Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En hund ble funnet i live mandag kveld - nærmere seks dager etter jordskredet i Gjerdrum.
Annonse
Syv personer er hittil funnet omkommet. Tre er fortsatt savnet.
– Et tredje team kom fra Rena i kveld, sier kaptein Martine Klock, kompanisjef i Ingeniørbataljonen til Forsvarets forum mandag kveld.
– De går på vakt klokka 24. Hvor lenge de skal lete vet vi ikke, det avgjør politiet, sier hun.
– Vi har hatt to lag inne, de har gjort en kjempeinnsats. Det har vært fysisk veldig krevende og en tøff psykisk påkjenning.
Kompanisjef Martine Klock.
– Det er tøft å se bursdagskort eller spesielle klesplagg i ødelagte hus. Det setter i gang mange reaksjoner. Men soldatene våre er veldig motiverte for å bidra mer. Den tilbakemeldingen jeg har fått, er at de vil øke innsatsen. Men det er det politiet og brann og redning som avgjør.
Det var det andre laget som var inne i rasområdet, da redningsmannskapene fant hunden.
– Jeg snakker bare for meg selv, men for meg gir det et veldig håp. Jeg kjenner at jeg blir veldig motivert for å fortsette arbeidet, sier hun.
Tre lag på plass
Det var mandag morgen at Ingeniørbataljonen fikk i oppdrag å støtte mannskapene fra USAR (urbant søk og redning). Et lag på åtte personer ble satt sammen. Samtidig ble et nytt lag sendt ned fra Rena. I tillegg klargjorde Ingeniørbataljonen et tredje lag. Det kom fra Rena mandag kveld.
– Lagene jobber med det som kan kalles «sjauing», sier Martine Klock til Forsvarets forum tidligere på dagen.
– Det er deler av hus og konstruksjoner som må flyttes på slik at mannskapene fra USAR (urbant søk og redning) kommer til stedene hvor det er gjort markering med hund, sier kompanisjef Martine Klock.
Husdelene må deretter flyttes ut av området. Klock beskriver arbeidet som krevende, både fysisk og psykisk for mannskapene som deltar.
– Soldatene jobber i åtte timer om gangen. Det kan være sterke inntrykk når man befinner seg midt i rasområdet. Derfor har vi flere lag som kan rullere på oppgaven.
– Hvor lenge vil oppdraget pågå?
– Vi vet ikke hvor lenge det er snakk om. Det kommer an på sannsynligheten for at man treffer på luftlommer eller områder hvor det kan befinne seg overlevende. Arbeidet vil fortsette så lenge det er nødvendig, sier Klock.
– Er det snakk om personell som er spesialtrent på søk?
– Det er begge deler. Akkurat nå er det ikke nødvendigvis behov for søkskapasiteten, men heller evnen til å hjelpe til med å sjaue. Men i de tre lagene vi setter opp er det også veldig høy kompetanse på søk.
Soldatene kommer hovedsakelig fra Ingeniørbataljonen i Brigade Nord. Avdelinger som stiller med mannskap i redningsarbeidet er ingeniørkompani 3, ingeniørkompani 5, stridstrenkompani 1, ingeniørbataljonstaben og Hærens våpenskole.
Soldatene som befinner seg nede i rasområdet er iført verneutstyr. De har også på seg redningsvester i tilfelle det skulle komme et ras, sier kompanisjef Klock.
– Hva tenker du om risikoen for personellet som deltar?
– Jeg opplever at den er godt ivaretatt. De sivile etatene har veldig høy fokus på sikkerhet. Det aksepteres ikke at personell som bidrar blir skadet. Området vi går inn nå, anses som trygt nok til at man kan bruke personell som ikke er spesialtrent når det gjelder søk og redning.
Klock vedgår likevel at hun kjenner på en usikkerhet for personellet hun er sjef for.
Soldater fra Ingeniørbataljonen har allerede vært på plass i Gjerdrum i flere dager. Blant annet med lastebiler med matter som brukes for å forsterke bakken og pansrede broleggere.
– Meg bekjent så er det første gang man bruker en brolegger på denne måten. Den veier mange tonn, men likevel er marktrykket ganske lavt noe som gjorde det trygt å gå inn med dette materiellet, sier Klock.
Broen kan sees omtrent midt i rasområdet. Dette var viktig for å skape en evakueringvei for personell som beveger seg rundt i raset.
– Var dere forberedt på denne typen oppdrag?
– Ja og nei. Vi ble først anmodet om å stille med kapasiteter for markforsterkning og brolegger. Oppdraget var opprinnelig å sørge for å opprette akser og tilgjengelighet inn i rasområdet.
– I tillegg har vi støttet politi og brannvesenet med å hente ut og redegjøre for kjæledyr i de evakuerte boligene. Disse kjæledyrene blir etterhvert gjenforent med eierene sine. Nå bidrar vi også nede i selve rasområdet.
– De to siste oppdragene var vi nok ikke like forberedt på. Men når vi først er her, er vi veldig glade for å kunne bidra med det vi kan, sier Klock.
– Hvordan føles det å bidra?
– Veldig meningsfylt. Vi er glade for at vi kunne respondere og rykke ut på så kort varsel.
– Hva slags oppfølging får soldatene som deltar?
– Vi har hatt besøk av presten i Telemark bataljon to ganger. I tillegg har vi en psykolog som tilhører avdelingen som er på vei. Vi har også hatt mange samtaler med personellet. Det kan være voldsomme inntrykk, vi er derfor opptatt av å følge opp den psykiske helsen til soldatene, sier kompanisjef Klock.
– Vi vet at det kan komme reaksjoner over tid, og da er det viktig at vi er føre var og ivaretar soldatene våre.
