Nyheter:

Operatører fra Forsvarets spesialkommando var med på etablere kontroll på luftrommet over skredet på Ask i Gjerdrum.
Operatører fra Forsvarets spesialkommando var med på etablere kontroll på luftrommet over skredet på Ask i Gjerdrum.

Spesialsoldatene: – Vi tok kontroll på luftrommet

Deres jobb har vært å sikre at redningsmannskap i skredområdet kan jobbe trygt.

Publisert Sist oppdatert

Bak munnbind for å beskytte seg mot koronasmitte og med kallenavn for å skjule sin identitet, forteller spesialsoldatene om oppdraget i katastrofeområdet. De skjermede soldatene forteller at de kom til Ask i Gjerdrum samme dag skredet gikk. Et sted mellom 10-20 i FSK har jobbet for å gjøre det trygt for redningsmannskaper å bidra i søket etter savnede.

De tok også med egne droner da de bidro i redningsaksjonen på Ask.

– Du får ganske mange «falske positive» i starten fordi det er mye vann i leira og da blir det mye varmesignatur. Da er det vanskelig å plukke ut det som ser ut som mennesker på en dataskjerm, sier «Jan Thomas».

Må man ned på bakken for å avklare det?

– For redningsmannskaper er det vanskelig å skille på hva som er formene av mennesker eller andre ting. Det som du kanskje tror er et menneske kan være en bygningsdel, sier «Oskar».

Imponert over innsatsen

Spesialsoldatene i FSK har operert i område en knapp uke da de forteller om erfaringene fra operasjonen for å finne savnede etter skredet. Søket er nå gått inn i en annen fase etter at politiet tirsdag 5. januar konkluderte at det ikke lenger er håp om å finne overlevende.

Les også: Soldatene i ras-området jobber med redningsvest

I kommunehuset på Gjerdrum snakker de om ressursene «som fant hverandre» og betydningen den umiddelbare innsatsen hadde for å berge liv.

– Det som ble gjort av redningsmannskaper i brannvesenet og de i redningshelikoptre er utrolig imponerende. Til tross for at det er en tragisk hendelse fører slike ulykker til at beredskapen blir bedre, sier «Chris».

Spesialsoldatene i FSK er imponert over innsatsen til redningsmannskapene som reddet liv i etterkant av jordskredet som ødela flere hus på Ask.
Spesialsoldatene i FSK er imponert over innsatsen til redningsmannskapene som reddet liv i etterkant av jordskredet som ødela flere hus på Ask.

I de tidlige timene etter at raset hadde gått på Ask var redningshelikoptere i lufta og droner søkte etter tegn til liv. Jan Thomas som har ansvaret for en såkalt JTAC (Joint terminal attack controller) forteller at det var viktig å få kontroll på luftrommet for å forhindre en ulykke i lufta.

– Siden vi har et lite luftrom å spille på må alle aktørene kontrolleres enten ved å få begrensninger i høyde eller lateralt (til sidene). De fikk også tidspunkter de kunne operere i luftrommet, sier Jan Thomas.

– Du kan se for deg at vi har to-tre helikoptre i lufta og masse droner som det ikke er kontroll på. I et verst tenkelig scenario kan det føre til kollisjon og styrt av droner eller helikoptre, fortsetter Chris.

Ikke helt ulikt

Spesialsoldatene i FSK forteller at de er forberedt på stå i oppdraget i så lenge det er behov for deres kapasiteter og kompetanse. Ifølge Chris er det ikke så ulikt å stå overfor en naturkatastrofe i Norge som kamphandlinger og antiterroroperasjoner fra for eksempel Afghanistan.

– Det er de samme tingene gjør seg i spill: Det handler om kaos og manglende oversikt som gjør at kriser ligner hverandre. Vi er vant til å håndtere komplekse situasjoner. Vi har personell som er har erfaring med å begrense risiko der det er fare for egne og andres liv.

– Den største forskjellen er at i motsetning til i internasjonale operasjoner er det ikke vi som leder operasjoner i Norge – det er det politiet som gjør, fortsetter Chris som understreker at FSK har mye erfaring i operere sammen med politiet fra trening og øving i hverdagen

– Samvirke med politiet og andre nødetater øves jevnlig eksempelvis under øvelse Gemini og Nordlys, sier han.

Søket fortsetter

Selv om det nå utelukkes at det er mulig å finne noen i live i rasområdet skal søket fortsette, forteller spesialsoldatene fra FSK.

– Det har vært veldig givende å kunne løse oppdrag med de andre nødetatene og de andre aktørene som samarbeider om det samme målet; å finne de som er savnet, sier Oskar.

Han forteller at det blir viktig å overvåke raskanten der skredet gikk. På tross av at enorme jordmasser har falt ut, er det fortsatt fare for at mer kan falle ut og forflytte seg.

Les også: Det blir et langsiktig arbeid å gjenreise en kommune som er knestående, sier ordfører Anders Østensen.

– Vi har en statisk optisk sensor som har vært et godt hjelpemiddel for Norges vassdrags og energidirektorat (NVE). Med den kan vi oppdage bevegelse både natt og dag. Det NVE har vært bekymret for er at skredkanten har vært ustabil og vi har fulgt med på endringer som kan utgjøre en trussel for bakkemannskapet, sier Oskar.

Er oppdraget over når siste person er funnet?

– Ikke nødvendigvis. Det kommer også en etterforskningsdel av ulykken og sikring av raskanten. Noen av kapasitetene vil sånn sett være relevante etter det. Det er vi forberedt på, sier Chris.

Powered by Labrador CMS