Meninger

HENSYN: Det er mange konkurrerende hensyn å ta når Forsvarets ledelse skal bruke tilmålte midler mest mulig effektivt, skriver innleggsforfatter. Dette bildet er fra en julegudstjeneste på Jørstadmoen.
HENSYN: Det er mange konkurrerende hensyn å ta når Forsvarets ledelse skal bruke tilmålte midler mest mulig effektivt, skriver innleggsforfatter. Dette bildet er fra en julegudstjeneste på Jørstadmoen.

Bør vi ha religion i Forsvaret fordi det er kjekt å ha?

Det er mange konkurrerende hensyn å ta når Forsvarets ledelse skal bruke tilmålte midler mest mulig effektivt.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Sofie Malekas deltar i diskusjonen om feltprestkorpset og religionsutøvelse i Forsvaret. Det liker jeg. Imidlertid synes jeg hennes tilnærming i alt for stor grad bærer preg av en «kjekt å ha»-argumentasjon.

Jeg stiller ikke spørsmålstegn ved motivene om ivaretakelse av mannskapene og de ansattes psykiske helse, som er viktig å ivareta. Kanskje er det til og med mer krevende å sørge for mental ivaretakelse enn i andre organisasjoner? Jeg kjøper den.

Imidlertid er standpunktet hennes, og dagens mindre avklarte organisering av Forsvarets Tros- og Livssynskorps (FTLK) potensielt destruktiv.

Flere livssyn i Forsvaret

Som agnostiker gjør jeg et forsøk på drøfting av Forsvarets forhold til religion uten religiøs ideologi. Jeg har selv praktisert den noe avreligioniserte gudstilbedelsen som foregår i Forsvaret nå, uten å oppleve den som problematisk. Men tidene forandrer seg. I stedet for at vi nå har en soldatmasse som stort sett er innmeldt i statskirken, er det nå et stadig økende antall livssynsvariasjoner blant oss soldater.

Innleggsforfatter er Ørjan Rogne Rise, hovedlærer ved Forsvarets stabsskole.
Innleggsforfatter er Ørjan Rogne Rise, hovedlærer ved Forsvarets stabsskole.

Jeg tror på reell, ikke bare formell livssynsfrihet.

Derfor synes jeg at Forsvaret skal gå motsatt vei av det Malekas argumenterer for – et klart skille mellom religionsutøvelse og militær virksomhet.

Dette skillet er sårt tiltrengt av operative og økonomiske hensyn.

Et spørsmål om innordning

Ofte forklarer vi behovet for å skille Forsvarets virkelighet fra den mer kjente daglige virkelighet med krigens krav. Dokumenterte krigserfaringer synliggjør et spesielt sterkt behov for å legge individuelle behov til side. Trussel om død og fordervelse/lemlestelse er ofte så sterk at det ikke er plass til så mye annet enn strengt nødvendig tilfredsstillelse av primærbehov.

Avdelingens samhold er så viktig at det ikke er plass til å kjekle om andre minoritetskamper, verken mellom kjønn eller ulike religiøse gruppers behov.

Selv de vil ofte være krevende å tilfredsstille.

Da er det viktig å ha etablert sterke fellesskapsinstitusjoner før krigen er et faktum. Et illustrerende eksempel er måten man nå bygger samhold i avdelinger med såkalte blandede rom, av både gutter og jenter. Avdelingens samhold er så viktig at det ikke er plass til å kjekle om andre minoritetskamper, verken mellom kjønn eller ulike religiøse gruppers behov.

Les også: Prestene tar for mye plass i Forsvaret

Jeg tror at dagens og fremtidens ungdom forstår at det året de må gi fra seg til fellesskapet (eventuelt mer for de som velger det), kan inneholde mindre frihet enn den friheten de får nyte i resterende deler av livet. De forstår også at et fritt liberalt samfunn og en mer total militær institusjon henger uløselig sammen når verden ser ut som den gjør.

Kanskje de til og med blir klokere og ansvarlige samfunnsborgere av å erfare denne sammenhengen?

Økonomiske hensyn

Det er mange konkurrerende hensyn å ta når Forsvarets ledelse skal bruke tilmålte midler mest mulig effektivt. Forhåpentligvis får den kommende kommisjonen såpass mange gode innspill at de kan gi regjeringen og Stortinget best mulig råd for organiseringen av Forsvaret. Tid og tilpasningsmuligheter er også begrensede ressurser for Forsvaret.

Avdelinger som ikke taper kamper i krig skal bygges på 6-12 måneder med ledere som ikke kan være lønnsledende i samfunnet.

Jeg tror ikke FTLK-organiseringen og dagens praksis er bærekraftig. Skal den være reelt livssynsnøytral, som dagens og morgendagens ungdom vil forvente, må den utvides slik at alle tros- og livssynsretninger får rimelig like betingelser i Forsvaret. Det betyr at både antall stillinger til religiøse ledere og anledninger til utøvelse må tilpasses det aktuelle religions- og livssynsmangfoldet.

I prinsippet – en ekstra soldat med et annerledes livssyn i en leir – og et nytt sett av praksis og organisasjon kreves.

Det vil selvsagt medfølge forventninger om mulighet til utøvelse av den aktuelle religiøse praksis, som egen tid og rom til bønn, faste eller andre omfattende krav til den daglige virksomheten som innskrenker tiden til militær trening. Kanskje til og med basert på en annen kalender enn den andre delen av samfunnet vårt benytter?

Malekas argumenterer med at man kan gå til feltpresten uten å være kristen. Ja, det fungerer sikkert hvis man ikke er religiøs. Men fungerer det godt hvis man er aktiv i utøvelsen av en annen religion enn kristendommen?

Jeg tror ikke det.

Dyrere og mindre effektivt

Individuelle tilpasninger til religion kommer i konflikt med behovet for innordning og underordning...

Individuelle tilpasninger til religion kommer i konflikt med behovet for innordning og underordning, som beskrevet ovenfor, og vil derfor bli kontraproduktive mot behovet for avdelingenes samhold og stridsevne.

I praksis vil utøvende religionsfrihet i Forsvaret bety at aktivitetsplanen, som skal inneholde nødvendig militær aktivitet for mange ulike samvirkesystemer, vil måtte underordnes et komplekst sett av religiøse tilpasningsbehov. Praktiserende livssynsstøtte-personell vil måtte tilsettes for enkeltgrupper.

Det kommer til å koste mer enn dagens FTLK, og vil etter min mening være mindre effektivt enn ikke-religiøse psykologer.

Det blir et dyrere og mindre effektivt forsvar.

Powered by Labrador CMS