Frykter at ansatte blir pensjonstapere

– Når du går av med pensjon skal du ikke bli tvunget til å ta deg en bijobb eller selge huset. Det kan vi ikke være bekjent av, sier Stina Hassel i Norsk Tjenestemannslag.

Arbeidstakerorganisasjonen er samlet i sitt syn når de forteller om pensjonen forsvarsansatte kan stå overfor, hvis det ikke blir gjort grep:

De variable tilleggene som utgjør en stor del av inntekten til ansatte i Forsvaret, må bli pensjonsgievnde. Slik var det ikke før, men sånn må det bli nå. Hvis ikke kan ansatte i Forsvaret som er i 20-, 30 og 40-årene i dag risikere en pensjon på rundt 50 prosent av sluttlønnen, mener arbeidstakerorganisasjonene. Derfor roper de varsko.

Grunnen er innføringen av ny offentlig tjenestepensjon som trådte i kraft 1. januar i 2020 som innebærer en ny måte å beregne pensjon for de som er født senere enn 1963 (se faktaboks).

Med den gamle pensjonsordningen kunne ansatte i Forsvaret gå av ved fylte 60 år med 66 prosent i full alderspensjon. Slik blir det ikke i framtiden.

Personelldirektør Tom Simonsen sier imildertid det er usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser ny pensjonsordning vil ha for ansatte i Forsvaret. Les hele svaret lenger nede.

Avhengige av tillegg

– Snittlønnen til de som går av med pensjon i Forsvaret er på rundt 600 000 kroner i året. Halvparten av dette er det ansatte risikerer å sitte igjen med i pensjon hvis vi ikke får kravene våre innfridd. For mange av de operative i Forsvaret utgjør de variable tilleggene rundt 50 prosent av pensjonsgrunnlaget, sier Staale Reiten.

Han er forhandlingsleder i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF).

Reiten peker på at militært tilsatte i Forsvaret har en relativt lavt grunnlønn. Mye er bundet opp i det som er variable tillegg knyttet til vakttjeneste, øvingsdøgn og fartøytjeneste. Variable tillegg gjennom Arbeidsavtale for Forsvaret utgjør rundt 1,7 milliarder kroner for forsvarsansatte. Tre prosent av dette er pensjonsgivende, rundt regnet 66 millioner kroner, viser tall fra NOF. Det er lite sammenlignet med andre etater som politi, toll og Kystverket, ifølge tallene.

– Vi må ha på plass en ordentlig pensjon som gjør at vi er i stand til å beholde personell (Staale Reiten).

Staale Reiten understreker at de variable tilleggene er forutsigbare, som hvert år framkommer av Forsvarets planlagte aktivitet. Derfor er det også tillegg som må bli pensjonsgivende, understreker han. Det er det også forståelse for internt i Forsvarsstaben, viser dokumenter Forsvarets forum har lest.

Slik situasjonen er nå, rammes militært tilsatte som må gå av på særaldersgrense urimelig hardt ved den nye pensjonsordningen, sier Reiten.

– Vi må ha på plass en ordentlig pensjon som gjør at vi er i stand til å beholde personell.

– Vil ikke en heving av særaldersgrensen kunne føre til høyere pensjon?

– Jo, men en heving av særaldersgrensen vil svekke «operativiteten» i Forsvaret. Skikkethet til tjeneste i internasjonale operasjoner når en nærmer seg 60 år, er en indikator på dette. Det forutsettes at militært personell skal kunne brukes i en internasjonal operasjon, men når de nærmer seg 60 år viser tall at bare halvparten av offiserer og befal tilfredsstiller de helsemessige forutsetningene for slik krevende operativ tjeneste, sier Reiten som viser til Prosjekt særaldersgrensen i Forsvaret fra Forsvarsdepartementet i 2016.

– En årelating av Forsvaret

Jens Jahren i Befalets Fellesorganisasjon (BFO) slutter seg til det Reiten sier. Jahren mener det har vært en «årelating» av Forsvaret over en rekke år. Det handler om incentiver som skulle sørge for å rekruttere og beholde ansatte i Forsvaret. Det gjelder blant annet skjerpet skatt for pendlere og økning av husleie.

Les også om forsvarsminister Frank Bakke-Jensen som lovet at ingen i Forsvaret skulle tape penger på å pendle.

Disse har forsvunnet. Hvis arbeidstakerorganisasjonene ikke får innfridd kravet om at variable tillegg blir pensjonsgivende frykter han ikke bare for pensjonen til de ansatte – han frykter for hele strukturen i Forsvaret: Ansatte vil slutte når det står overfor en framtid som «pensjonstapere». Da er det bedre å finne en annen arbeidsplass enn Forsvaret med bedre pensjonsbetingelser, sier Jahren.

Han mener at Forsvarsdepartementet (FD) har blandet seg inn i lønnsforhandlingene. Jahren viser til dokumenter som omhandler kontakten mellom forsvarssjef/Forsvarsstaben og FD. I dokumentene Forsvarets forums også har lest heter det blant annet:

«Forsvarsdepartementet legger til grunn at forsvarssjefen ikke forplikter økonomisk før det avklart med Forsvarsdepartementet». Det viser et skriv signert ekspedisjonssjef i FD, Kjersti Klæboe som er datert 3. april i år.

Likelydende formuleringer er det i to andre dokumenter, der budskapet er at Forsvaret ikke må forplikte seg til at variable tillegg blir pensjonsgivende.

– Vi måtte klage helt til Sivilombudsmannen for å få innsyn i dokumentene, sier Jahren.

– FD har vært veldig tydelig på at pensjonsgivende variable tillegg ikke er en forhandlingssak knyttet til lønnsforhandlingene. Det har vært en utidig innblanding fra FD, sier Jahren.

– Men hvis forsvarssjefen er villig til å komme tilbake til forhandlingsbordet, er vi veldig positive til det, sier Stina Hassel i NTL.

Avviser press fra FD

Personelldirektør i Forsvarsstaben, Tom Simonsen, sier at det i all hovedsak har vært en god dialog mellom partene knyttet til de lokale lønnsforhandlingene. Han avviser at det har vært «utidig press» fra FD om ikke å godta kravene til arbeidstakerorganisasjonene om variable tillegg. Simonsen omtaler kontakten opp mot departementet som en vanlig samarbeidsprosess.

Ifølge beregninger som Forsvarsstaben understreker er usikre, vil kravene av om pensjonsgivende variable tillegg medføre en kostnad på rundt 250-300 millioner kroner årlig i pensjonsinnskudd til Statens pensjonskasse.

– Det er jo viktig å understreke at forsvarssjefen er opptatt av at ansatte i Forsvaret skal få en god og adekvat pensjon. Vi ønsker at ansatte skal ha en pensjon som er sammenlignbar med andre statsansatte. Det er vi enige med organisasjonene om, sier Simonsen.

– Vi ønsker at ansatte skal ha en pensjon som er sammenlignbar med andre statsansatte.

Etter Forsvarsstabens syn skal ikke uenighet knyttet til variable tillegg være en del av lønnsforhandlingene for 2019. Simonsen sier at det nå ligger an til at lønnsforhandlingene for fjoråret må opp i Statens lønnsutvalg (SLU) etter sommeren. SLU vil da gjøre en endelig vurdering som setter sluttstrek i lønnsforhandlingene for 2019.

– Forsvaret er villige til å gjenoppta opp det vi mener i all hovedsak har vært en god dialog med arbeidstakerorganisasjonene før det, sier Simonsen.

Det fortsatt mye som er usikkert knyttet til hvilke konkrete følger den offentlige tjenestepensjonen vil ha for ansatte med med særaldersgrense, sier Simonsen. Han sier det er for tidlig å fastslå med sikkerhet om ansatte i Forsvaret får en dårligere pensjon i framtiden med den nye pensjonsordningen.

– Vi ønsker ikke at ansatte i Forsvaret skal bli pensjonstapere. Men det som er klart er at de ansatte i framtiden ikke vil få 66 prosent av siste bruttolønn i pensjon. Noen beregninger tilsier at man vil stå overfor en dårligere pensjonsopptjening i framtiden med ny ordning, sier Simonsen.

– Rett til å jobbe lenger

For samtidig som partene i Forsvaret ikke har kommet til enighet knyttet til de lokale lønnsforhandlingene, ligger det et forslag om å fjerne særaldersgrensen i for statsansatte og gi «de rett» til å jobbe fram til fylte 70 år, noe som arbeidstakerorganiasjonene har reagert kraftig på.

Det vil naturlig nok påvirke ansatte i Forsvaret også.

Ifølge Forsvaret vil det gi «en rett», men ikke en plikt til å jobbe etter den det som er hovedregelen for fratredelse for militært tilsatte i Forsvaret, nemlig ved fylte 60 år.

– Hvordan vil det eventuelt slå ut på pensjonen til ansatte i Forsvaret?

– Det vil virke positivt på pensjonen, sier Simonsen som viser til at flere år i jobb på generelt grunnlag vil påvirke fremtidige pensjonsytelser.

– Hva med at det finnes flere fysisk krevende stillinger i Forsvaret, blant annet de som er i internasjonale operasjoner?

– Det er flere i Forsvaret under 60 år som ikke er skikket til internasjonale operasjoner, men de gjør likevel en god jobb hjemme, sier Simonsen som mener at Forsvaret vil finne gode løsninger ved en eventuell opphevelse av særalderskravet.

– Men vi er ikke en part i den diskusjonen, sier Simonsen.

Forslaget som tar for seg særaldersgrenser tiil statsansatte er fremmet av regjeringen ved Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.