Nyheter:

VINTERTRENING: Norske soldater får nytt vintermateriell, blant annet ski, truger, soveposer og telt.
VINTERTRENING: Norske soldater får nytt vintermateriell, blant annet ski, truger, soveposer og telt.

Når Forsvaret kjøper nye ski, følger Nato med

Forsvarets vinterskole er Natos kompetansesenter for vinterkrigføring. Nå fornyes mye av materiellet, noe som også skaper interesse blant allierte.

Publisert Sist oppdatert

– Vi har mye materiell som er utslitt eller utdatert. Det er på høy tid å få skiftet ut dette, blant annet gamle treski, 7-duker og pulker fra 1938. Nå får vi tilgang til moderne materiell som i større grad er tilpasset forsvarets operative behov, sier stabssersjant Henning Kaspersen ved Forsvarets Vinterskole (FVS).

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected]o eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Han er brukerrepresentant og testansvarlig for det nye materiellet. Kaspersen forteller at andre Nato-land følger nøye med når Norge kjøper nytt utstyr.

Nå er det mye nytt på trappene, alt fra ski, pulk og truger, til telt, soveposer og liggeunderlag. Utstyret er delt inn i to anskaffelsesprosjekter; utholdenhet og mobilitet.

– Utholdenhet betyr at man skal kunne opprettholde stridsevne over tid. Alle hærsoldater skal ha kunnskap og utrustning til å ligge i kaldbiuvakk. Det betyr at man skal kunne operere over tid uten en varmekilde, sier Kaspersen.

– Det er flere grunner til at man vektlegger dette konseptet i større grad enn tidligere. Det å fyre i teltet krever mye drivstoff, noe som soldaten må bære med seg. Ved å avgi mindre varme reduserer man også signaturen og muligheten for at man blir oppdaget.

ANSVAR FOR TESTINGEN: Stabssersjant Henning Kaspersen ved FVS.
ANSVAR FOR TESTINGEN: Stabssersjant Henning Kaspersen ved FVS.

Slutt på 7-duker

Men uten en varmekilde settes det større krav til materiellet soldatene bruker. Det nye utstyret blir derfor i større grad tilpasset kaldbiuvakk-konseptet.

– Forsvaret kjøper inn nye telt med plass til 4-6 soldater. Vi står midt i en konkurranse hvor anskaffelsen er lyst ut i markedet og vi venter på å få inn tilbud. Det er gjort en del driftsanskaffelser på patruljetelt tidligere som har vært i bruk i enkelte avdelinger, men nå skal alle, unntatt deler av Heimevernet, over på nye telt, forklarer Kaspersen.

KNAPPETELT: En rekrutt fra GSV på øvelse med 7-duker og primus.
KNAPPETELT: En rekrutt fra GSV på øvelse med 7-duker og primus.
TELT: Det anskaffes nye telt, som skal erstatte 7-duker. Her fra et vinterkurs i Sømådalen.
TELT: Det anskaffes nye telt, som skal erstatte 7-duker. Her fra et vinterkurs i Sømådalen.

Disse skal blant annet erstatte knappeteltet 7-duker som fortsatt brukes av enkelte avdelinger i mangel på et godt alternativ. Med den gamle løsningen bærer hver soldat med seg en duk som settes sammen til et lagstelt. Men den har også noen klare begrensninger.

– For det første produseres ikke 7-dukeren lenger. Det er heller ikke et moderne telt som dekker Forsvarets behov i dag. Mange forbinder nok knappetelt med fuktige stunder hvor det lekker godt fra taket, sier Kaspersen.

Nye soveposer til kaldt klima

Foruten nye telt kan soldatene også se fram til splitter nye soveposer som produseres av Carinthia og har betegnelsen M13-6. Det er soldater i førstegangstjeneste i Hæren som får utdelt dette først.

– I en standardsats får soldatene utlevert en litt tynnere og lettere sovepose, kalt M13-1. I tillegg får de M13-6. som er en mer robust helårspose tilpasset bruk på vinteren. Disse to kan kombineres, noe som gir ekstra kuldebeskyttelse og økt stridsutholdenhet for soldatene, sier Kaspersen.

Fra januar 2022 kan også ansatte som allerede har fått utlevert utstyr få byttet ut soveposene til M13-6. Deretter følger resten av Forsvaret etter. Soveposene er en driftsanskaffelse hvor Forsvaret gjør avrop på en avtale gjennom Nato Support and Procurement agency.

– Vi øker utholdenten og jeg tror vi får et løft når alle går over til en tjukkere pose. Sammen med dette anskaffer vi oppblåsbare liggeunderlag. Et godt liggeunderlag er veldig viktig for å få isolert seg bort fra kulden i bakken.

Bytter ut treskiene

Det andre store materiellprosjektet kalles mobilitet og skal øke evnen til forflytning vinterstid. Fortsatt er de fleste skiene i Forsvaret laget av tre.

– Vi har utarbeidet kravspesifikasjoner og en utlysning vil komme i løpet av året. Deretter er det opp til leverandørene å tilby oss det de tenker oppfyller kravene på best mulig måte. Materiellet vi snakker om ikke unikt for Forsvaret. Det er hyllevare med eventuelle mindre justeringer, sier stabssersjant Kaspersen.

NYE SKIPAKKER: De fleste skiene i Forsvaret er fortsatt laget av tre. Nå skal de byttes ut.
NYE SKIPAKKER: De fleste skiene i Forsvaret er fortsatt laget av tre. Nå skal de byttes ut.

Forsvaret skal anskaffe tre ulike skipakker;

  • «Ski med multibinding»,
  • «Patruljeski med skisko»
  • «Ski-spesial med støvel».

«Ski med multibinding» kan brukes sammen med forsvaret enhetsstøvel, uten at man trenger en spesifikk skisko. Skipakken er tiltenkt de som trenger ski, men ikke nødvendigvis skal bruke utstyret mye.

De som skal forflytte seg over store avstander om vinteren får en ski med binding og skisko tilpasset oppgaven, såkalte «patruljeski med skisko».

«Ski-spesial med støvel» er randonee-utstyr myntet på de miljøene i Forsvaret som har behov for å operere i bratt lende.

Les mer: Se bilder av maskingevær-pulken fra Nederland.

Foruten skiene bytter Forsvaret ut aluminiumstrugene. Fra januar 2022 leveres 1000 par som en forserie før hovedleveransen.

– Når er det hensiktsmessig å bruke truger istedenfor ski?

– I enkelte situasjoner er man litt mer mobil med truger. Det er raskere å gjøre retningsendring og kunne forflytte seg raskere, blant annet i terreng med tett vegetasjon. Truger har også litt bedre bæreevne under visse forhold, sier Kaspersen.

– Dessuten er kunnskapen og ferdighetene til å gå på ski ikke nødvendigvis noe alle har lenger. Derimot kan de fleste sette på seg en truge og bruke det umiddelbart, noe som sparer tid på opplæring. Truger er også plassbesparende.

TRUGER: Soldater fra Panserbataljonen på truger under en vinterøvelse.
TRUGER: Soldater fra Panserbataljonen på truger under en vinterøvelse.

Kompetansesenter for vinterkrigføring

Forsvarets vinterskole er Centre of Excellence Cold Weather Operations (COE CWO) som er Natos kompetansesenter for vinterkrigføring. Dette innebærer at FVS har fagansvar ikke bare for norske soldater, men også et ansvar for å bidra med kompetanse og erfaring til NATO.

Sjef Forsvarets Vinterskole - oberst Jo Haugom.
Sjef Forsvarets Vinterskole - oberst Jo Haugom.

Hvert år kommer et stort antall utenlandske soldater til Norge for å øve på vinteroperasjoner. Men på grunn av korona-pandemien har kurs-aktiviteten vært mindre enn normalt.

– Vi har hatt to større vinterøvelser som har blitt avlyst nå på grunn av pandemien. Disse øvelsene er viktige, spesielt for soldater og avdelinger fra allierte nasjoner, sier oberst Jo Haugom som er sjef for Forsvarets Vinterskole og COE CWO.

– Har dette fått konsekvenser for kompetansen på vintertjeneste?

– Det trenger ikke ha så stor betydning for ferdighetene til den enkelte soldat, dersom avdelingen likevel gjennomfører vintertjeneste. Men de store vinterøvelsene er veldig viktig for å øve samvirke og oppnå interoperabilitet avdelinger og nasjoner i mellom. Derfor er det uheldig at både kurs og øvelser blir kansellert.

Samtidig forteller han om stor interesse fra NATO land for å trene i Norge.

– Vi ser stor alliert interesse for vintertrening i Norge, og det er aktualisert med pågående utviklingstrekk i nordområdene. COE CWO støtter flere avdelinger med grunnleggende trening i forkant av de større vinterøvelsene.

VINTERKURS: Utenlandske soldater på alliert vinterkurs i Norge.
VINTERKURS: Utenlandske soldater på alliert vinterkurs i Norge.
VINTERKURS: Utenlandske soldater på alliert vinterkurs i Norge.
VINTERKURS: Utenlandske soldater på alliert vinterkurs i Norge.

Haugom forteller at de også har et samarbeid med britiske Royal Marines.

– De konkretiserer planer om å sende en instruktør til Norge. Vedkommende skal flytte til Elverum og blir tilknyttet COE CWO for en periode på to år i første omgang. Dette vil forsterke vårt samarbeid med en viktig alliert nasjon, sier Haugom.

Et stort løft

Mange Nato-land vil følge nøye med på hva slags vinterutstyr Norge velger. Nå får soldatene tilført materiell som skal gjøre de enda bedre rustet for operasjoner i et arktisk klima.

Henning Kaspersen mener nytt utstyr også er viktig for motivasjonen til soldatene.

– Jeg tror det vil gi et vanvittig løft. Dette er en anskaffelsesløsning som ble godkjent allerede i 2013. Nå får vi det endelig på plass.

Powered by Labrador CMS