Desperate russiske grep:
– Kontinuerlig behov for nye soldater

Familien til en russisk soldat som blir drept etter ett års strid i Ukraina mottar til sammen 14,5 millioner rubler i kompensasjon, noe som tilsvarer i overkant av 1,5 millioner norske kroner. 

Det skriver The Wall Street Journal (WSJ) som baserer seg på regnestykket til den russiske eksil-økonomen Vladislav Inozemtsev. 

Denne halvannen millionen kroner er mer enn et langt arbeidsliv gir sivile i deler av distrikts-Russland. 

– Å dra i krigen og bli drept etter ett års tjeneste er økonomisk mer lukrativt enn resten av mannens liv, sier Inozemtsev til WSJ. 

– Sliter med rekrutteringen

Minimumslønnen til en russisk soldat som kriger i Ukraina, er på rundt 21.000 kroner i måneden. Altså betydelig mer enn den gjennomsnittlige russiske lønnen på rundt 8000 kroner i måneden. 

De høye lønningene og forsikringsutbetalingene anses som et rekrutteringsgrep fra russiske myndigheter. 

– Det er interessant at myndighetene stadig øker mulighetene for inntjening for soldatene. Bare i løpet av året har signeringsbonusene økt kraftig. Jeg leser dette som at russiske myndigheter sliter med rekrutteringen av personell, sier Julie Helseth Udal til Forsvarets forum. 

Hun er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og jobber med russisk økonomi, særlig innen forsvarssektoren. Forskeren poengterer at signeringsbonusen til russiske soldater også har vokst. 

– De russiske styrkene opplever store personelltap, og det er et kontinuerlig behov for nye soldater på slagmarken, sier Udal. 

Udals analyser viser at rundt 45 prosent av det føderale budsjettet neste år, tilsvarende 8,8 prosent av bruttonasjonalprodukt, går til forsvar og/eller krigføring i Ukraina. 

– Soldatlønninger, og andre økonomiske godtgjørelser til personell og deres pårørende, bidrar til det høye forsvarsforbruket, sier hun. 

38-åringer dominerer dødsstatistikken 

I Moskva og St. Petersburg fremstilles militærtjeneste som både innbringende og ærefullt, med propagandaplakater som erklærer «Russlands stolthet» og «Seieren vil bli vår», viser bildene til nyhetsbyrået AP. 

Mens krigsinnsatsen hylles i Russland, rykker de sakte, men sikkert frem på slagmarken i Ukraina. Noe som har påført dem store tap. 

Skal vi tro britisk etterretning har 700.000 russiske soldater mistet livet, blitt skadet eller savnet i løpet av de drøyt 1000 dagene fullskalakrigen har pågått. 

Les også: 700.000 døde og sårede russere i Ukraina, anslår britisk etterretning

Russlands faktiske kostnader

I tillegg til de enorme summene som er satt av i det russiske forsvarsbudsjettet, må også penger fra andre budsjetter bidra når soldater kommer hjem fra krigen, døde eller levende. 

Udal forklarer at en ny analyse viser at en tredjedel av de føderale utgiftene til sosiale formål neste år er forsvarsrelaterte. 

– Vi vet at personellkostnader også bæres av regionenes budsjetter, sier Udal. 

Samtidig må de samme regionene stå for indirekte kostnader forbundet med rekruttering, gratis tildeling av tomter, medisiner, sletting av gjeld, skattefritak og helsehjelp, forklarer forskeren. 

– Dette tilsier at forsvarsutgiftene sannsynligvis utgjør en enda større andel av den russiske verdiskapingen. Vi ser altså en militarisering av hele den russiske økonomien, og det er krevende å få oversikt over hvor mye Russland faktisk bruker på forsvar og krigføringen i Ukraina, sier hun. 

Samtidig har russiske myndigheter gjort endringer i utbetalingene til soldater som blir skadet på slagmarken. Tidligere var nemlig satsen fastsatt til at alle fikk utbetalt i overkant av 300.000 norske kroner. 

Nå skal skadeomfanget kategoriseres av leger og summen som blir utbetalt kan være på alt fra 10.000 kroner til et tak på 300.000 kroner, skriver Forbes' russiskspråklige versjon. 

Les også: Kristoffersen om Ukraina-besøk: – Gir meg en enorm motivasjon

Vil unngå mobiliseringsrunde

Udal mener at Russland, til tross for de økonomiske insentivene, sliter med å opprettholde størrelsen på styrkene i Ukraina. 

I september 2022 gjennomførte russiske myndigheter en mobiliseringsrunde. Putin frykter trolig at en ny slik runde blir svært dårlig tatt imot av befolkningen og forsøker derfor å unngå den. 

– Spørsmålet er om det etter hvert vil bli nødvendig for å skaffe nok folk til krigen. Det blir interessant å se hvordan myndighetene velger å løse utfordringene de står overfor i tiden fremover, sier Udal.

Fem ganger målet: Titusenvis av ukrainere har fått opptrening

Putin-alliert advarer mot våpeneksport

NASAMS-operatør: Utenkelig å forsvare Ukraina uten