Nyheter:

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen under et besøk på Kystvaktens nye slepeffartøy Bison.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen under et besøk på Kystvaktens nye slepeffartøy Bison.

Forsvarssektoren har vurdert egen håndtering av koronapandemien

Forsvaret har klart det viktigste; å stå operativt i en pandemi, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Publisert Sist oppdatert

Forsvarssektoren har vurdert egen håndtering av koronapandemien fra utbruddet og fram til november i fjor. Det har resultert i rapporten «Evaluering av forsvarssektorens håndtering av koronapandemien».

– Det viktigste med denne, uansett når du står i en krise, er at alle blir så opptatt av å hanskes med krisen at du glemmer litt å hente inn erfaringer. Det var viktig for oss å følge med og evaluere, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til Forsvarets forum om rapporten.

Forsvarsdepartementet har satt ned tre prioriteringer som de har forholdt seg til gjennom pandemien.

Tre prioriteringer

  1. Opprettholde skarpe oppdrag, operativ evne og beredskap nasjonalt og sammen med allierte.
  2. Redusere smittefare i sektorens etater og dermed også bidra til å redusere risiko for smitte i samfunnet generelt. Ta vare på syke personer i etatene.
  3. Støtte sivile myndigheter etter anmodning.

Hovedkonklusjonen i rapporten er at alle disse tre punktene er blitt godt ivaretatt. Selv om restriksjonene har preget sektoren, har det likevel vært god aktivitet og en hensiktsmessig balanse mellom smittevern og oppgaveløsing, står det.

Arbeidsgruppen har identifisert noen sårbarheter som gjelder avhengigheten av sivilt personell, tynn bemanning på visse fagområder, behovet for spesifikke lagerbeholdninger og vare- og tjenesteleveranser. I tillegg skriver de at det med unntak av Forsvarsbygg ikke var utarbeidet kriseplaner i tilfelle en pandemisituasjon.

Et foreløpig anslag viser at pandemien har påført sektoren merutgifter på om lag 286 millioner kroner.

Innspill til koronakommisjonen

Arbeidsgruppen bak rapporten «Evaluering av forsvarssektorens håndtering av koronapandemien» består av ansatte fra Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben, Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt. Rapporten strekker seg frem til november 2020. Rapporten vil inngå som FDs innspill til den nasjonale koronakommisjonen, som FOH-sjef Rune Jakobsen er del av.

– Koronakommisjonen skal gjøre den store evalueringen, men for Forsvarets del tror jeg vi kan trekke noen konklusjoner. Forsvarets oppgave er å forsvare Norge, også i en pandemi. Det har vi klart, sier Bakke-Jensen.

I tillegg har de bidratt på mange av henvendelsene de har fått fra det sivile samfunn, legger han til.

– Nå jobber vi mer med å skape forståelse mellom sivilsamfunnet og Forsvaret for hva slags kapasiteter Forsvaret kan bistå med, om hvordan man skal etterspørre dem, og det syns jeg beskrives greit i rapporten, sier forsvarsministeren.

Rapporten tar for seg spennet fra rekruttinnrykk til internasjonale forhold.

Utfordrende sikkerhetspolitisk

Pandemien har forsterket elementer i en utfordrende sikkerhetspolitisk situasjon, og viser hvordan globale smitteutbrudd kan få sikkerhetspolitiske følger, står det i rapporten. Stormaktsrivalisering er blitt tydeligere, til tross for at man tidlig i utbruddet hadde håpet at pandemien ville føre til økt samhandling.

Et allerede spent bilateralt forhold mellom Kina og USA er blitt forverret, og USA har i økende grad vektlagt oppdemming mot Kina på en rekke politikkområder, går det fram av rapporten. Friksjonen mellom de to landene setter også premisser for Natos og europeiske lands forhold til Kina. Det gjør det mer krevende å balansere interesser.

– Utviklingen internasjonalt påvirker Norges politikk overfor Kina. Covid-19-krisen har understøttet tidligere advarsler om at Norge har gjort seg for avhengig av medisiner og medisinsk utstyr fra Kina, står det.

Endringer i verdikjeder, diversifisering av produksjon og større kontroll med kinesiske investeringer og aktører i Norge, må på plass for å sikre mer robust norsk beredskap og krisehåndtering, står det i rapporten.

– Det er jo en av de tingene som dukket opp for Norge, og ikke bare Forsvaret, at man var usikker på forsyningssikkerheten. Veldig mye av produksjonen er flyttet ut av Norge, ut av Europa, ut av USA, som gjorde at man var usikker i en periode, sier Bakke-Jensen.

Forsterkede tendenser

Bakke-Jensen sier at trekk av stormaktrivalisering, utslag av proteksjonisme og at de internasjonale institusjonene og avtaleverkene forvitrer, er temaer de har snakket om i flere år. Han var selv inne på det i sin tale til Oslo Militære Samfund i 2019.

– Alle disse tendensene så vi forsterket gjennom pandemien. Eksemplifisert med et russisk lastefly som lander i Italia med hjelp, med voldsom propaganda.

– Det er kjærkommen hjelp, men måten man hadde behov for å fly inn med basuner er uvant for oss å oppleve, sier forsvarsministeren.

NRK har skrevet om saken: From Russia with love: Ni militærfly med koronahjelp til Italia

Et annet eksempel han trekker fram er at Kina sitter med mye av forsyningen, og da også har mulighet til å sile ut hvem som skal få og ikke. Da oppdager man at avhengigheten av Kina er stor, sier han.

– Så er teknologisk utvikling en stadig diskusjon, også i Nato. Er vi tjent med at all teknologi produseres i Kina, og hva gjør Kina med all den kunnskapen de får?

Mellommenneskelige relasjoner og tillit

For et lite land som er avhengig av kontakt og møteplasser, er situasjonen nå mer krevende, står det i rapporten.

– Når du møter mennesker, bygger du også tillit mellom mennesker. Det er akkurat likens om du skal bygge tillit på en arbeidsplass eller i forhandlinger, og det er det samme når du skal møtes i forsvarsministersammenheng i Nato, sier Bakke-Jensen.

Han forteller at de nordiske landene i NORDEFCO har opprettet en krisekommunikasjonsmekanisme, der forsvarsministrene kan møtes.

– Det bruker vi hyppig, og det funker veldig godt fordi vi kjenner hverandre.

Men i det lange løpet er det utfordrende med digitale møter.

Soldater fra HV-02 støtter det sivile samfunn med forskjellige oppgaver på Gardermoen flyplass i forbindelse med koronautbruddet.
Soldater fra HV-02 støtter det sivile samfunn med forskjellige oppgaver på Gardermoen flyplass i forbindelse med koronautbruddet.

– Når det er gått noen måneder så er det skifter blant mine kolleger rundt omkring i alliansen. Noen går av, og da er det nye folk. Da er det vanskeligere å gjøre akkurat det videomøtet, når du ikke har møtt personen tidligere, sier Bakke-Jensen.

Bistand til sivilsamfunnet

Selv om Forsvarets aktivitet har vært preget av omfattende restriksjoner, enkelte smitteutbrudd og lavere reiseaktivitet, er den operative beredskapen opprettholdt, går det fram av rapporten. Norges personell i utenlandsoperasjoner har til tider vært utsatt for høyere smittetrykk enn her hjemme, men det har i all hovedsak gått bra.

Høyeste antall personer i karantene i forsvarssektoren var 2 747 personer 20. mars, og de aller fleste av disse var i Forsvaret, står det i rapporten.

13. januar har 80 personer status som smittet. 55 av disse er utenlandske soldater som er i Norge og skal delta på øvelse Joint Viking i mars. Siden pandemiens utbrudd er 244 personer i Forsvaret friskmeldt fra viruset.

Forsvaret har bistått sivilsamfunnet på flere områder, blant annet med mottaksenheter og telt ved sykehus flere steder i landet, Forsvaret har evakuert friske personer fra karantene på Svalbard og bistått med helikopter ved test av kuvøser.

Fra 14. mars til 15. juni 2020 bistod Heimevernet politi med grensekontroll med i alt 1 063 personell som utførte om lag 14 500 dagsverk. Denne bistanden er delvis satt inn igjen de siste ukene.

Forsvarets merutgifter ved bistanden til grense- kontroll i vårhalvåret ble dekket gjennom Stortingets vedtak om tilleggsbevilgning til forsvarsbudsjettet.

Det var forsvarssjefskifte i pandemiåret 2020. Her er general Eirik Kristoffersen og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen avbildet under innsettelsen av førstnevnte.
Det var forsvarssjefskifte i pandemiåret 2020. Her er general Eirik Kristoffersen og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen avbildet under innsettelsen av førstnevnte.

Hjemmekontor

Forsvaret har brukt 262 millioner kroner mindre på reising i 2020 i forhold til hva som var budsjettert. Det utgjør 38 prosent av de totale tjenestereisene.

I rapporten er det beskrevet erfaringer med hjemmekontor. I stor grad har det fungert, med noen utfordringer knyttet til tilgang på gradert materiale for de som skal ha tilgang til det. Mer fleksibilitet i arbeidssted er noe man trolig tar med seg videre når pandemien er over.

– Vi får jo et helt endret arbeidsliv, det må vi være klar over. Det gjelder også Forsvaret, sier Bakke-Jensen.

Han sier han er veldig imponert over produksjonen som har kommet fra hjemmekontorene, likevel er han ikke udelt positiv.

– Jeg er også ganske urolig for alle dem som nå får lange dager hjemme, enten alene eller sammen med en familie. Det er mye oksygen i å komme seg på jobb, møte andre, se kolleger, andre lokaler, høre andre lyder, sier fPorsvarsministeren, og sier at selv reisen til og fra jobb kan være et pusterom.

Når det er sagt, mener han at det vil bli store endringer i bruk av flyturer til inn- og utland etter pandemien.

Rapporten Forsvarets forum har lest er ugradert. Noen deler av den er tatt ut fordi innholdet er gradert begrenset.