsvarets mulighet til å holde situasjonen under kontroll i fremtiden. Uten tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag, myndighet, tilgjengelig kompetanse og en samarbeidsavtale med politiet, er det stor grunn til å bekymre seg for hva som kan skje av sikkerhetsbrudd i fremtiden. Forsvaret har i praksis avkriminalisert bruk og besittelse av narkotika gjennom å gi militære sjefer mulighet til å refse for slike forhold. Dette sammenholdt med fremveksten av en rusreform som ytterligere vil påvirke dette i negativ retning, gir stor grunn til bekymring.
På oppdrag fra politikerne løser Forsvaret en rekke oppdrag for å holde Norge trygt. Burde ikke noen stille seg spørsmålet om hvilken risikoanalyse som ligger til grunn for denne dramatiske endringen i Forsvarets rusforebyggende arbeid?
Flere av de som har blitt avdekket i Forsvaret for brudd på narkotikalovgivningen, har yrker eller stillinger som krever sikkerhetsklarering. Det har vært ansatte med sikkerhetskritiske oppgaver som har inntatt psykedeliske eller sterke sentralstimulerende stoffer. Likeledes personell som betjener våpensystemer, helsearbeidere og førere av tungt mobilt materiell. Alle disse hadde en ting felles, de hadde ikke inntatt stoffene i arbeidstiden, men på sivilt område, og relativt kort tid før arbeid/tjeneste. Forsvaret har i dag ikke egne hjemler til å følge opp slike saker og er da avhengig av en avtale med politiet.
Hvorfor har ikke Forsvaret allerede bedt om bedre hjemler og gjeninnført samarbeid med politiet for å sikre seg mot denne helt åpenbare sikkerhetsbristen?
Hvordan har Forsvaret tenkt å sikre seg mot at deres ansattes og vernepliktiges private rusbruk, og kontakter i det kriminelle miljøet går ut over sikkerheten i Forsvaret i fremtiden?
Holdningene til narkotika endres
Regjeringen har foreslått en rusreform der relativt store mengder narkotika skal kunne kjøpes, besittes og brukes straffritt. Ingen av disse forholdene vil lenger vises på politiattester (Rulleblad). Politiet mister i stor grad sine hjemler til å avdekke og dokumentere narkotikabruk. Terskelen for å varsle arbeidsgivere som Forsvaret vil bli høyere når noe ikke lenger er straffbart. Det skal visstnok fortsatt være ulovlig, men hva hjelper det, om det er akseptert i sosial forstand? Forsvaret har all grunn til å frykte økt bruk av narkotika om regjeringens rusreform blir vedtatt. Dette vil utgjøre en økt sikkerhetsrisiko.
Forsvarets narkotikagruppe har de senere år varslet at den politiske debatten påvirker personer som møter til tjeneste, samt de som allerede tjenestegjør som vernepliktig eller ansatt. Påvirkningen kommer til syne gjennom holdninger og utsagn. Ofte blir narkotikagruppa møtte med at: «Ja, men narkotika er jo lovlig» eller «Hvorfor gidder dere jobbe med narkotika. Det blir jo snart lovlig.»
Forsvaret har på papiret fortsatt en nulltoleranse for narkotika og doping, men fungerer den i dag like godt som Keiserens nye klær?
For alt vi har. Og alt vi er.
