Nyheter:

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la mandag fram årsrapporten for 2019. Her er han avbildet i 2016.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la mandag fram årsrapporten for 2019. Her er han avbildet i 2016.

Forsvarets årsrapport: Den operative evnen til å løse Forsvarets oppgaver er samlet sett mindre god

Mandag la Forsvaret fram årsrapporten for 2019.

Publisert Sist oppdatert

Selv om evnen å løse oppgavene samlet sett betegnes som mindre god, trekker årsrapporten frem noen områder som har blitt bedre i året som gikk.

– Det prioriterte arbeidet med å bedre Forsvarets beredskaps- og reaksjonsevne viser positiv utvikling. Dette bidro til forbedret operativ evne i 2019, skriver Forsvaret i sin årsrapport, som ble lagt frem mandag.

Det pekes på de nye F-35-flyene, nye feltvogner til Heimevernet, nytt artilleri til Hæren, logistikkfartøyet KNM Maud i Sjøforsvaret og de nye NH90-helikoptrene som bidragsytere for å øke operativ evne. Men NH90-helikoptrene har under 50 prosent av aktivitetskravet på grunn av manglende skrog og reservedeler.

Lavt volum av personell og materiell, mye russisk aktivitet, forventninger fra allierte og økt aktivitet har vært utfordrende i 2019.

Fakta om mål og oppnåelse

I sin årsrapport viser Forsvaret til en rekke mål og vurderer graden av oppnåelse av disse. Det er som følger:

  • Mål L-1: Operativ evne til å løse Forsvarets oppgaver. Samlet sett vurderes denne som mindre god. En rekke nye kapasiteter og tiltak for å styrke tilgjengelighet, reaksjonsevne og utholdenhet trekkes fra som positivt. Marginalt antall tilgjengelige sensorer og plattformer, økt russisk aktivitet og alliertes krav og forventninger, samt lavt volum på personell og materiell har gjort det krevende å løse oppgavene.
  • Mål L-2: Beredskap og evne til operasjoner i krise og krig. Vurderes til mindre god. Målet går på beredskap og reaksjonsevne, tilgjengelighet og utholdenhet til avdelingene. I 2019 ble klartidene til enkelte avdelinger redusert, tiltak for forsynings- og materiellberedskap og totalforsvaret ble bedret. Likevel er det behov for bedre reservedelsbeholdninger og tilgang på forsyninger. Bemanningen i ulike avdelinger er for lav.
  • Mål L-3: Daglige operasjoner: Løses på svært god måte, men Forsvaret har for få enheter for å løse nasjonale oppgaver med gjeldende ambisjonsnivå. Målet handler om å løse oppgaver knyttet til aktivitet i nordområdene og evne til å bistå politiet, samt deltakelse i internasjonal virksomhet og operasjoner. Nato-beredskapen Quick Reaction Alert i Bodø har merket økt tempo og har til tider hatt fire fly på beredskap. Marinen har gjennomført 38 prosent av seilingstiden i Nord-Norge. Fregattene har seilt mer enn planlagt. I tillegg listes det opp en rekke oppdrag i utlandet.
  • Mål Ø-1: Målrettet og effektiv anvendelse av tildelte midler. Vurderes som svært god. Årsresultatet viser mindreutgifter på 276 millioner kroner.
  • Mål I-1: Forebyggende sikkerhet. Positiv utvikling.
  • Mål I-2: Bærekraftig videreutvikling av Forsvarets struktur og organisasjon. Forsvaret skal gjennomføre en arbeidsgiverstyrt nedbemanning på 1058 årsverk, 866 av dem innen utgangen av 2020. I tillegg handler målet om strukturutvikling, utdanningsreform og effektivisering. Gjennom iverksettingsbrevet (2017-2020) er det definert prosjekter som skal gi en samlet innsparing på 1,412 milliarder. Totalt har det ført til at 1,047 milliarder er omdisponert.
  • Mål I-3: Styring og kontroll: Forsvaret har god intern styring og kontroll i tråd med kravene i økonomiregelverket.
  • Mål M-1: Riktig kompetanse til rett tid: Tilfredsstillende.

Kilde: Forsvarets årsrapport 2019.

– Forsvaret har løst sine oppgaver på en tilfredsstillende måte gjennom 2019 selv om vi er på marginene av vår evne på flere områder, skriver forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i innledningen til rapporten.

Ambisjoner og krav overstiger det Forsvaret makter å levere

– Den senere tids utvikling med en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon kombinert med økt aktivitet, gjør at ambisjoner og krav overstiger det Forsvaret makter å levere, står det i rapporten.

Det er fortsatt nødvendig å prioritere arbeidet med å øke Forsvarets beredskap og evne til operasjoner i krise og krig, står det i rapporten. Dette gjelder særlig for økningen av reservedelsbeholdninger og tilgangen på forsyninger. Selv om utviklingen har vært positiv, er ikke situasjonen tilfredsstillende på grunn av stort etterslep på vedlikehold og tæring på lagrene.

– Bemanningen i ulike avdelinger er for lav til å si at vi har tilstrekkelig utholdenhet, står det å lese.

For få enheter

Erfaringene fra 2019 understreker at Forsvaret har for få enheter til å løse nasjonale oppgaver med gjeldende ambisjonsnivå, slås det fast.

– Når jeg skriver i årsrapporten at vi har utfordringer, er det også på sin plass å berømme de ansatte i Forsvaret – sivile, militære og de som gjennomfører førstegangstjenesten sin – for den fremragende jobben som gjøres hver eneste dag for at vi skal løse oppdragene våre, skriver forsvarssjefen.

Årsrapporten er den siste forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen leverer før han går av med pensjon i sommer.

I fjor høst leverte han sitt fagmilitære råd til regjeringen som sitt innspill til arbeidet med en langtidsplan for forsvarssektoren i perioden 2021 til 2024. Forsvarssjefen skisserte alternativ på fire ambisjonsnivåer, samt et såkalt nullalternativ, som ville være en videreføring av dagens nivå.

Langtidsplanen ble lagt frem 17. april og la seg omtrent på nivå med det laveste ambisjonsnivået til forsvarssjefen.

29 prosent kvinner i førstegangstjenesten

Kvinneandelen blant dem som gjennomførte førstegangstjeneste i 2019 var 29 prosent.

I 2019 hadde Forsvaret 15.917 ansatte, 19 prosent av dem var kvinner. Blant militært ansatte, er kvinneandelen 13 prosent, mens 33 prosent av de sivilt ansatte i 2019 var kvinner. Blant offiserene er 11 prosent kvinner, mens kvinneandelen blant spesialistene er litt høyere, på 16 prosent.

4000 uønskede hendelser

Cirka 4000 uønskede hendelser ble rapportert inn i Forsvarets felles hendelseshåndteringssystem. I tillegg ble 420 fly- og bakkehendelser rapportert i Luftforsvaret. 63 av hendelsene var i kategoriene «kritisk», «meget alvorlig» og «alvorlig».

– Håndteringen av ulykken på Mauken i 2017, der en soldat omkom og forliset av KNM «Helge Ingstad» i 2018 har krevd intensiv oppfølging i forsvarsgrenene, står det i årsrapporten.

Det jobbes med å skape felles forståelse for ulykkesfenomener, kommunisere problemer knyttet til risiko og hindre subjektive vurderinger.

Fremtidsutsikter: Forventer positiv utvikling

Den sikkerhetspolitiske situasjonen, forventinger til Norge som alliert i Nato og teknologisk utvikling stiller økende krav til Forsvaret framover. Det er forventet en videre positiv utvikling av beredskapen og den operative evnen fram mot utgangen av langtidsplanen for 2017 til 2020, står det i rapporten.

Forbedret samarbeid med det sivile samfunn og arbeidet med å styrke resevedels- og forsyningsberedskapslager pekes på som positivt. Sjøforsvaret, landmakten og Luftforsvaret er alle i ferd med å fase inn nye kapasiteter.

– Totalt vil alt dette bidra til å skape et mer moderne forsvar med troverdige kapasiteter, står det i rapporten.