Meninger

PÅ VAKT: Forsvarskommisjonen skal i perioden frem mot mai neste år komme med en rekke anbefalinger om forsvarspolitiske veivalg de neste to tiårene. Dette bildet er fra 23. juli 2011 og viser to soldater som ser ut over Karl Johan.
PÅ VAKT: Forsvarskommisjonen skal i perioden frem mot mai neste år komme med en rekke anbefalinger om forsvarspolitiske veivalg de neste to tiårene. Dette bildet er fra 23. juli 2011 og viser to soldater som ser ut over Karl Johan.

Åpen brev til Knut Storberget, Forsvarskommisjonens leder

Vårt liberale demokrati er under angrep hver dag, og vi har nok dessverre bare sett begynnelsen, skriver sju seniorer til kommisjonslederen.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Kjære Knut Storberget,

Da du møtte mediene etter utnevnelsen uttrykte du glede over at kommisjonen har et klart mandat til å skape offentlig debatt underveis. At du også velger å åpne møtevirksomheten med å invitere barn og ungdom til å reflektere over hva vårt samfunn står overfor av sikkerhetsutfordringer, slik de ser det, er en interessant og god tilnærming.

Lytt til seniorene

Du bør jo imidlertid også lytte til hva vi seniorer kan bidra med. Du har selv en solid personlig og politisk ballast, ikke minst fra din ungdomstid, i tillegg til relevant erfaring som justisminister og statsforvalter, som burde gi deg de beste forutsetninger for å gjøre en solid jobb som forsvarskommisjonens leder.

Det vi kan bidra med er akkumulert erfaring, kunnskap - og derved klokskap - som et halvt århundre hver av oss har fra ulike fagområder, politisk engasjement og familieliv gir. Gjennom to år med pandemi har vi møttes regelmessig og snakket om alvorlige utfordringer som vi som nasjon står overfor, hvorav du og din kommisjon skal ta for dere de sikkerhets- og forsvarspolitiske.

Vi har i høyeste grad også snakket om de muligheter som åpner seg, ikke minst ved å se sikkerhetspolitikk og klimapolitikk i sammenheng.

Klima

Vi er ganske sikre på at de unge du inviterte pekte på klimaendringene som den viktigste utfordringen, en utfordring som er av eksistensiell karakter og som bør være overordnet alt annet.

Det er vi enig i, og det er på ingen måte et motsetningsforhold mellom et slikt syn og å gi høy prioritet til militært beredskap og arbeid for relasjonsbygging mellom stater, lavspenning og nye sikkerhetsstrukturer i Norden, Europa og globalt.

Klimautfordringene er felles, og kan ikke møtes med militærmakt, kun med samarbeid for å nå felles mål: å redde verdens befolkning og dens fauna fra katastrofe.

Det gir et positivt signal om potensialet at USA og Kina gikk sammen om en erklæring for reduksjon av klimaskadelige utslipp under Glasgow-møtet i fjor.

Nato og USA

Du ser sikkert de utfordringer som vil melde seg for Nato-samarbeidet fremover, både generelt og for Norges situasjon spesielt med den avhengighet av USA vi har kommet i. Supermakten synes å være i ferd med å demontere sitt eget demokrati og detronisere seg selv som demokratiers og liberale rettsstaters forbilde og beskytter.

Etter mellomvalgene i USA til høsten ligger det an til at dagens marginale flertall for demokratene i Kongressen snus til et flertall for republikanerne. Det vil bremse president Joe Bidens reformprogram som kunne ha reparert mye i det skakkjørte amerikanske samfunnet.

Den 20. januar i 2025 sitter med stor sannsynlighet en president i Det hvite hus som i holdninger, retorikk og politiske handlinger kan bli et mareritt å forholde seg til.

Vi må håpe på det beste, men forberede oss på det verste, som det heter.

Knaker i Europa

På det europeiske kontinent knaker det også i sammenføyningene. Storbritannia har revet seg løs fra EU. USAs støtte til Frankrikes fremstøt for å bygge et felles forsvar i EU, som nødvendigvis blir en konkurrent til NATO om de samme forsvarsressursene, blir enda et tankekors som du og kommisjonen ikke kan unngå.

Av en annen karakter, og farligere, er at enkelte medlemsland i NATO og EU ikke deler de verdier og prinsipper som ligger til grunn for de to organisasjonene, og ikke følger de politiske adferdsmønstre som skal være standarden. Tyrkia og Ungarn undergraver i dag NATO, og illiberale krefter er på fremmarsj i en rekke NATO-land.

Krim og Ukraina

Atlanterhavspaktens artikkel 5 om gjensidig støtte er i ferd med å bli utvannet. Den påkjenning som er skapt for europeisk sikkerhetsstruktur etter Russlands aggressive adferd etter anneksjonen av Krim i 2014 og de krav Russland har fremsatt til NATO i den pågående konflikt rundt Ukraina, har skapt en fiendtlighet som vi vil merke i form av et mer anstrengt forhold til vår store nabo i nordøst.

I tillegg til å gå inn i de problemstillinger og utfordringer som vi har nevnt ovenfor må du naturlig nok avsette mye tid og oppmerksomhet til de hybride trusler som mer og mer gjør seg gjeldende, både knyttet til militære operasjoner slik vi ser det i Ukraina-konflikten, og direkte og selektivt mot personer og institusjoner i vårt samfunn.

Demokrati under angrep

Vårt liberale demokrati er under angrep hver dag, og vi har nok dessverre bare sett begynnelsen.

Du må gå dypt og alvorlig inn i dette i kommisjonsarbeidet, og i tillegg til å foreslå fysiske tiltak og økte ressurser, må du legge opp til drøftelser med politiske ledere og samfunnstopper for øvrig hvordan forebyggelse og vern av verdigrunnlag og nasjonalt samhold kan styrkes gjennom godt lederskap.

Ledere må snakke mye og åpent om utfordringene og gå foran med gode eksempler og vise integritet i sitt samfunnsansvar og sine oppgaver. En befolkning som stoler på sine ledere og det de sier vil være bedre rustet til å avdekke desinformasjon og undergraving av vår åpne og frie samfunnsform.

Kort tid

Kommisjonen har fått kort tid på seg, i praksis bare et drøyt år før alt skal være på plass for produksjon av en offentlig utredning (NOU) som skal foreligge 3. mai neste år.

Du må likevel sørge for tid nok til å løfte blikket over det tilvante terreng og mot en visjon hvor småstaten Norge kan finne en optimal sikkerhet i en urolig verden, og da håper jeg at du ser mulighetene i et tett forsvarssamarbeid med Sverige, Finland og Danmark, basert på en felles virkelighetsforståelse av de sikkerhetspolitiske utfordringer landene står overfor.

Uansett hvordan NATO og EU utvikler seg i årene fremover, vil denne «forsvarsblokken» kunne bli en stabiliserende geopolitisk enhet. Det betinger utvikling av militære kapabiliteter med størrelse og innretning som vil gi en langt større troverdighet enn hva landene kan skape hver for seg, med felles stabs- og planleggingsmøter og avdelinger som øver sammen regelmessig – etter hvert også sømløse bevegelser av militære enheter over hverandres grenser.

Sverige og Finland er langt på vei der allerede. De venter faktisk litt utålmodig på at Norge skal komme etter.

Vi ønsker deg og kommisjonens medlemmer lykke til i det historisk viktige arbeid dere gjør for land og folk. Måtte dere løfte blikket over og forbi langtidsplanperspektivet.

Vi kommer gjerne til en samtale i T-10, en samtale vi er overbevist om at du vil sette pris på og ha nytte av i kommisjonsarbeidet.

Bjørnar Barbogen (74)

Oddmund H. Hammerstad (79)

Knut Bjørnsen Teige (75)

Aage Nygaard (81)

John Tore Norenberg (80)

Bjørn Henriksen (77)

Per H. Christiansen (76)

Powered by Labrador CMS