Forsvarets årsrapport: Den operative evnen til å løse Forsvarets oppgaver er samlet sett mindre god

Selv om evnen å løse oppgavene samlet sett betegnes som mindre god, trekker årsrapporten frem noen områder som har blitt bedre i året som gikk.

– Det prioriterte arbeidet med å bedre Forsvarets beredskaps- og reaksjonsevne viser positiv utvikling. Dette bidro til forbedret operativ evne i 2019, skriver Forsvaret i sin årsrapport, som ble lagt frem mandag.

Det pekes på de nye F-35-flyene, nye feltvogner til Heimevernet, nytt artilleri til Hæren, logistikkfartøyet KNM Maud i Sjøforsvaret og de nye NH90-helikoptrene som bidragsytere for å øke operativ evne. Men NH90-helikoptrene har under 50 prosent av aktivitetskravet på grunn av manglende skrog og reservedeler.

Lavt volum av personell og materiell, mye russisk aktivitet, forventninger fra allierte og økt aktivitet har vært utfordrende i 2019.

– Forsvaret har løst sine oppgaver på en tilfredsstillende måte gjennom 2019 selv om vi er på marginene av vår evne på flere områder, skriver forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i innledningen til rapporten.

Ambisjoner og krav overstiger det Forsvaret makter å levere

– Den senere tids utvikling med en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon kombinert med økt aktivitet, gjør at ambisjoner og krav overstiger det Forsvaret makter å levere, står det i rapporten.

Det er fortsatt nødvendig å prioritere arbeidet med å øke Forsvarets beredskap og evne til operasjoner i krise og krig, står det i rapporten. Dette gjelder særlig for økningen av reservedelsbeholdninger og tilgangen på forsyninger. Selv om utviklingen har vært positiv, er ikke situasjonen tilfredsstillende på grunn av stort etterslep på vedlikehold og tæring på lagrene.

– Bemanningen i ulike avdelinger er for lav til å si at vi har tilstrekkelig utholdenhet, står det å lese.

Husker du?

Dette var forsvarsåret 2019

Fagmilitært råd, seksuell trakassering og etterdønningene etter KNM Helge Ingstad-forliset var noen av sakene som satt preg på 2019.

For få enheter

Erfaringene fra 2019 understreker at Forsvaret har for få enheter til å løse nasjonale oppgaver med gjeldende ambisjonsnivå, slås det fast.

– Når jeg skriver i årsrapporten at vi har utfordringer, er det også på sin plass å berømme de ansatte i Forsvaret – sivile, militære og de som gjennomfører førstegangstjenesten sin – for den fremragende jobben som gjøres hver eneste dag for at vi skal løse oppdragene våre, skriver forsvarssjefen.

Årsrapporten er den siste forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen leverer før han går av med pensjon i sommer.

I fjor høst leverte han sitt fagmilitære råd til regjeringen som sitt innspill til arbeidet med en langtidsplan for forsvarssektoren i perioden 2021 til 2024. Forsvarssjefen skisserte alternativ på fire ambisjonsnivåer, samt et såkalt nullalternativ, som ville være en videreføring av dagens nivå.

Langtidsplanen ble lagt frem 17. april og la seg omtrent på nivå med det laveste ambisjonsnivået til forsvarssjefen.

29 prosent kvinner i førstegangstjenesten

Kvinneandelen blant dem som gjennomførte førstegangstjeneste i 2019 var 29 prosent.

I 2019 hadde Forsvaret 15.917 ansatte, 19 prosent av dem var kvinner. Blant militært ansatte, er kvinneandelen 13 prosent, mens 33 prosent av de sivilt ansatte i 2019 var kvinner. Blant offiserene er 11 prosent kvinner, mens kvinneandelen blant spesialistene er litt høyere, på 16 prosent.

4000 uønskede hendelser

Les også:

Sønnen mistet livet på Mauken: – Ingen skal glemme hva som gikk galt

Cirka 4000 uønskede hendelser ble rapportert inn i Forsvarets felles hendelseshåndteringssystem. I tillegg ble 420 fly- og bakkehendelser rapportert i Luftforsvaret. 63 av hendelsene var i kategoriene «kritisk», «meget alvorlig» og «alvorlig».

– Håndteringen av ulykken på Mauken i 2017, der en soldat omkom og forliset av KNM «Helge Ingstad» i 2018 har krevd intensiv oppfølging i forsvarsgrenene, står det i årsrapporten.

Det jobbes med å skape felles forståelse for ulykkesfenomener, kommunisere problemer knyttet til risiko og hindre subjektive vurderinger.

Fremtidsutsikter: Forventer positiv utvikling

Den sikkerhetspolitiske situasjonen, forventinger til Norge som alliert i Nato og teknologisk utvikling stiller økende krav til Forsvaret framover. Det er forventet en videre positiv utvikling av beredskapen og den operative evnen fram mot utgangen av langtidsplanen for 2017 til 2020, står det i rapporten.

Forbedret samarbeid med det sivile samfunn og arbeidet med å styrke resevedels- og forsyningsberedskapslager pekes på som positivt. Sjøforsvaret, landmakten og Luftforsvaret er alle i ferd med å fase inn nye kapasiteter.

– Totalt vil alt dette bidra til å skape et mer moderne forsvar med troverdige kapasiteter, står det i rapporten.