Meninger

Forsvaret rekrutterer ikke soldater, men mennesker som skal formes til å bli soldater, skriver Linnea Huseby Røbech. Her ser vi rekrutter ved Hærens skole for rekrutt og fagutdanning.
Forsvaret rekrutterer ikke soldater, men mennesker som skal formes til å bli soldater, skriver Linnea Huseby Røbech. Her ser vi rekrutter ved Hærens skole for rekrutt og fagutdanning.

– En del av det å være menneske

Forsvaret kan ikke forvente at soldater ikke har psykiske opp- og nedturer, skriver Linnea Huseby Røbech.

Publisert Sist oppdatert

Psykiske opp- og nedturer er en del av det å være menneske. Derfor har soldater inne til førstegangstjeneste også en psykisk helse som varierer med livet. På lik linje med at det stilles fysiske krav i Forsvaret, stilles det også psykiske krav. Det er enighet om at sånn må det være for å kunne ha et troverdig, velfungerende og operativt forsvar.

Innleggsforfatter er Linnea Huseby Røbech som er hovedtillitsvalgt i Hæren.
Innleggsforfatter er Linnea Huseby Røbech som er hovedtillitsvalgt i Hæren.

Her er det likevel viktig å være bevisst forskjellen mellom psykiske plager, som de aller fleste opplever i løpet av livet, og psykiske utfordringer som utgjør en risiko for medsoldater, Forsvaret eller soldaten selv.

Psykiske plager

Vi har dannet oss et bilde av at en soldat er en som skal tåle mer enn alle andre. Realiteten er heller at soldater trenes opp til, og skal gis forutsetninger for, å kunne tåle ekstraordinære belastninger. Fysisk så vel som psykisk. Med andre ord: Forsvaret rekrutterer ikke soldater, men mennesker som skal formes til å bli soldater.

Som hovedtillitsvalgt opplever jeg at tillitsvalgte og tros- og livssynskorpset ofte blir brukt som samtalepartnere, fremfor ressurspersoner med bredere fagkompetanse.

Forsvaret kan ikke forvente at soldater ikke har psykiske opp- og nedturer. I vurderingen av om en soldat er egnet for rollen i Forsvaret, må vi derfor kunne skille mellom psykiske plager som er å regne som hverdagslig og alminnelig, og plager av en mer alvorlig karakter.

Les også: Soldater i førstegangstjeneste har en større risiko for forverret psykisk helse under pandemien

Delta i debatten?

Har du noe på hjertet og øsnker å delta i debatten?

Send oss en e-post på [email protected].

Som hovedtillitsvalgt opplever jeg at tillitsvalgte og tros- og livssynskorpset ofte blir brukt som samtalepartnere, fremfor ressurspersoner med bredere fagkompetanse.

Grunnlaget kan være en frykt for at fagpersonell skal komme med en «diagnose», noe som igjen kan tjene inn i et mulig dimitteringsgrunnlag.

Det er ikke noe i veien med at alle ressurspersoner nyttes, men det bekymrer meg dersom frykt fører til at medisinsk fagkompetansen ikke blir brukt eller oppsøkt.

Må prate om det

Vi må skape en arena hvor vi anerkjenner behovet for å prate om vanskelige ting, som noe normalt og sunt. Soldatene våre skal ikke være redde for å bli stigmatisert på bakgrunn av det normale. Dette handler riktignok om normalisering, men like fullt også vår operative evne. Jeg tror derfor at en formålstjenlig grunnsetning ligger i preventive tiltak både før og underveis i tjenesten.

«Den beste soldaten er den som evner å snakke sant om livet», sier Torstein Holten, sjefsprest i Hæren

En mer imøtekommende tilnærming kan tenkes å medvirke til å lette den opplevde stigmatiseringen av psykiske helseplager i Forsvaret: vi må tenke psykisk helse «fra innrykk til dimisjon».

Dette må, etter min mening, forstås som en naturlig del av den grunnleggende soldatutdanningen (GSU).

Les også: Det at Forsvaret har personell med psykiske plager er en konsekvens av at mennesker utsettes for belastninger, skriver sjefen for Forsvarets sanitet

Vi må anerkjenne at evnen til å opprettholde stridsevne over tid, like fullt handler om psykisk robusthet eller den «psykiske stridsevnen».

Noe større

Årets soldataksjon tar for seg «psykisk helse», og jeg har troen på at fokuset kan muliggjøre kunnskap og et bedre grunnlag for å jobbe videre med forebyggende tiltak. Dette fordrer imidlertid at soldataksjonen ikke blir en ren «markering», men noe større vi samler oss rundt.

Jeg tror derfor at en formålstjenlig grunnsetning ligger i preventive tiltak både før og underveis i tjenesten.

Fra menig til general: vi er alle soldater, og vi har alle en psykisk helse.

Samtlige oppfordres derfor til å delta på aksjonen og dens helårlige fokus, førstegangstjenestegjørende så vel som ansatte. Vi kan nemlig med selvsikkerhet slå fast at vi ikke kan løse disse utfordringene «alene», men er avhengige av at vi – sammen – identifiserer og realiserer bærekraftige og troverdige løsninger.

Powered by Labrador CMS