– Vi har hatt veldig bra utdanningssystem i dag, sier Kjell Inge Bjerga, direktør ved Institutt for forsvarsstudier.
– Men vi kan gjøre det bedre.
– Vi var seks høgskoler, men hvis du ser på størrelsen på disse, er vi ikke større enn et fakultet ved et universitet, sier Kristine Offerdal, dekan ved Forsvarets høgskole.
– Det gir mening å slå sammen høgskolene.
Kommandørkaptein Rino Johansen ved Forsvarets stabsskole derimot er bekymret for at reformen vil gå ut over satsingen på forskning.
– Det første man kniper når det blir færre ressurser, er forskningen. Det blir en salderingspost fordi vi må drive utdanning.
Til høsten 2018 blir nytt utdanningssystem satt ut i live. 500 millioner kroner skal spares innen 2020, drøyt 250 årsverk forsvinner og utdanningen ved krigsskolene kortes ned. Likevel mener Lars Arne Aulie at utdanningsreformen er nødvendig.
Befalets Fellesorganisasjon og Norges Offisersforbund frykter derimot at reformen svekker utdanningen i Forsvaret.
Forsvarets forum har tatt debatten med en dekan, en direktør og hovedlærer for å få deres syn på utdanningsreformen i Forsvaret:
Utdanningsreformen er helt nødvendig for at vi skal ha en moderne utdanning og følge med i tiden, blir det sagt. Hva tenker dere om det?
Kristine Offerdal: Å ta en fot i bakken og se hvor vi står, hvor vi vil og gjøre de nødvendige endringene for å få det til? Det tror jeg er sunt.
Er det en tanke som deles av et flertall av de i utdanningssystemet i Forsvaret?
Offerdal: Vi har jo ikke undersøkelser på det. Man vet hva man har, men ikke hva man får. Det gjør jo at noen kanskje er usikre, og det kan virke tryggere å stå i det gamle. Mye er nytt: Vi har koordinert utdanningsløpene på tvers av grenene. Vi har tenkt hele utdannelsen fra kadettene kommer inn på krigsskolene til studentene går ut med mastergrader eller fagutdanning. Vi får muligheter som vi ikke har utnyttet godt tidligere. Utfordringen er at alt skjer samtidig: Vi nedbemanner og kutter i budsjetter og utvikler nye utdanningsløp.
Rino Johansen: Jeg tror mange opplever at drivkraften er økonomi. Samtidig er det en forventning om at det skal bli bedre. Arbeidsstokken halveres, men forventningen er at ting skal bli bedre. Flere tenker da at hvis man kan kutte halvparten og få minst like gode resultater, da er det mange som ikke gjør noe fornuftig. Det faller mange tungt for brystet. Jeg synes likevel ikke vi har gått langt nok. Etter mitt syn er dette en halvhjertet reform – vi skulle tatt den helt ut: Én felles campus, samle alle lærerkreftene, ta en skikkelig ryddejobb og få tatt ut det potensialet som ligger der. Vi har brukt lang tid på en modell som ligner for mye på den gamle.
Kjell Inge Bjerga: Utdanningssystemet er veldig kostbart slik det drives i dag. I tillegg har systemet i for stor grad levd sitt eget liv. Det er et for stort gap mellom den type utdanning man gir i Forsvaret og det som gis i andre deler av samfunnet. Hvordan skal vi måle i forhold til den sivile universitets- og høgskolesektoren? Hele tanken bak utdanningssystemene i Norge og i resten av verden er at de skal være mest mulig harmonisert. Dermed kan man skifte karriere underveis. Det tror jeg har vært et underliggende problem som har blitt større i takt med at reformene i de sivile utdanningssystemet har tatt av. I det sivile så gir fagutdanning poeng, du får fagbrev. Hvis de som tar omfattende fagutdanning i Forsvaret står uten formelle poeng og uten fagbrev, da sakker de akterut.
Offerdal: Ja, helt klart!
Så fagutdanningen i Forsvaret er ikke overførbart til det sivile samfunnet?
Offerdal: I alt for liten grad.
Bjerga: Forsvaret har gjort det på de akademiske løpene, men ikke i fagutdanningen.
Offerdal: Det handler om å være relevante og øke ståtiden for de som er her, at vi er attraktive for de utenifra og de som fortsatt vil være i Forsvaret.
Har tiden løpt fra utdanningssystemet i Forsvaret når man ser at det virker mindre relevant og overførbart til det sivile samfunnet? Hvorfor har det blitt sånn?
Bjerga: Det er fordi man i for liten grad har utviklet og reformert utdanningssystemet i Forsvaret. Man gjorde noen grep ved å akkreditere krigsskolene. Så begynte man å få studiepoeng for å ta de omfattende utdanningsløpene. Av kritikerne ble det sett på som en sivilisering av Forsvaret. Likevel ble det ikke tatt noen strukturelle grep i utdanningssystemet. Vi akkrediterte de institusjonene vi hadde hver for seg, og endte opp med seks høgskoler.
Det er jo gode søkertall til krigsskolene så det virker ikke som kutt i lønn har hatt en negativ virkning (Kristine Offerdal).
Johansen: Hvis du begynner å telle antall forskere i Forsvaret som jobber med ledelse så er det ganske mange, men de sitter på hver sin knaus. Det er vanskelig å få til å jobbe tettere med den strukturen vi har i dag. Et konstruert problem vi har, er forskjellen mellom praksis og akademia. Min erfaring er at det å ha det siste fra forskningsfronten koblet med den beste praksisen, er det som skaper utvikling. Vi kan ikke drive høgskole uten å ha et minimum av forskningsmiljøer.
Vil reformen føre til bedre og mer solide forskningsmiljøer?
Johansen: På sikt håper jeg det. Sånn som det er nå, mener jeg det fortsatt er for urolig i rekkene og litt for liten forståelse for hverandres styrker. Vi må tåle uro et par til tre år til.
Lederutdanningen i Forsvaret har blitt trukket fram som veldig god – at Forsvaret har utdannet de beste lederne. Har ikke det vært tilfelle?
Johansen: Det er vanskelig å si. Vi leder jo stort sett i egen «butikk». Men det er jo ett av de feltene som jeg opplever at det er litt lite kunnskap rundt. Ledelse er selvsagt et av kjernefagene i den militære offisersutdanningen, og samtidig én av flere viktige brikker.
Bjerga: Vi er en profesjonshøgskole. Da er det svært viktig at forskning og erfaringsbasert kunnskap ses under ett. Det er når det erfaringsbaserte og det forskningsbaserte møtes at vi får fram den mest relevante kunnskapen for utdanningsløpene. Vi har mulighet til å ta inn offiserer med fersk operativ erfaring og koble de opp mot forskningsmiljøer. Det kan gi oss et mer solid kunnskapsgrunnlag for innholdet i utdanningene våre.
Offerdal: Nå er vi midt i et innplasseringsløp, og snart vet vi hvordan fagmiljøene vil se ut. Der har vi jo lagt vekt på kombinasjonen av det akademiske og det erfaringsbaserte. Men det tar tid å få frem synergiene på en god måte.
Ved krigsskolene går Forsvaret fra en fireårig til en treårig bachelor. Kutter man ikke en da en del av den praksisnære utdanningen i Forsvaret?
Johansen: Det er åpenbart at hvis man tar et år vekk fra utdanningen så forsvinner noe. Likevel er det viktig at dette går parallelt med ny militær ordning hvor ideen er at man skal ha et offiserskorps og spesialistkorps. At vi kjører løpene samtidig gjør at vi må ha mange tanker i hodet på en gang. Jeg tror ikke Forsvaret har landet hva vi vil med offiserskorpset. Vi er ikke der ennå at utdanningsreformen harmonerer med ny militær ordning.
En kritikk mot reformen var at man iverksatte og utarbeidet reformen før man gjorde seg noen erfaringer med ny militær ordning?
Bjerga: Hvis man hadde valgt å vente, så er det ikke mye som tilsier at det ville blitt mye lettere å sette i gang prosessen senere. Å ivareta egenarten ved de forskjellige fagtradisjonene i Forsvaret er en balansegang: Skal man kunne utøve de fagene ordentlig så må man være en del av en sjø-, land, eller luftmilitær kultur. Den må bevares innenfor en felles høgskole. Jo tidligere man kommer i gang med å reformere og forsøke å ivareta den balansen, jo bedre er det.
Er det ved sammenslåing man skal hente synergiene, samle lærerkreftene og skape bedre forsknings- og utdanningsmiljøer?
Offerdal: Absolutt!
Samtidig har det blitt sagt at Forsvaret har mistet lærerkrefter, blant annet ved Sjøkrigsskolen?
Bjerga: Vi må huske at vi står mitt i et innplasseringsløp. Det er naturlig at man har utskiftning av personell. Jeg ville ventet et par år før jeg konkluderte med vi har opplevd en flukt av lærerkrefter.
Johansen: Jeg har vært med på to-tre store reformer innenfor utdanningen. Erfaringen min er at på tross av varsler om svære kutt så ender man opp med å ha det omvendte problemet, at man stiller med vakanser. Jeg opplever ikke det er de beste og med størst muligheter som flykter. Jeg tror nok mange kjenner på at det er blitt en del stillinger borte i organisasjonen som gjør at man har færre å spille på. Da er det naturlig å stille seg spørsmålet om hva det er mulig å få til med det som er igjen.
Bjerga: På sikt er en sannsynlig effekt av utdanningsreformen at du får en mye tyngre aktør på forsvarsspørsmål i Norge. Høgskolen kan bli en premissleverandør i forsvarsdebatt og i utviklingen av Forsvaret.
Det har jo vært personer som Tormod Heier og Harald Høiback som har kritisert Forsvaret for mangel på akademisk frihet. Vil disse grepene gjøre det bedre?
Bjerga: Vi har akademisk frihet i dag – vi er underlagt Universitets- og høgskoleloven.
Johansen: Jeg opplever ikke noen begrensninger på min akademiske frihet. Det at jeg kan sitte her og snakke med deg uten å ha snakket med noen på forhånd, det har kanskje ikke noe med den akademiske friheten å gjøre, men det har noe med ytringsfriheten å gjøre. Ved å kunne forske så er det til mye større støtte for de som skal styre Forsvaret enn om man ikke forsket. Det har kommet mange gode prosesser i gang innenfor ledelsesfaget på grunn av det. Så vil nok mange si at vi mister noe av den kapasiteten når vi får færre ressurser.
Offerdal: Det er derfor akkrediteringen er så viktig – der ligger det krav til hvordan fagmiljøene skal være satt opp.
Bjerga: Mitt institutt er det nest største forskningsmiljøet i forsvarssektoren etter FFI. Vi har aldri opplevd at vi ikke har akademisk frihet. Jeg tror at Forsvarsdepartement og Forsvarsstaben og ledelsen i sektoren, ser fordelene av å ha miljøer som operer under akademisk frihet. De ser verdien av å ha uavhengig kunnskap.
Johansen: Det Tormod og Harald peker på, tror jeg handler like mye om å tåle alternative måter å se ting på som at det handler om den akademiske friheten. Jeg synes det er bra at vi har offiserer som tør å stå fram og fremme alternative tanker, og jeg heier på dem. Men vi lever i en konservativ bedrift.
Bjerga: Ja vi gjør jo det.
Jeg opplever ikke det er de beste og med størst muligheter som flykter (Rino Johansen).
Bjerga: Det er en forutsetning for reformen og Forsvarets høgskole at vi klarer å øke den eksternfinansierte andelen av forskningen. Den eneste måten å få til det er å ha solid forskning i bunn. Skal du nå fram med søknader, må du ha ordentlige forskningsmiljøer som kan vise til solid forskning over tid. Gjennom eksternfinansiering styrker du også den akademiske friheten. Da har du ikke bare finansiering fra en kilde, men fra et spekter av kilder. Da står du friere.
Johansen: Det er en kunst å søke om forskningsmidler og få gjennomslag. Store deler av den militære virksomheten har ikke den erfaringen eller kunnskapen. Vi står ikke på bar bakke, men det vil ta tid før vi er på samme nivå. Det er tanken bak noe av omstillingen: Noen som har kunnskap, kan hjelpe de som ikke har det.
Offerdal: Vi kutter på mange steder i forbindelse med reformen, men vi oppretter en egen seksjon som skal tilrettelegge for arbeidet med å øke eksternfinansiert forskning. Det er satt av egne stillinger.
Johansen: Gode troverdige forskningsmiljøer kommer ikke over natta. De er likevel helt nødvendige.
Offerdal: Det er jo ikke sånn at vi har hatt de forskningsmiljøene tidligere, og det er ikke på grunn av reformen at enkelte forskningsmiljøer er for små eller lite solide. Sånn var det i den gamle organisasjonen også, og det tar vi med oss inn i den nye. Nå har vi en mye tydeligere satsing på å bygge opp de miljøene.
Bjerga: Hvis man begynner å snakke om rasering av fagmiljøer, så er det helt feil.
Forskningen ved skolene
i Forsvaret har vært smurt for tynt utover, og nå tar vi grep som kan
kraftsamle og løfte den.
Utdanningssystemet i Forsvaret legger seg tettere opp mot det sivile. Treffer den like godt for Forsvaret og Forsvarets behov?
Bjerga: Den er viktigst for Forsvaret og forsvarssektoren. Det at man legger seg tettere opp til det sivile utdanningssystemet handler om at man bruker det samme kvalitetssikringssystemet. Innholdet i utdanningen bestemmer vi selv.
Johansen: For noen dager siden så jeg på innholdet i bachelorutdanningen. Jeg ble overrasket over hvor profesjonsnære fagene var. Reformen er ikke en sivilisering av innholdet, men en harmonisering. Likevel tror jeg det er det mange frykter.
Bjerga: Jeg synes det viser behovet for å ha fagmiljøer i Forsvaret. Hvis vi hadde satt bort alt – sendt lederutdanningen til BI og den forsvarspolitiske og strategiske delen av utdanningen til Blindern eller utenlandske utdanningsinstitusjoner, da hadde vi fått en sivilisering. Det er derfor vi har lagt så stor vekt på å ha egne fagmiljøer.
Offerdal: Tilgangen til kilder og nærheten til Forsvaret gir helt andre muligheter. Kombinasjonen av akademisk frihet og nærhet til sektoren er et stort fortrinn som gjør at Forsvarets høgskole kan tilby noe annet enn det man kan gjøre utenfra.
Likevel er det et mål om å spare 500 millioner kroner innen 2020. Kan fokuset på å spare penger bli for stort?
Bjerga: Utenfra snakker man om at reformen kommer som følge av et mål om å spare penger. Vi har jobbet mest med fagmiljøer, med utdanningsløp, med å gjøre dette til gode utdanninger. Vi har ikke jobbet mest med å kutte kostnader. Selvfølgelig skal vi kutte kostnader og selvfølgelig skal vi spare 500 millioner, men fokuset er å skape sterke fagmiljøer, lage gode utdanningsløp og få til en effektiv drift av høgskolen.
Offerdal: Vi har en driftssøyle og en fagsøyle. Driftssøylen jobber med å effektivisere og kutte kostnader, men det arbeidet har ikke påvirket det faglige utviklingsarbeidet så mye som man kan få inntrykk av. Vi kutter jo masse likevel.
Bjerga: Vi gjør det. Men jeg kjenner meg ikke igjen i bildet av at vi har gått helt i «frø» på Forsvarets høgskole. Vi tenker ikke bare på å spare penger.
Selvfølgelig skal vi kutte kostnader og spare 500 millioner, men fokuset er å skape sterke fagmiljøer... (Kjell Inge Bjerga).
For å spare penger skal det blant annet være kutt i lønn til kadetter og kutt av rundt 260 årsverk hovedsakelig administrasjon. Er det bare kutt i administrasjonen?
Offerdal: Veldig mange av kuttene er i administrasjonen, hvor vi i mye større grad sentraliserer. Det er jo gode søkertall til krigsskolene så det virker ikke som kutt i lønn har hatt en negativ virkning. De har fortsatt veldig gode betingelser i forhold til andre studenter. De må jo komme til Forsvarets høgskole fordi vi har en attraktiv utdannelse, ikke fordi de får lønn.
Bjerga: Det er bare å se på Politihøgskolen. Der ble de dømt nord og ned da de kuttet lønn under utdanningen. Søkertallene gikk likevel i været. I dag tror jeg ikke lønn under utdanning betyr det samme som tidligere.
Vil det bli en mer akademisk krevende utdanning i Forsvaret – vil det bli tøffere å gjennomføre et utdanningsløp etter reformen?
Bjerga: Det har vært tøft tidligere også.
Johansen: Studentene er selektert, og snittkarakterene er skyhøye. Masterutdanningen vil bli tøffere å gjennomføre enn det var for noen år siden. Da hadde vi ett pluss ett år. Nå bruker vi halvannet år. På sikt vil det tvinge en del av offiserskorpset gjennom en mastergrad. At flere tar høyere utdanning er positivt, selv om måten det gjennomføres på kan være tyngre enn før.
