Meninger

SVEKKET TILLIT: Tilliten min til toppledelsen i Forsvaret er kraftig svekket, skriver kommandørkaptein Lasse Elvemo.

Etikk, moral og verdier forsvinner i tåkepratet

Tilliten min til toppledelsen i Forsvaret er kraftig svekket. Jeg ser bare vikarierende argumentasjon, politisk korrekthet og unnvikelse.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Fra innsiden av Forsvaret er det belastende å følge rekken av nyhetsoppslag om varslingssaker. Militært tjenestegjørende skal holdes til en høy etisk og moralsk standard. Etikk og moral er viktige deler av profesjonsutdanningene i Forsvaret, på krigsskolene og befalsskolen.

For tiden er det ekstra utfordrende å diskutere uønsket atferd, etikk og moral blant annet med kadettene som studerer på krigsskolen.

Negative saker overskygger ofte positive ting. Og det skjer også mye positivt i Forsvaret når det gjelder forskjellige former for uønsket adferd. Jeg er glad for at sakene løftes, takket være media.

Det er bra at mange gjør en innsats i å bygge opp igjen tilliten til Forsvaret. Kadettene på Sjøkrigsskolen har selv tatt initiativ til å holde seminarer om mobbing, seksuell trakassering og mangfold, fordi de bryr seg.

Les også: Forsvarssjefen må iverksette nulltoleranse i praksis

Forsvarets forum har gjennom deres oppslag vist at det er mange gode ledere som tar slike saker på alvor. Dette er krevende saker, og til og med når de er godt behandlet, ender det ofte opp med at alle parter taper, uavhengig av om noen vinner.

Likevel er det tydelig at «something is rotten in the state of Denmark», og jeg blir svarskyldig når kadettene spør hvorfor de skal holdes til en høyere standard enn toppledere i Forsvaret?

I utakt med virkeligheten

Disiplinærloven regulerer hvordan Forsvaret kan bruke blant annet refs som virkemiddel mot militært ansatte. Det er avdelingslederen, og til slutt forsvarssjefen som beslutter om det skal gis en reaksjon, og hvilken reaksjon som skal gis. Dette gir militære ledere handlingsrom, som kan brukes uavhengig av om saker anmeldes sivilt i tillegg.

Det er flere eksempler på at det har blitt gitt refselser, og befal har også blitt dømt sivilrettslig for å ha forsøkt å skaffe seg seksuell omgang, og fått noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold i henhold til straffeloven § 295, jamfør straffeloven § 16.

Både behandlingen og omtalen av slike saker foregår naturlig nok i en juridisk språkdrakt. Det er forståelig at vanskelige saker innebærer mange gråsoner. Vi bør likevel forvente at de grunnleggende verdiene alltid skinner tydelig igjennom.

Jeg ser at konsulenter fra PwC er leid inn for å gjennomgå systemet for håndtering av varsler. Jeg hører mye snakk om prosesser og varslingskanaler. Forsvarssjefen sier at enkelte varslere burde blitt tatt bedre vare på. Enkeltsaker kan ikke kommenteres, men det presiseres at vi har nulltoleranse.

At forsvarssjefen sier at Forsvaret ikke har en ukultur, er for mange i utakt med virkeligheten. I flere av sakene som har vært i media, virker det som at etikk og moral havner i skyggen av uttalelser om prosess og prosedyrer til en slik grad at det fremstår som en ukultur. Dette bekreftes og forsterkes av oberstløytnant Kvarving og hennes fortellinger fra innsiden av forsvarets øverste ledelse.

Obersten og kvinnene

Et klart eksempel er saken med obersten og kvinnene. Detaljene som en navngitt varsler viser til, er graverende. Obersten fikk en refselse pga hendelser som skjedde da han var oberstløytnant. Han fikk opprykk til oberst før varslene ble sendt. Etter saken har han fått plass på sjefskurset. Sjefskurset er et prestisjekurs. Det er ikke noe man søker på, man blir pekt på av øverste ledelse. Obersten ble pekt på. Etter at sakene kom frem i media mistet han denne plassen - etter en helhetsvurdering.

Ugress på toppen sprer forråtnelse og skygger. Tillit bygges i millimeter og rives i meter, på tide å begynne å luke.

Sjef forsvarsstaben, forsvarssjefens nestkommanderende Elisbaeth Natvig sier at saken er gjennomgått på nytt. PwC har ikke vært involvert, hun har selv ledet arbeidet. Det er ikke funnet feil i hvordan saken har blitt behandlet i varslingskanalen. Ledelsen gjentar budskapet om prosess og varslingskanalen som PwC skal se på. Etikk, moral og verdier forsvinner i tåkepratet.

Budskapet fra toppledelsen synes å være at hvis prosessen er fulgt, så er det etiske og moralske i henhold. I så fall burde obersten beholdt sin plass på sjefskurset. Saksbehandlingen var visstnok korrekt, og omtales politisk korrekt. Ordlyden oppleves utformet av kommunikasjonsrådgivere for å selge et budskap. Om ikke annet, så er det positivt at First House ikke har vært innleid i disse sakene.

UGRESS: Kommandørkaptein Lasse Elvemo etterlyser at toppledelsen og forsvarssjef Eirik Kristoffersen nå begynner å luke ut det så kalte ugresset og at tiden er over for politisk korrekthet og unnvikelse.

I budskapet unngås enhver belemring med ord som har noe med verdier og moral å gjøre. Hvis vi ikke kan snakke om respekt, ansvar og mot når det virkelig gjelder, hva betyr da egentlig nulltoleransen? Er en skriftlig advarsel, og senere belønning med høyere grad og plass på sjefskurset greit?

Selvfølgelig spekuleres det om oberst-saken. Fra utsiden ser jeg en sladdet person i en uniform som kun brukes av spesialstyrkene. Disiplinærsaken i sin helhet, oberstens mulige tilknytning til forsvarssjefen, at sakene behandles på nytt av de samme lederne, og at det bare snakkes teknisk om prosess og varslingskanal er noe av det som bidrar til at det lukter dårlig. Jeg forventer mer av forsvarets øverste ledelse.

Misbruk av makt og tillit

I media kan vi lese om konkrete hendelser. Obersten har tatt hendene på innsiden av en t-skjorte, lagt hånden til kvinnen på skrittet sitt, sendt slibrige og seksualiserte tekstmeldinger, med mer. Det fremstår ikke at hendelsene er benektet av obersten, men at alt var en del av gjensidig og frivillig seksuell oppmerksomhet. Insinuasjonen er at varslerne lyver.

Generaladvokaten vurderte at oberstens adferd er i grensen til sivilrettslig straffbart. Fordi det kan være vanskelig å bevise, anbefales refselse. Konklusjonen fra ledelsen blir altså nulltoleranse i form av skriftlig advarsel som nå er slettet.

For å balansere saken kan vi tenke oss at obersten har rett, og at den seksuelle oppmerksomheten var gjensidig. En kan uansett lett argumentere for at oppførselen grenser mot å være ulovlig i henhold til straffeloven, i hvert fall i henhold til disiplinærreglementet og nulltoleransen.

Hvis man som sjef bruker sin posisjon på denne måten, mot flere kvinner, da er man, slik jeg ser det, uskikket til å være leder i Forsvaret. Det er misbruk av makt og misbruk av tillit.

At varslerne sier at oppmerksomheten ikke var gjensidig, og uttrykker hvor vanskelig det var å stå i disse situasjonene, viser ytterligere hvor lite obersten forstår av samspill mellom mennesker generelt, mellom ledere og undergitte og mellom menn og kvinner.

Hvis hans hevdelse av gjensidig oppmerksomhet er fundert andre erfaringer hvor han har lyktes i sine fremstøt, så kan jeg forstå at han lurer seg selv til å tro at han er uimotståelig. Det viser i så fall en graverende manglende selvinnsikt som gjør han uegnet som offiser.

Generelt, hvis han ikke kan håndtere lederrollen bedre, og holde fingrene unna underordnede, så er han etter mitt syn direkte uprofesjonell og uegnet til å være leder og offiser i Forsvaret.

Obersten fortjener ikke å bli beskyttet

Det kan virke som tvilen har kommet obersten til gode. Obersten fortjener ikke å bli beskyttet, i hvert fall ikke belønnet. Det går en grense for hvor dumt mennesker får lov til å oppføre seg gjentagende. For oberster skal den grensen være streng.

Han er ikke en klumsete ung gutt som i uutforsket beruselse av alkohol og testosteron driter seg ut med keitete sjekking av jenter. Dette skal være en voksen mann, som er gitt stormakt og som må vise seg det ansvaret verdig. Vi holder kadetter på krigsskolene til høyere standard.

Uavhengig av om advokat Elden hevder at obersten er uskyldig, eller at forsvarssjefens nestkommanderende ikke finner feil i saksgangen i varslingskanalen, og selv om jeg legger til grunn den mildeste fortolkning av de faktorene som har kommet frem i media, så ser saken ikke bra ut. Håndteringen av saken ser verre ut.

Ut fra opplysningene i media og gitt at en vil praktisere nulltoleranse så kunne følgende vært en løsning: Han burde blitt refset som et minimum, gjerne degradert og satt i stilling uten noe som helst personellansvar.

Saken burde antageligvis vært anmeldt eller rapportert til politiet. Han burde heller aldri vært tildelt plass på sjefskurset når man visste om hans fortid. Militære sjefer hadde muligheten til å gi strengere reaksjon. Et handlingsrom som eksisterer fordi det er viktig å ha en mulighet som er raskere enn sivilrettslige prosesser, og som kan bidra til å skape presedens og statuere et eksempel på hvor grensen går. Om obersten da mente at sterkere reaksjoner var urettferdig, ja da får han få seg advokat og prøve saken.

Hadde han mot min formodning vunnet saken, og fått oppreisning, så kunne forsvarsledelsen stått igjenmed ryggen rett og sagt at de tok feil, men at det her var prinsipielt viktig å handle raskt i henhold til nulltoleransen: Vi skal beskytte varslerne, vi skal vise nulltoleranse. Dét ville vært et uttrykk for det en populærkulturelt, og uavhengig av pronomen kunne kalt «baller», eller respekt, ansvar og mot.

Hva betyr dette for meg?

Tilliten min til toppledelsen i Forsvaret er kraftig svekket. Jeg fornemmer at flere i organisasjonen deler min oppfatning. Jeg forstår at dette handler om makt og kommunikasjon og budskap og mediehåndtering, men dette har gått for langt. Spesielt siden det handler om praktisering av uttalte verdier.

Jeg ser bare masse vikarierende argumentasjon, politisk korrekthet og unnvikelse ut over det normale. Selv om mange har gått ut og sagt at det ikke er noe gutteklubb eller nepotisme i toppledelsen, så blir slike politisk korrekte utsagn møtt med en noe hånlig latter ute i Forsvaret. Og det er bra at det nå er mange som gir beskjed. Respekt og tillit er ikke kvaliteter man som overordnet kan forlange. Man gjøre seg fortjent til det - og det er ferskvare.

Forsvarssjefen sier at vi ikke har en ukultur i hele Forsvaret, men at det finnes ugress som må lukes ut. Jeg forstår at det er vanskelig å luke i det bedet hvor man planter og vanner blomster sammen med venner. Ugress finnes også i blomsterkassene på de øverste balkongene. Ugress på toppen sprer forråtnelse og skygger.

Tillit bygges i millimeter og rives i meter. På tide å begynne å luke.

Rettelse: I en tidligere versjon av innlegget sto det at obersten fikk (som oberstløytnant) en refselse som senere ble omgjort til en skriftlig advarsel, som nå er slettet. Han fikk siden opprykk til oberst og fikk også plass på sjefskurset. Det stemmer ikke. Vedkommende ble utnevnt til oberst før han fikk refselsen.

Powered by Labrador CMS