Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ingeniørbataljonen har nå fire lag på plass i Gjerdrum. Lagene skal støtte USAR (urbant søk og redning) fra brann- og redningsetaten.
Annonse
– Nå har vi satt opp et ekstra lag av de mannskapene vi allerede hadde her. Så nå har vi fire lag som jobber to og to av gangen på en åtte timers rotasjon, sier kompanisjef Martine Klock.
– Det ser ut til å være et kjempebidrag inn i det arbeidet som gjøres med USAR. Det er USAR som leder arbeidet, og det er vi som støtter dem.
– Hva er grunnen til at man oppskalerte på den måten?
– Det var fordi de trengte hjelp til å klare å rydde området for å klare å komme til de sonene som er aktuelle. Da er det rett og slett muskelkraft til å kunne flytte unna materiale, graving og så videre man trenger. Da kunne vi ganske hurtig stille med tilstrekkelig med styrker, forklarer Klock.
– De som var der sa at idet hunden ble funnet i live, så ga det en stor «boost» på motivasjonen, sier kompanisjefen.
Klock forklarer at soldatene som arbeider nede i skredområdet fikk en enda større drivkraft til å fortsette arbeidet. Soldatene er så motiverte til å hjelpe at hun rett og slett må holde de tilbake.
– De ønsker å være der hele tiden, og har ikke lyst til å dra inn å hvile, sier Klock.
Debriefing
Klock forklarer at lagene er på åtte timer for å så hvile åtte timer. Når soldatene kommer fra en åtte timers innsats blir de debriefet med en gang.
– Vi har en veldig god kultur for å prate med hverandre om opplevelsene. Det er spesielt viktig å få avtappet dem. De blir debriefet umiddelbart, sier Klock.
– Vi har også, som jeg nevnte i går, støtte fra psykologen som tilhører Telemark Bataljon som er her nå som ivaretar dem når de kommer tilbake fra skredområdet.
– Hva forteller soldatene deg om de inntrykkene de får av å jobbe der nede?
– Først og fremst så forteller de at det er utrolig motiverende og meningsfullt å være der. Av og til kan man komme bort i ting som kan være strekt å se. Det kan være alt fra eiendeler til en hodepute, til en del av en huskonstruksjon. Det kan være sterkt å oppleve, men alt i alt er det veldig meningsfullt å få hjelpe til fordi du ser tydelig at det du gjør har en påvirkning.
Slik ser området ut der soldater fra Ingeniørbataljonen bidrar i.Foto: Krister Sørbø
– Kan det bli aktuelt å innkalle ytterlige mannskaper også?
– Ikke sånn situasjonen ser ut nå. Nå har vi veldig god kontroll med de vi har her. Vi har en god rotasjon på dem, og når vi får dem i hvile slik at de har åtte timer pause mellom hver gang så klarer vi å løse oppdraget med den styrken vi har. Så fremt det ikke utvikler seg en retning vi ikke kan forutse.
Ingeniørbataljonen har i tillegg til mannskap, bidratt med spesialisert materiell fra Forsvaret under redningsaksjonen som broleggeren.
Er det behov for mer av den typen spesialisert materiell fra Forsvaret?
– Sånn som det ser ut nå, vil jeg ikke tro det. Men hvis det skulle være behov så har vi materiellet vårt veldig gripbart.
Når området stabiliserer seg så vil man nok gå inn med maskinressurser, men det vil ikke skje før om lenge. Raset og området er nødt til å være helt stabilt igjen forklarer kompanisjefen. Om det er en jobb for Forsvaret er Klock usikker på.
– Vi har nok av både materiellressurser, vi har flere broressurser og markforsterkning vi kan benytte hvis det blir bedt om det, påpeker Klock.
