Nyheter:

Kadetter ved Sjøkrigsskolen synger sjømannsviser mens Statsraad Lehmkuhl seiler ut fra Haakonsvern fredag.
Kadetter ved Sjøkrigsskolen synger sjømannsviser mens Statsraad Lehmkuhl seiler ut fra Haakonsvern fredag.

Sjømannsviser går viralt -kadetter syns det er fint at sjangeren får oppmerksomhet

Mens shantiene går sin seiersgang på sosiale medier, holder kadettene i Sjøforsvaret stilen mer «analog».

Publisert Sist oppdatert

–Vi har selvfølgelig lagt merke til den økte interessen i på sosiale medier, og det er gøy. Det er fint at vi får kastet litt lys på sjangeren og videreført arven. Det er mange historier fra sjømannslivet som blir fortalt gjennom shanties, sier kadett i andreavdeling på Sjøkrigsskolen, Kasper Stefanussen til Forsvarets forum.

Her er kadettenes egen video med shanties fra Haakonsvern fredag 22. januar:

Sjømannsvisene, eller Sea shanties, har røtter fra 1700-tallet og var ment å skape samhold under månedslange seilaser. Rytmene bidro til å gjøre arbeidet mer taktfast, som for eksempel om noe skulle heises opp for hånd eller når de skulle sette seil.

Internett-fenomen

I noen miljøer, deriblant blant kadettene på Sjøkrigsskolen i Bergen, har det vært lang tradisjon for å synge de gamle visene.

Men sjangeren gikk viralt da den 26 år gamle skotske postmannen Nathan Evans før jul lastet opp «Soon may the Wellerman Come» på Tiktok, skriver Sydney Morning Herland. Avisen slår fast at sjømannsvisene ikke utelukkende er forbeholdt gamle ulker.

Evans kan sees i midten i videoen under. Etter at han la ut sin originale video med sjømannsvisen, har mange bidragsytere kastet seg på. Etter hvert har han fått både koring, instrumentale effekter og remixer av innlegget sitt.

Internett gjorde deretter det internett gjør best, fortsetter avisen. Sjømannsvisa ble en sensasjon, muligens fordi smitteverntiltakene gjør at mange sitter inne, og visene er en morsom måte å få et avbrekk på. På Tiktok har videoer tagget med #seashanty hatt mer enn 70 millioner visninger.

Nettstedet Music ally melder at det på Spotify er laget 12.000 nye spillelister med sjømannsviser siden 23. desember. Sjømannsvise-spillelisten med flest følgere på Spotify heter «Sea Shanties that drop my panties» og har 109.000 følgere.

Alle skal kjenne til noen shanites

Blant sjøkadettene i Bergen er det ikke tvil:

– Shanties er viktige både i Sjøforsvaret og kadettforeningen for å minnes arven vi bærer videre. Det brukes riktignok ikke hver dag, men alle skal kjenne til noen shanties, sier Stefanussen.

Og tidlig skal de krøkes. Rekruttene i Sjøforsvaret får innføring i shantyen «South Australia» under rekruttskolen KNM Harald Haarfagre. Sangen brukes dessuten av kadettforeningen til litt spesielle anledninger.

– I kadettforeningen brukes shanties primært opp mot toktet om bord på Statsraad Lehmkuhl. Underveis i seilasen lærer kadettene shanties til bruk under innseilingen i Norfolk i USA. Når kadettene vender hjem til Bergen er det selvfølgelig fulgt av shantysang, sier Stefanussen.

Statsraad Lehmkuhl under et tokt i Nord-Atlanteren i 2011.
Statsraad Lehmkuhl under et tokt i Nord-Atlanteren i 2011.

Hvert år bruker Sjøkrigsskolen seilskuten Statsraad Lehmkuhl til lederutvikling gjennom et skoletokt på 10 til 13 uker. Fredag drar et nytt kull ut, da skal kadettene fra forrige tokt tradisjonen tro synge shanties.

Seilasen går fra Bergen langs kysten til Oslo, videre mot Biscaya og syd mot Kapp Verde. Deretter skal kadettene ta skuten til Asorene og hjem via Nordsjøen. Seilasen varer til påske.

– Hvilke sanger synger dere og hva handler de om?

– Det finnes mange typer shanties, avhengig av hvilket arbeid de skal brukes til. Vi bruker hovedsakelig short-drag-shanties. De mest brukte er «South Australia», «Wey haul away» og «Santy Anna». Det er også tradisjon å synge «Leave her Johnny» når man forlater skipet, sier Stefanussen.

– Blir det shanties på Tiktok fra dere?

– Vi får overlate dette domenet til proffene, så kan Valkyrien (sjøkadettenes forening) videreføre tradisjonen på den analoge måten, sier kadetten.

Arbeidsverktøy

Sydney Morning Herald har latt seg sjarmere av Wellerman-visen som er sett av millioner og viser til at den faktisk har en australsk kobling. «Soon May The Wellerman Come» kan spores tilbake til 1800-tallet. En Wellerman var en ansatt ved Weller Brothers shipping, som ble delvis etablert i Sydney på 1830-tallet. De hadde også en utpost i Otago på New Zealand.

BBC har også omtalt sjømannsvise-fenomenet, kringkasteren skriver at visa ble sunget av hvalfangere i New Zealand.

Visene, som i stor grad ble brukt på handelsfartøy hadde ulike bruksområder, skriver BBC. Et eksempel er capstan-shantiene. Capstan, eller gangspill på norsk, er en roterende trommel som brukes til å heve eller flytte tunge gjengstander, for eksempel et anker. Dette var arbeid som tok tid, og visa var derfor lengre og med lang tekst.

En av de mest kjente sjømannsvisene «Drunken sailor» var derimot brukt for oppgaver i høyere tempo, som å heise seil eller pumpe vann.

Shanties må komme naturlig, sier kadett Stefanussen.

– Dessuten er det som regel ikke så vanskelig for de som ikke er forsangere. Man må ofte kun kjenne refrenget eller to strofer som skal svares til alt forsangeren synger.

Forbeholdt fritiden hos den britiske marinen

BBC skriver også at det i motsetning til hva mange tror, vanligvis ikke var lov med shanties på den britiske marinens fartøy i arbeidstiden.

Kringkasteren siterer kaptein Edward Riou (1762-1801) på fregatten HMS Amazon på følgende:

– Alle gode offiserer forsøkte å holde bråket på skipet til et minimum, slik at når en ordre kommer fra kapteinens munn, hører og forstår enhver.

Kaptein Riou, som døde i et slag ved København i 1801 i en alder av 39 rakk å seile verden rundt, blant annet med fanger til Australia. Les mer om mannen her.

Det som ofte var lov i den britiske marinen, var synging på kveldstid når arbeidet var unnagjort. Et eksempel på det er «Spanish Ladies», ifølge BBC. Den ble visstnok skrevet på HMS Nellie i 1796 under Den spanske selvstendighetskrigen mellom Napoleons Frankrike og Spania, Portugal og Storbritannia. Teksten i visa løfter problemstillingen sjømennene ble stilt overfor da de ikke fikk ta med spanske koner og elskerinner hjem til Storbritannia.