Verdensdagen for psykisk helse: Relevant for Forsvaret?

I dag, 10. oktober markerer FN Verdensdagen for psykisk helse.

Psykisk helse er noe som angår oss alle uansett hvem vi er, hvor vi er eller hvordan vi har det.

Psykisk helse beskrives i det store medisinske leksikon som en opplevelse av å ha det bra, med muligheter til å virkeliggjøre sine talenter, mestre vanskelige belastninger i livet, og finne glede i arbeid og aktiviteter samt delta og bidra i samfunnet.

Men hva er det som gir oss en opplevelse av å ha det bra?

• Hvordan får vi virkeliggjort våre talenter?
• Hvordan mestrer vi belastningene i livet?
• Hvordan finner vi glede i arbeidet?
• Og hvordan får vi en opplevelse av å bidra og delta i samfunnet?

Definisjonen på psykisk helse går over flere nivåer. For å nærme oss svar må vi lete hos oss selv (individet), i våre relasjoner, i systemene vi inngår i, og i samfunnet vi er en del av.

Viktig for stridsvilje

Man kan gjøre tiltak på alle nivåene for å ivareta den psykiske helsa.

Dette er kanskje spesielt relevant for oss som jobber i Forsvaret.

Jeg vil påstå at psykisk helse er en av de viktigste faktorene for stridsevne og stridsvilje.

Bak en hver strategi, plan, ordre og våpensystem står det personell påvirket av sin psykiske helse.

Samtidig opererer vi i, og trener mot, det å håndtere de største belastninger et menneske kan utsettes for.

Gjennom militær seleksjon, utdanning og trening kan vi tilrettelegge for at vi i jobben får virkeliggjort våre talenter, at vi finner glede og mening i arbeidet, og at vi får en opplevelse av å bidra og delta i samfunnet.

Men hva med opplevelsen av å ha det bra? Og opplevelsen av å mestre belastningene i livet?

En opplevelse er nært knyttet til hvem vi har rundt oss, og situasjonen vi vi er i, men på individnivå kan vi si at en opplevelse av å ha det bra er knyttet til om vi får våre grunnleggende behov dekket, og hvilke følelser vi opplever i tilknytning til dette.

Følelsene må representere behov

Våre grunnleggende behov er fysiologiske behov (mat, drikke etc), trygghetsbehov (sikkerhet/beskyttelse), sosiale behov (tilhørighet, kjærlighet), anerkjennelse (selvaktelse/status), og selvrealisering (personlig/eksistensiell).

Det er følelsene våre som gir oss signaler om disse behovene blir dekket, og som gir motivasjon for å gjøre noe for å få behovene dekket.

De grunnleggende følelsene vi snakker om er glede, nærhet, interesse, kåthet, tristhet, sorg, sinne, skam, skyld, og frykt.

For at vi skal få opplevelsen av å ha det bra må følelsene representere våre behov på en god og hensiktsmessig måte, og følelsene må bli møtt, akseptert, validert og føre til at behovene blir dekket.

Dette kan føre til hedonisk lykke. Det vil si lykke gjennom velbehag. Livet er derimot ikke så enkelt.

Følelsene kan representere behovene på en uhensiktsmessig måte, de kan være for sterke eller for svake til at de blir møtt, akseptert og validert, og dermed ikke føre til at behovene blir dekket.

De ulike behovene kan komme i konflikt med hverandre, og de ulike følelsene kan komme i konflikt med hverandre.

Våre egne behov kan også ofte stå i motsetning til andres behov.

Derigjennom kan våre egne følelser også komme i konflikt med andres følelser. Vi må altså kunne leve med at alle våre behov, ikke alltid kan bli dekket, og at alle våre følelser ikke alltid kan bli møtt, akseptert og validert.

Vi må forholde oss til at alle mennesker har de grunnleggende behovene, og at alle mennesker har de grunnleggende følelsene.

Både behovene og følelsene må derfor kunne reguleres.

Hvordan vi former verdier

Behovene kan til en viss grad reguleres gjennom å akseptere at de ikke alltid blir dekket.

Følelsene kan til en viss grad reguleres gjennom våre tanker, våre tolkninger og gjennom hva vi gjør.

Gjennom tankene våre kan vi forme verdier, og holdninger som kan gi en plattform for både tolkninger, og hva vi gjør. Gjennom tankene kan vi også tilegne oss strategier for å regulere følelsene i forhold til hva som er hensiktsmessig i den situasjonen vi er i.

På denne måten kan våre behov og følelser bedre reguleres opp mot andres behov og følelser. Det er altså ikke uviktig hvilke verdier, holdninger og mentale strategier vi har tilgjengelig for «opplevelsen av å ha det bra».

Når vi evner å regulere egne behov og følelser og heller handle i tråd med verdier og holdninger, på tross av ubehaget ved å ikke få dekket vår behov og få våre følelser møtt, akseptert og validert, kan dette føre til audaimonisk lykke.

Det vil si en opplevelse «av å leve godt». Veien til en «opplevelse av å ha det bra» går nok gjennom en kombinasjon av hedonisk og eudaimonisk lykke.

Men når alt kommer til alt har vi alle et personlig ansvar for egne behov, følelser, holdninger, verdier og handlinger.

Vi har selv ansvaret for vår psykiske helse. Forsvaret tilbyr et verdigrunnlag for å veilede våre handlinger; ansvar, respekt og mot.

Nære relasjoner

Forsvaret tilbyr holdningskampanjer på psykisk helse og selvmordsforebygging, Selvhjelpsråd, vi forsøker å styrke utdanningsløpene innenfor stressmestring og mentale strategier.

Soldataksjonen 2021 handlet om psykisk helse, og årets aksjon handler om mangfold.

Men individet står hjelpesløs alene, uavhengig av verdigrunnlag, holdninger og mentale strategier.

Evolusjonen sikret overlevelse til mennesket gjennom evnen til å samhandle.

Dette har gjort oss til grunnleggende relasjonelt avhengige vesen. Det er derfor i relasjon med andre vi opplever at våre behov blir dekket, og at våre følelser blir vekket, møtt, akseptert og validert.

Det er også i relasjon med andre vårt verdigrunnlag og holdninger får mening. Dette blir altså det viktigste nivået for «opplevelsen av å ha det bra», og «opplevelsen av å mestre belastinger i livet».

Nære relasjoner kan skapes gjennom familie, parforhold, venner og kolleger. Forskningen viser at sosial støtte er den viktigste beskyttende faktoren mot psykiske helseproblemer i møte med belastning.

Det er i de nære relasjonene at de fleste psykiske helseproblemer forhindres i å oppstå, og løses når de oppstår.

Det er først og fremst for våre nære relasjoner vi er villig til å ta en stor belastning for, eller ofre vårt liv.

I Forsvaret skal vi i ytterste konsekvens være villig til å ofre vårt liv for oppdraget.

Men det er ikke for Forsvaret/Landet man til syvende å sist gjør det. De som ofrer sitt liv gjør det for sine nære relasjoner (familien, laget, makkeren).

Derfor må vi ta relasjonene til de rundt oss på alvor.

Les også: - Høy terskel for å søke hjelp

Kameratstøtte og makkerordning

Vi har et ansvar for å inkludere, anerkjenne og verdsette de rundt oss. Spørre og lytte om noen ser ut til å trenge det. I Forsvaret har vi makkerordninger, og kameratstøtte.

Dette er det første og viktigste kringvernet rundt den psykiske helsa. Som art har vår overlevelse vært avhengig av at vi har organisert oss i systemer.

Mange av de grunnleggende behovene våre er derfor avhengig av et større system enn både individ- og relasjonsnivået. Vi omtaler gjerne dette som gruppe og organisasjonsnivået.

Dette kan være storfamilien, barnehagen, skolen, arbeidsplassen, frivillige organisasjoner, idrettslag osv. I Forsvaret organiserer vi oss i enheter.

For den psykiske helsa peker samholdet seg ut som den viktigste faktoren. Samhold er limet som holder enheten samlet i møte med belastning.

Samhold kan dekke mange av våre grunnleggende behov, og gi oss følelser som motiverer oss for livet, og arbeidet.

Enhetene har alltid en leder. Lederne har et spesielt ansvar for samholdet. Gjennom å tydeliggjøre enhetens oppdrag og sette dette inn i en større sammenheng skapes retning og mening for enheten.

Tydelig og rettferdig oppgavefordeling er viktig for forutsigbarhet og mestring.

Ved å gå foran som et godt eksempel, og anerkjenne medarbeiderne skapes glede i arbeidet. Ved å vise tillit og omsorg skapes tilhørighet og psykologisk trygghet.

Alt dette er lederatferd som legger til rette for samhold, og god psykisk helse, hvis medarbeiderne tar sin del av ansvaret.

På organisatorisk nivå har Forsvaret et system for ivaretakelse når individ, makker, gruppe og ledernivået ikke er tilstrekkelig.

Døgnåpen krisetelefon

FSAN/IMPS har krise og katastrofeberedskap for lederstøtte og psykososial ivaretakelse ved alvorlige kriser, og et klinisk tilbud som supplement til sivilt helsevesen.

Forsvaret har pårørendekontakter, og familiekoordinatorer, sosialfaglig støtte og religiøs støtte.

Forsvaret har en døgnåpen krisetelefon. Nummeret er: 800 30 445.

Gruppe, ledelse og organisasjonsnivået er ytre perimeter for den psykiske helsa. Alle er vi en del av samfunnet og vi preges av samfunnsforholdene vi lever i.

Klimakrise, krig i europa, flyktningkrise, pandemi, og økonomiske nedgangstider er sentrale problemer, som vi i varierende grad opplever innflytelse på.

Det er likevel det nære som preger oss mer enn det fjerne.

Sosioøkonomiske ulikheter innad i Norge er den kanskje største prediktoren for ulikheter i psykisk helse. Strømprisen har større innvirkning på den psykiske helsa til nordmenn enn at ca 15.000 mennesker er drept i krigen i Ukrania.

Det er rett og slett slik vi er emosjonelt utrustet som mennesker. Heldigvis kan vi kanskje si. Uheldigvis vil kanskje ukrainerne si.

Les også: - På tide med bedre psykisk førstehjelp

Lov å ha det bra

Det er lov å ha det bra, selv om andre har det vondt. Det hjelper ikke om man graver seg ned i andres elendighet.

I mangel på emosjonell vekkelse må vi derimot ty til tankene igjen. I Forsvaret må vi forberede oss på worst case scenario. «Forvent det beste, forbered for det verste» har vi pleid å si.

Hva kan vi forvente av virkninger på psykisk helse i Forsvaret, om krigen kommer til Norsk jord? Det finnes ikke mye solid forskning på dette, men nyere forskning fra Ukraina kan gi en indikasjon.

Ukrainske forskere på psykisk helse har fulgt de ukrainske styrkene før, under og etter invasjonen av Krim i 2014. Druz & Chernenko (2017) skriver at:

«During combat operations, 75 prosent of servicemen may develop short term psychological stress reactions, accompanied by partial or complete loss of combat capability.»

Tilsvarende viser en studie (Shevets & Serada, 2021) fra krigen i Ukraina at 22,8 prosent av offiserene ble tatt ut av tjeneste pga psykisk funksjonstap i 2015, året etter invasjonen i 2014.

Dette viser hvordan den psykiske helsen har voldsom innvirkning på stridsevne og stridsvilje. Studien erkjenner at Ukraina manglet et system, og fagpersonell, for psykososial ivaretakelse, og konkluderte:

«The problem of mental and behavioral disorders are one of the most pressing medical and social problems in the modern army.»

Styrk kvaliteten på egne relasjoner

Siden 2014 har Ukrainske styrker satset massivt på å styrke psykologisk ivaretakelse og etterstrebe standardene i NATO Stanager for mental helse.

Hvordan tallene ser ut for psykisk helse i sivilbefolkningen i Ukraina kan man bare spekulere i.

Men én ting er sikkert: Krig er ikke bra for den psykiske helsa, selv om forskningen tyder på at overraskende mange kan ha det bra både under og etter å ha deltatt i krig.

Mye tyder på at grunnene til at det går bra er avhengig av mange faktorer; graden av belastning, individets tolkninger og handlinger (mestringsstrategier), kvaliteten på relasjonene under og etter krigen, samholdet og ivaretakelsen i gruppen, tilliten til kolleger og leder, og gode ivaretakelsessystemer i organisasjonen.

Hva som skjer i verden kan de fleste av oss i mindre grad gjøre noe med.

Men vi kan rette blikket mot det vi kan påvirke. Det er heldigvis ting vi kan påvirke som i størst grad har innvirkning på den psykiske helsa.

• Øk bevissthet rundt egne tanker, tolkninger, handlinger, holdninger og verdigrunnlag.
• Styrk kvaliteten på egne relasjoner.
• Utøv god ledelse og spill lederen god.
• Bidra til ivaretakende systemer i organisasjonen.

Her er kortversjonen: Løs oppdrag, og ta vare på dine kvinner og menn. Med Respekt, Ansvar og Mot.

Med ønske om en oppbyggende verdensdag for psykisk helse.