Putin-alliert advarer mot våpeneksport

Den statlige russiske våpenprodusenten Rostec vurderer å stanse eksporten av høyteknologiske produkter som jagerfly, luftvernsystemer og skip for å møte etterspørselen fra krigen i Ukraina.

– Dessverre kan vi ikke levere alt som skal eksporteres i tide, fordi det først og fremst er viktig å forsyne vår egen hær, sier Rostec-sjef Sergej Tsjemezov, ifølge Financial Times (FT). 

Uttalelsene kom da Tsjemezov talte til det russiske føderasjonsrådet, som er overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen.

Han peker også på høye renter fra den russiske sentralbanken som et problem:

– Alt overskudd blir spist opp av rentene vi må betale. Vi må stoppe all eksport av høyteknologiske produkter, sa Tsjemezov.

Dårlige prestasjoner

Rostec har det siste året økt produksjonen kraftig for å møte den russiske hærens behov. Produksjonen av stridsvogn-ammunisjon var 30 ganger høyere i 2023 enn året før, mens artilleriammunisjon ble seksdoblet. 

Droneproduksjonen ble firedoblet i samme periode, skriver FT. 

Samtidig har Russlands andel av det globale våpenmarkedet falt fra 8,8 prosent i 2021 til 4,4 prosent i 2023, viser en oversikt fra det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri.

Det kan være flere grunner til uttalelsene fra Rostec-sjefen og nedgangen i russisk våpeneksport, sier forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Jakub Godzimirski. 

Han mener at behovene Russlands eget forsvar har, er en av grunnene. Samtidig har ikke krigen i Ukraina nødvendigvis vært den beste reklamen for russiske våpen. 

– Det er ikke så stor etterspørsel for russiske våpen på grunn av de dårlige prestasjonene på slagmarken. Russiske våpen har påført Ukraina store ødeleggelser, men ikke oppnådd det man hadde av opprinnelige mål, sier Godzimirski. 

Vesten har også innført sanksjoner som har hatt som formål å hindre eksporten av vestlige komponenter som mikrochipper til Russland. Selv om det har vært omfattende rapporter om hvordan Russland har forbigått sanksjonene, kan det likevel være en brems. 

– Det er ikke sikkert at de klarer å levere det markedet etterspør fordi de mangler viktige elektroniske komponenter, sier Nupi-forskeren. 

– Fått kalde føtter

En Sipri-rapport fra mars i år, viser at India, Kina og Egypt sto for nesten to tredjedeler av importen av russiske våpen mellom 2014 og 2023. 

Men også hos disse landene skal interessen ha falt dramatisk i senere år. 

– Flere av de som har villet kjøpe, har kanskje fått kalde føtter og frykter kanskje sanksjoner. Kina pleide å kjøpe mye russiske våpen, men nå har de utviklet systemer som konkurrerer med eller er bedre enn de russiske, forklarer Godzimirski. 

Ifølge ham kan det tenkes at få land ønsker å inngå langvarige partnerskap med Russland slik situasjonen er nå.

– Våpensalg er økonomi, symbolpolitikk og sikkerhetspolitikk. Man kjøper ikke bare selve våpnene, man må kjøpe deler og sørge for vedlikehold. Dette er relasjoner som varer i 10-15 år. 

Viktig inntektskilde

En som har en nær relasjon til Russlands president Vladimir Putin, er Rostec-sjef Sergej Tsjemezov. De to betegnes ofte som en nære støttespillere og tjenestegjorde i den sovjetiske etterretningstjenesten KGB på 80-tallet. 

Likevel kom Tsjemezov med en tydelig advarsel til det russiske føderasjonsrådet sist onsdag: 

– Hvis vi fortsetter slik, vil de fleste selskaper gå konkurs, sa han ifølge FT. 

Rostec er et statseid, russisk selskap som er deleier eller hovedeier i en rekke underselskaper. Gjennom datterselskaper produserer de alt fra håndvåpen til helikoptre og stridsvogner. 

– Ser man på den russiske våpenhandelen, er det snakk om mye penger, men det er samtidig ingenting sammenlignet med olje- og gasseksporten, sier Godzimirski. 

Les også:

Russiske styrker rykker stadig framover i Ukraina

Sender et tydelig signal: – Enorm slagkraft

WSJ: Sikkerhetstjenester tror Russland står bak brannbomber