Forsvaret & jeg

Symboleffekten

20200702: Portrettintervju med NRK-programleder Noman Mubashir. FOTO: WERNER JUVIK

Noman Mubashir ser gjerne forsvarssjefen med et regnbueflagg i neste års Pride-parade.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Han er glad for at forsvarssjef Eirik Kristoffersen har meldt at han stiller i neste års parade. Forsvaret er en stor og synlig institusjon i Norge, og åpenhet og inkludering kan bidra til at flere unge føler seg mer velkomne under vernepliktstiden, mener Mubashir.

Selv holdt NRK-profilen legningen skjult da han var vernepliktig journalist i Forsvarets forum.

– Men jeg var jo så usikker den gangen. Jeg var redd for hva jeg var og ikke var. Utad så var det «Jenter, jenter, jenter» Men inni var det sånn «Hva er jeg, og hvis jeg er homofil, er det kjempeflaut og superskam, og det kan jeg aldri si til noen.»

Visste du ikke selv at du var ...?

– Jo, jeg visste. Men igjen – når du er 20 år, så «vet» du ikke.

Ikke bygd for «skauen»

Journalisten sitter på en café på vestkanten av Oslo. Det er over 20 år siden han var i førstegangstjenesten, men da Mubashir først starter å prate, kommer historiene på rekke og rad: Han var ikke bygd for «skauen» og ble lettet da han fikk ønsket oppfylt om å bruke førstegangstjenesten til å skrive. Mubashir forteller at han ikke tenkte på at han skilte seg ut fra andre vernepliktige. Han var den eneste mørkhudede i redaksjonen, og det var heller ikke mange med utenlandsk bakgrunn i Forsvaret.

Les også lederen fra redaktøren i Forsvarets forum: – Styrken ligger i mangfold

Les også: I Forsvaret fant Dag Terje Klarp Solvang en lidenskap for lederskap – og kjærligheten.

Noman Mubashir

  • 46 år
  • Samboer med Frode Strømø
  • Journalist og programleder i NRK
  • Skrev kronikk om fordommer og rasisme i Norge, blant annet fra da han var vernepliktig journalist i Forsvarets forum (1995–1996)

Skøyen, som han har flyttet til, er like etnisk homogent som han opplevde Forsvaret å være. Mubashir er øyensynlig blant de få med en annen bakgrunn enn fra Norge – bortsett fra noen au pairer som går tur med hunder og triller barnevogner.

– De ser ikke så fornøyde ut. Jeg har alltid lurt på om kulturutvekslingen fungerer?

Så ler Mubashir mens smilet brer seg.

– Møter du mennesker med ulik bakgrunn, hudfarge og religion, tror jeg det gjør noe med deg som menneske – du blir mer tolerant. Da kan du gjøre deg opp en mening basert på egne erfaringer.

– Vi burde bodd mye mer blandet, fastslår Mubashir.

Ulik bakgrunn

Noman Mubashir mener at det ville være positivt om flere med minoritetsbakgrunn gjennomførte verneplikten. Mangfold er en ressurs, sier Mubashir. Men det er fortsatt noen holdninger overfor Forsvaret som gjør at enkelte vegrer seg, mener han

– Det er sjelden jeg ser en person i uniform med en annen hudfarge.

Noman Mubashir bor på Skøyen. Han skulle helst sett at denne delen av byen og Forsvaret var mer flerkulturell.

– Det er sjelden jeg ser en person i uniform med en annen hudfarge. Jeg synes at det burde ha vært flere med tanke på hvor mange som har minoritetsbakgrunn i Norge. Mange av foreldrene til barna som skal inn og avtjene verneplikten, forbinder militæret med krig, undertrykking og vold. Dessuten har foreldre med asiatisk og afrikansk bakgrunn store drømmer for barna sine. Et år i Forsvaret kan virke litt bortkastet, sier han. – Det er mange unge som har et stort press på at de må bli lege, ingeniør eller advokat «slik at de sikrer seg framtiden sin,» sier Mubashir.

«Sexy» journalistikk.

Mubashir angrer ikke på året i Forsvaret. Han ble voksen, han pusset skoene sine og fikk ikke alt servert som han var vant til hjemmefra. Han tok også med seg noen lærdommer som han tjente på som journalist, som møtet med granskende offiserer med overutviklet kontrollbehov.

– Det var særlig mange offiserer som var pirkete med sitatsjekken: «Det var ikke sånn jeg utrykte meg.» Vi hadde en del runder med det, sier Mubashir.

Mubashir sier han ville gjøre journalistikken i Forsvarets forum mer «sexy» da han var vernepliktig journalist i 1995-96.

Han ville gjøre Forsvarets forum mer «sexy» og kommersiell, slik at de kunne fange flere unge lesere. Ved et tilfelle dro han med seg tillitsvalgte i Forsvaret til Blindern ved Universitetet i Oslo. Hensikten bak opplegget: Å kåre den mest sexy uniformen.

– Det var kanskje et utslag av skeivheten som kom fram da. Det morsomme var jo at han som vant, var homofil. Det var fire jenter som klenget seg på ham, og overskriften var: «Damene tenner på uniformen min.» Det var så pinlig og harry, sier Mubashir og gliser.

– Jeg dro også opp til Finnmark fordi vi oppdaget at Linda Johansen skulle synge, hun var mykpornostjerne. Da kom det hundrevis av militærgutter som dro av seg buksene fordi de ville ha autografene på boksershortsene sine.

Takhøyde og fordommer

På forsommeren skrev Mubashir en kronikk om sine erfaringer med fordommer og hverdagsrasisme. Da dukket også en historie fra tiden i Forsvarets forum opp. Det er langt fra den tøffeste episoden han har opplevd. Den forteller likevel noe om 90-tallet og holdningene som også var i Forsvaret, mener han.

I 2020 må en institusjon som Forsvaret være like mangfoldig og tolerant som andre.

– Jeg husker vi satt ute på byen da han sa det, sier Mubashir: «Jeg trodde du bare vaska der (i Forsvarets forum, journ. anm.) – at du var sånn vaskemann – jeg så ikke for meg at en pakistaner kunne vært journalist», sier Mubashir og gjengir episoden fra førstegangstjenesten. Det var en medsoldat som kom med bemerkningen. Mubashir er imidlertid tydelig på at han ikke vil si hvem det var.

– Vi var 20–21 år gamle, og man er ikke alltid så reflektert. Det sier litt om hvordan vi har endret oss fra et ganske homogent Norge til å bli et flerkulturelt samfunn.

Har blitt enklere

Noman Mubashir vet ikke hvordan det er å ha minoritetsbakgrunn i Forsvaret i dag. Det bør Forsvaret undersøke, sier han. Mubashir tror likevel det har blitt enklere å være åpen homofil i Forsvaret i dag enn da han var inne. Han kjenner flere homofile som har tjenestegjort i Afghanistan.

Det var jo en del av gutta som hadde et par homovitser på lager da jeg var i Forsvaret.

– Jeg føler ikke at de må skjule sin legning lenger. I 2020 må en institusjon som Forsvaret være like mangfoldig og tolerant som andre. Så må vi snart få noen fotballspillere ut av skapet.

Han forteller at han håper at forsvarssjefen følger opp det han har lovet, at han stiller i Pride og gjerne med et regnbueflagg. Det vil også kanskje fjerne noen av de fordommene han møtte.

– Det signaliserer at mangfold er viktig i Forsvaret, og at alle er velkomne. Det var jo en del av gutta som hadde et par homovitser på lager da jeg var i Forsvaret. Det har jo mange i den alderen der.

– Det gjør at du drar deg inn skapet igjen.

Powered by Labrador CMS