Svensk forsvarsekspert om MOST: – Man er ikke så etisk som man tror

– Man kan si: «Vi skal ha en god varslingskultur, fordi folk skal føle seg trygge når de varsler», men det er jo helt motsatt av konformitetsprinsippet. I sosiale sammenhenger kan presset for å si ifra være svært begrenset, spesielt i militære organisasjoner med lojalitet og lydighet til sin militære enhet og oppgave – å utføre dødelig makt, i ytterste konsekvens.

Det sier svenske Håkan Silverup. Han er major og doktorgradsstipendiat i sosiologi med spesialisering innenfor militær organisering. Silverup har vært med på å utvikle det svenske forsvarets verdigrunnlag og underviser om militær vold, etikk, likestilling og upassende oppførsel for ansatte i «Försvarsmakten» og på Lund universitet.

– Har kommet uendelig langt

Silverup utdyper at det for mennesker ikke faller naturlig å bryte gruppemønsteret, og varsling er nettopp en handling der en må gjøre det. En må gå direkte mot noen i gruppa, og det medfører risiko for å tape alt man har.

– Mens når jeg har holdt kurs, spør jeg gjerne studentene: «Hvor etiske er dere på en skala fra 1-10?» Da svarer de fleste at de er et sted mellom syv og ni. Når jeg så spør «hvor mange av dere har kjørt for fort?», rekker alle opp hendene. Og innrømmer at de har brutt loven. Det vitner om at man ikke er så etisk som man tror man er.

Les også: Misvisende bruk av voldtektsstatistikk fra Forsvaret, skriver Forsvarets forum-redaktør

Så lenge det er noe «alle» i gruppa gjør, eller synes er greit, kjennes det vanskelig å snakke om problemer. Det er på denne måten vi også må tenke på arbeidet mot mobbing og trakassering, mener Silverup.

– Det norske Forsvaret har kommet uendelig langt fordi dere har fått inn den offentlige debatten. Man må få inn moralen og tenke «hvorfor vi slåss», eller «hvorfor vi trakasserer», og få inn en bevissthet. Vi må endre mindset og handlingsmønster, sier han.

Ureflektert lydighet

Militæret er en grunnleggende voldelig organisasjon som verdsetter tradisjonelle maskuline verdier som fysisk styrke og følelsesløshet rundt vold og dødelig vold, mener han. Det har Silverup skrevet om i Forsvarets forum tidligere.

– «De svake skal bort» er en idé som rammer kvinner, men også de mennene som ikke holder mannlighetsnormen i militæret. Det har man mange eksempler på, sier Silverup.

– Vi kan ha et kjempesterkt varslingssystem og strukturerte melderegler, men ofte tar vi ikke hensyn til hvordan mennesker faktisk fungerer. Det er de militære som organiserer volden i samfunnet, og effekten av det er at man skape etisk avstumpede soldater med ureflektert lydighet.

Meninger

Styrker arbeidet mot mobbing og seksuell trakassering

Risikoen det fører med seg er at det kan begås ulovligheter eller krigsforbrytelser.

– I krig får vi skyte på hverandre, men man kan ikke drive med seksuell vold. Man får slå en spade i hodet på hverandre, noe du ikke får lov til på gaten i Sverige. Det er en vanskelig balansegang å håndtere hvilken vold som brukes, og når, i militæret.

Ikke eplet, men hele «kurven»

Samfunnstrender spiller også inn, og man må se helhetsbildet for å komme noen vei, mener Silverup.

– Det er en risiko for at tilfellene behandles som et avvik, men det er ikke det råtne eplet, men hele «kurven» som er problematisk.

Silverup mener at om man ikke forstår de grunnleggende sosiale årsakene til at MOST-hendelser skjer, er det vanskelig å komme videre.

– I mange tilfeller når det lages tiltak og presentasjoner om hvordan jobbe mot trakassering, står det «halleluja» i underteksten. Det virker som at tanken er: «Bare man informerer om verdigrunnlaget og lærer bort varslingsreglene, så får alle en åpenbaring, og så blir alle mennesker bra og lever i harmoni». Men det er jo ikke sånn det fungerer. Det er så mange andre sosiale mekanismer som gjør at tiltakene ikke kommer til å bli som de har tenkt seg på toppen, sier han.