Innovasjon, kreativitet og forskning er vesentlig for utvikling av spesialstyrkene

Det nære forholdet til våre to nærmeste allierte følger lange og ubrutte linjer tilbake til 2. verdenskrig.

Gjennom trening, øving og operasjoner i utlandet, har vi bygget videre på historien.

Sjef Forsvarets spesialstyrker med ledelse og stab leder og styrer virksomheten i spesialstyrkene. Operative leveranser og kosteffektiv drift tilpasset oppdrag og utviklingen rundt oss er styrende. Vi utvikler FS som et felles integrert kampsystem.

Dette betyr ikke at avdelingene i FS nødvendigvis skal gjøre det samme, men at de skal utfylle hverandre. FS har utviklet kapabiliteter og kapasiteter som vekker oppmerksomhet, tillit og respekt hos våre nære allierte. Flere nære allierte nasjoner har tatt kontakt for å trekke på erfaringene fra vår organisering og utvikling.

Evolusjon av spesialstyrkene

Les også:

Spesialsoldatene: – Vi tok kontroll på luftrommet

Forsvarssjefen har satt ned en arbeidsgruppe som vurderer fremtidig organisering, lokalisering og innretning for spesialstyrkene. Mest mulig likhet i fred, krise og krig er et førende prinsipp. Vi ser svært positivt på dette arbeidet. En samlokalisering av sjef FS sin stab, en videre utvikling av samarbeidet med etterretningstjenesten og andre relevante aktører vil ivareta den positive evolusjonen av spesialstyrkene.

Spesialstyrkene bør knyttes tettere opp til Forsvarets strategiske ledelse. En ytterligere bedret evne til å lede og anvende spesialstyrkene er den klare målsettingen.

Oppgavene til spesialstyrkene er delt inn i tre operasjonslinjer; forsvar av Norge, operasjoner i utlandet og støtte til andre sektorer. Hver dag leverer vi på disse tre områdene. Vårt bidrag til kampen mot terror, voldelig ekstremisme og radikaliserte grupperinger har vært omtalt i åpne medier og i Forsvarets egne kanaler.

Den høyest prioriterte operasjonslinjen er allikevel forsvar av Norge.

Russlands militære moderniseringsprogram, deres mer selvhevdende politikk og demonstrerte vilje til å bruke et bredt sett av virkemidler har skapt et krevende operasjonsmiljø. Vi må tilpasse oss de endringene som skjer. Innovasjon, kreativitet, forskning og utvikling er vesentlig for evolusjon av spesialstyrkene. I tillegg til et tett samarbeid med nasjonale utviklingsmiljøer og industri, har vi et tett samarbeid med utviklingsmiljøer i USA og Storbritannia. Teknologi som utvikles i disse rammene overføres til øvrige deler av sektoren. FS fungerer som en spydspiss i denne sammenheng.

Utviklingsprogrammer i rammen av spesialstyrkene er risikoreduserende for andre store og omfattende prosjekter i Forsvaret.

Helikoptre og flere folk

Les også:

Tillit er det beste effektiviseringstiltaket i Forsvaret

I 2018 fikk vi tilført en dedikert helikopteravdeling under taktisk kommando. Arbeidet med å utvikle og integrere 339 SOAS (Special Operations Aviation Squadron) til en fullverdig SOF (Special Operations Forces) helikopteravdeling pågår i tett og godt samarbeid med sjef Luftforsvaret. Gjennom målrettet nasjonal satsing, og gjennom god støtte fra amerikanske og kanadiske spesialstyrker vil vi snart ha utviklet en helikopteravdeling som fyller alle krav Nato setter.

Les også: En høyt dekorert og respektert hedersmann har gått bort, skriver sjefen for Forsvarets spesialstyrker.

I forbindelse med den militære anbefalingen til langtidsplanen for utvikling av Forsvaret, anbefalte FS tre tiltak for å styrke spesialstyrkene mot 2030; nye helikoptre, opprettelsen av en ny operativ enhet innrettet mot forsvar av Norge og en generell personellmessig styrking.

Bidrar til forsvaret av Norge

Nye helikoptre er avgjørende for å understøtte egne og fellesoperative operasjoner. Vi har behov for helikoptre som benyttes av våre nære allierte – slik at vi får synergier under operasjoner. Opprettelsen av en ny operativ kampenhet vil kunne legge til rette for en mer robust evne til å bidra til forsvar av Norge.

Generell personellmessig styrking vil bidra til at økt satsing innenfor viktige områder som utvikling av sambands- og kommando og kontrollsystemer, etterretning, og målutarbeidelse.

Dette er alle fornuftige grep, som vil øke vår evne til fremtidige operasjoner og leveranser.

Videre ønsker jeg å understreke at personellet er vår viktigste ressurs og også vårt store fortrinn. Dette er et område der vi fortsatt ikke er flinke nok. Derfor er dette et satsingsområde. Vi har satt i gang et arbeid vi kaller «Helhetlig personell ivaretakelse» – HPI. Det hjelper ikke bare å investere i nytt og moderne materiell hvis vi ikke har de rette folkene.

Vi er avhengig av kompetanse og erfaring for å møte fremtidige utfordringer.