Returnerte til Sjøkrigsskolen med shanties fra riggen

Etter to måneder med sjømilitær utdanning ombord på seilskuten Statsraad Lehmkuhl, returnerte Sjøkrigsskolens yngste kadett-kull til Wallemsviken på søndag. Den tradisjonelle innseilingen i Vågen i Bergen ble avlyst grunnet pandemien, men kadettene viste likevel frem sitt shanty-repertoar fra stålbarkens rigg.

– Det er en utrolig flott sjøtradisjon med sang og stemning. Det binder folk og besetning sammen under krevende forhold, forteller kommandør Bård Eriksen, sjef på Forsvarets høgskole Sjøkrigsskolen, om shanty-tradisjonen.

Sjømannsvisene har røtter fra 1700-tallet. I januar var søkeordene «sea shanties» mer populære på Google enn noen gang tidligere.

Tidligere har Sjøkrigsskolen benyttet seilasen til å besøke den amerikanske marinebasen i Norfolk, Virginia. Det har pandemien i år satt en stopper for. Dermed har turen gått fra Bergen, sørover til Kanariøyene, før de seilte nordover igjen til Hebridene og Orknøyene, og deretter tilbake til norskekysten og Laksevåg.

Akademia og sjømilitær profesjon

Seilasen kalles «Øvelse sette sjøbein» og over 59 døgn har kadettene seilt nærmere 7500 nautiske mil, uten landlov og med få muligheter for kommunikasjon med dem hjemme.

Underveis har kadettene akademisk undervisning i blant annet sjømilitær engelsk, samtidig som de lærer seiling og ledelse i praksis. Selv om kadettene nå er i land, er ikke øvelsen ferdig før oppskvær og debrief er gjennomført.

I januar skrev Forsvarets forum om FHS sitt nye årsstudium i ledelse. Over 800 søkere konkurrerte om kun 40 plasser.

– Disse kadettene skal snart ut i tjeneste, om bord i marinens kampfartøy. Der skal de bli skipssjefer, våpentekniske sjefer, maskinsjefer og logistikk sjefer, forklarer Eriksen.

«Øvelse sette sjøbein», eller bare «toktet» om du vil, er en viktig del av opplæringen.

– Jeg opplever at dette er en arena hvor hver enkelt kadett blir bedre kjent med seg selv. De utvikler seg som ledere og som offiserer. De blir bedre kjent med sine sterke og svake sider, og de utvikler seg innenfor det å være en god følger og gjøre sin sjef god som en del av et team, forteller kommandør Eriksen.

Sjef Sjøkrigsskolen understreker at målet med øvelsen er at kadettene skal kunne virke på havet etter utdanningen ved skolen. Opplevelsen av å seile med et av verdens eldste seilskip er bonusen.

– Dette er et uforglemmelig tokt. Et stort minne for livet, og så viktig for den sjømilitære profesjon og maritime Norge, sier Eriksen.

Les også: Nato følger med når Forsvaret kjøper nye ski.

Mottakelsen gjorde inntrykk

Kadett Astrid Loftås Sandven studerer militær logistikk og ledelse, og var «kadettsjef» den siste delen av seilasen. Hun beskriver turen som krevende og fin. Særlig mottakelsen på kaien ved skolen, gjorde inntrykk på Loftås Sandven.

– Det var helt fantastisk, sier hun om hvordan det var å seile inn mot Wallemsviken etter 59 døgn på sjøen.

– Det var et øyeblikk vi hadde gledet oss veldig til. Valkyrien hadde stelt så fint i stand til oss.

Valkyrien, eller Sjøkadettforeningen av 1898 Valkyrien, er kadettenes studentforening ved Sjøkrigsskolen. Foreningen har som formål å ivareta kadettenes sosiale behov.

Ifølge Loftås Sandven har til og med de negative sidene ved livet på sjøen vært med og bidratt til personlig utvikling hos kadettene. Krevende vær gjør at sjøsyken er nærmest uungåelig. Selv var Loftås Sandven det hun beskriver som «ganske dårlig» i starten i seilasen.

– Det er helt forferdelig, det kan jeg si deg, forteller hun lattermildt.

Men når lagsmedlemmer og med-kadetter sliter, gir det samtidig plass til at man kan vise omsorg for hverandre. Og å vise omsorg på Statsraad Lehmkuhl, det er følgende:

– Å hjelpe hverandre, ta vare på hverandre, sørge for at folk får i seg mat og væske og får seg litt søvn. Skuten må jo driftes, så man må bare gjøre det som skal til, gjøre det beste ut av det og sette de seilene som skal settes.