Hvem skal forsvare landet vårt?

Samtidig som det er krig i Europa, skapes det usikkerhet om hvem det er som skal forsvare landet vårt. En av mange erfaringer krigen i Ukraina har vist oss, er at Norge har for få soldater til å motstå et russisk angrep. 

Da bør vi tenke oss veldig godt om før vi avviser stridsdyktige innbyggere.

Tidligere befal som ikke inngår i Forsvarets styrkestruktur skal derfor ikke foreta seg noe etter «Plakaten på veggen», skriver forsvarsministeren i et svar til stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H).

Dermed takker Gram nei til at folk med motstandsdyktighet og kløkt, slike som Gunnar Sønsteby, skal engasjere seg i en kommende krig. 

Sønsteby hadde gjennomført førstegangstjenesten, men var ikke blant mannskapene som ble mobilisert i aprildagene 1940. 

Sønsteby valgte like vel å delta som frivillig. Sønsteby er blant eksemplene som førte til at vi fikk plakaten på veggen, et styrende og klargjørende direktiv bygd på vonde erfaringer etter en rotete og uklar mobilisering da krigen kom til Norge. 

Meninger

Må kommunene bygge beredskap for krig?

Ikke alle som ble mobilisert i aprildagene 1940 gjorde den innsatsen som var å forvente. Sjefen for mitt regiment mobiliserte, for deretter å legge ned våpnene. Da obersten la ned våpnene, var det en sekondløytnant som reiste seg og samlet frivillige til kamp. 

I dag lar folk seg forlede av alder. Sekondløytnant Thor Olaf Hannevig var 49 år gammel da han samlet frivillige til Vinjesvingen i Telemark. Det var 25 år etter at han gjennomførte et befalskurs. Noen hundre frivillige, dårlig organisert og trent, stanset to proffe, tyske bataljoner. Intet mindre!

Både obersten og Hannevig sto modell for Plakaten på veggen, på hvert sitt vis. «Også vi når det blir krevet», som det står skrevet i nasjonalsangen vår. Bortsett fra oss over 40, da. På tross av at krigen i Ukraina viser at de er avhengige av gamle reservister. 

Det er utrolig hva drill gjør med en. Mye kompetanse sitter i ryggraden, selv i siste halvdel av livet. «Det norske forsvaret av 1949 var bygd opp rundt et nasjonalt forsvar med store mobiliseringsstyrker.  Slik er det ikke i dag», skriver forsvarsministeren i sitt svar til Elvenes.

Det er feil, minister. Forsvaret anno 1949 var ikke stort å snakke om. 

Det var først 10-20 år senere vi fikk store mobiliseringsstyrker. Også nå kommer vi til å trenge mer enn ti år på å bygge opp mobiliseringsstyrkene som er planlagt i langtidsplanen. 

«På flere områder kan «Plakaten på veggen» derfor i dag fremstå som utdatert»,fortsetter Gram. 

Plakaten har en dypere mening. Den er skrevet på vonde erfaringer for å unngå at vi skal gjøre den samme feilen om igjen. Vi skal vokte oss vel fra å avskrive de erfaringene som ligger bak direktivet, for de erfaringene har ikke vi fått del av, heldigvis. 

Pressevakten til Forsvarsdepartementet går lenger enn Gram. Hun sier til Aftenposten at befal som ikke er styrke disponerte ikke omfattes av Plakaten på veggen. Det står da vitterlig i direktivet at plakaten gjelder for enhver befalingsmann, uten hensyn til om han er fastlønt eller utskrevet. 

Det står også at befalingsmenn «skal uten videre gjøre motstand motet væpnet angrep med alle midler som står til rådighet.»Neste avsnitt bør legge enhver tvil død: «De skal gjøre motstand selv om de blir stående alene.»

Noe klarere kan det ikke sies – av folk som hadde støvlene på bena og tok kampen. Noe av det farlige ved å undergrave Plakaten på veggen, er at den tar høyde for at militære sjefer også ved neste krig kan velge å la være å yte fienden motstand. 

Slik sjefen for Telemark regiment gjorde i aprildagene 1940. Det er ikke mitt poeng å romantisere folke forsvaret. Mitt hovedpoeng er at vi alle har vår del av ansvaret for å forsvare landet vårt. Et forsvar av Norge er en nasjonal dugnad hvor alle skal delta i en eller annen form.

Meninger

Norske kommuner skal aldri bygge beredskap for krig