Frykter firedobling av husleien

​Det foregår nå et arbeid med å se på omleggingen av den eksisterende husleiemodellen i Forsvaret. Til nå har militært ansatte som blir beordret til ulike steder av landet fått kompensert sin husleie noe gjennom den såkalte «Husleiekompensasjonsavtalen.»
Det vil si at som en del av Forsvarets boligpolitikk kan personell som beordres til ulike steder leie forsvarsboliger til redusert pris, altså ikke til markedspris.
Nå ønsker Forsvaret å endre på denne praksisen ved å markedstilpasse husleien.

Skyter seg selv i foten.
BFO er kritiske til forslaget og mener Forsvaret skyter seg selv i foten. Etter deres beregninger vil en sersjant med 292.000 i netto inntekt, som til nå har betalt 30.000 i husleie i året, måtte betale inntil 100.000 kroner mer for samme leilighet, dersom forslaget vedtas.
– Vi er bekymret for om denne sersjanten da vil synes det er verdt å bruke livet sitt på operativ tjeneste uten allfarvei og samtidig sitte igjen med mindre penger. Befalsutdanningen er fortsatt god nok til at alle sersjanter og kvartermestere får seg bedre betalte jobber i det sivile. Hvorfor skal de da bli værende i Forsvaret? spør BFO. Organisasjonen understreker også at det sivile boligmarkedet i områdene personell beordres til gjerne har liten eller lav vekst og at det derfor er knyttet betydelig personlig risiko ved å kjøpe eiendom på disse stedene.
– Det er rett og slett en betydelig økonomisk risiko for den enkelte ved å kjøpe og selge hus for hver beordring, forklarer forhandlingsleder i BFO, Lars Omberg.

Økt pendling en konsekvens?
BFO tror personellet vil svare med å velge pendlertilværelse, framfor dyrere leie.
– Økt pendling er dyrere for Forsvaret. Vi tror færre vil flytte til avdelingene og at ståtiden vil gå ned. Flere vil rett og slett slutte, spesielt de yngste. Med økt pendling vil forsvarskommunene miste betydelige skatteinntekter og få større problemer med å opprettholde lovpålagte tilbud til befolkningen, sier Omberg.
Han etterlyser en bedre balanse mellom plikter og vilkår.
– Pliktene, som disponering, beordring i fred, krise og krig økes, mens rettighetene som skal følge med, kuttes.

Forhandling om kompensasjonsdelen.
Befalets fellesorganisasjon (BFO) og Norges offisersforbund (NOF) opplyser at de savner en konsekvensutredning og sier at de føler seg overkjørt av Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben.
–Vi har blitt presentert for et ferdig knadd forslag. Det oppleves som en diktat og ikke som å bli invitert med som en reell drøftingspartner, sier Omberg.
Forsvarsstaben understreker at da dagens husleieordning ble innført i 2001 ble den godkjent av Finansdepartementet under forutsetning om at husleien skulle markedstilpasses innen få år.
– Arbeidet som nå er gjort med husleiemodellen er basert på Statistisk sentralbyrås modeller, tilpasset Forsvaret.
Forsvarets husleieordning består av to deler; husleie og husleiekompensasjon.
Forsvarsstaben mener at den nye modellen for husleie ikke kan sees på alene, og at den foreslåtte husleiekompensasjonen også må tas med i betraktningen.
– Arbeidsgiver har brukt styringsretten for å fastsette ny modell for husleiedelen av ordningen. Arbeidstakerorganisasjonene har hatt mulighet til å fremme egne forslag til modellen.
Forsvarsstaben sier videre at kompensasjonsdelen av ordningen er en forhandlingssak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
–Det er mange elementer som kan inkluderes i kompensasjonen, og som arbeidsgiverorganisasjonene har mulighet til å påvirke i forhandlingene, eksempelvis hvor lenge den enkelte får kompensasjon, tilsettingsvilkår og livsfase. Det er utfallet av disse forhandlingene som til slutt vil fastslå hva den enkelte skal betale i husleie, forsikrer Forsvarsstaben. 
De har et forslag til hvordan kompensasjonen kan innrettes, men sier at det  viktigste nå er at partene kommer i gang med forhandlingen om kompensasjonsordningene for å finne den best mulige løsningen. De peker også på at Forsvaret gjennomfører en rekke personell- politiske virkemidler og at husleieordningen må ses opp mot bruk av andre virkemidler.

Dersom anbefalingen blir vedtatt vil ordningen trolig tre i kraft fra og med 2019.