– Under koronapandemien hadde flere sitt første møte med Forsvaret gjennom en telefonsamtale, sier Karen Seierstad, landstillitsvalgt i Tillitsvalgtsordningen (TVO).

«Koronakullene» er blitt et kallenavn for de ungdommene som fikk russefeiringen utsatt, skolehverdagen hjemme og eksamener avlyst. Også førstegangstjenesten ble helt annerledes enn de vernepliktige hadde sett for seg.

Avstandsregler og begrensninger på antall personer som hadde lov til å oppholde seg på samme rom, resulterte med at nesten to årskull måtte ha sesjon over telefon. Med andre ord måtte de fortelle sesjonsoffiseren på telefon hvor fort de løp 3000-meter, istedenfor å gjennomføre løpetesten.

Det er det slutt på nå, sier sersjantmajor Guttorm Bentdal i Forsvarsstaben.

– Vi ser at det er et dårlig verktøy for å både selektere de riktige rekruttene, og sørge for at de gjennomfører tjenesten på en god måte.

Dagens versus forrige generasjon

Årlig blir 8500 personer plukket ut av Forsvaret til førstegangstjeneste, og det er i gjennomsnitt 7500 gjennomfører hele. Det betyr at omtrent 10 prosent faller fra i løpet av året. De aller fleste som ikke gjennomførte førstegangstjenesten i 2021, falt fra før de møtte opp, viser en statistikk Forsvarets forum har fått fra Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS).

1244 innkalte vernepliktige i 2021 møtte ikke opp på innrykksdagen, mot 961 totalt i 2019. I 2019 ble 658 vernepliktige dimittert etter de to første dagene i rekrutten. I 2020 var tallet nede på 417, mens det i 2021 var 487.

Den største grunnen til at soldatene falt fra var helseutfordringer, får Forsvarets forum opplyst. I Forsvaret kaller man det «nedsatt kjennelse». Da er helseutfordringene for store til at soldaten kan gjennomføre tjenesten.

Seierstad i TVO mener også at sesjon via telefon fungerte dårlig for rekruttering av nye soldater til Forsvaret.

Hun mener det kan være en mulig forklaring på at flere vernepliktige har dimittert tidligere enn planlagt.

– Man har ikke hatt fysiske tester eller legesjekk før innrykksdagen. Det er store sprik i hva folk selv oppgir at de har av fysisk og psykisk helse og hva man faktisk ser at de har.

– Da har man sendt flere folk til feil sted.

I tillegg ser sersjantmajor Bentdal en annen utvikling når det gjelder denne generasjonens soldater, nemlig at noen av dem er i skikkelig god fysisk form:

– Disse har vokst opp på treningssenteret og drevet på med idrett store deler av sitt liv. Samtidig har du en god del som er i ganske dårlig form, og deretter de i midten, som ikke er så mange.

57-åringen forteller at da han selv vokste opp, var det adskillig færre som var veldig godt trent, men det var fryktelig mange som lå i midten, som var i ganske god form.

– Blant de som var i ganske god form, så er bildet mitt at det var mange som var slik fordi de var vant til å jobbe, de vokste opp på gårder og kanskje gikk til skolen hver eneste dag. De var rett og slett i bevegelse hele døgnet. Den generasjonen var egentlig ganske robuste på det å tåle belastning over tid.

Belastningsskader ødelegger

Dagens soldat må bære flere kilo med utstyr enn det tidligere generasjoner gjorde.

– I dag har du en vest og hjelm som veier mer, og mye i ryggsekken. Hvis du ser på den fysiske dimensjonen så er det mye dimittering på grunn av rygg, nakke og kne, som har noe med belastning å gjøre, sier Bentdal.

Belastningsskader er skader som har utviklet seg over tid. Et eksempel på det kan være beinhinnebetennelse. Dette kan for eksempel oppstå etter rekrutten har gått med stor sekk og tungt utstyr over lang tid.

Karen Seierstad peker på dette som en annen faktor for at vernepliktige dimitteres tidlig. Det er for mange som får belastningsskader i rekruttperioden, som deretter går direkte utover videre tjeneste.

KRONIKK: Bedre fysisk form hos dagens rekrutter

– Det kommer soldater fra rekruttutdanningen som har diverse skader som gjør at man ikke kan fungere etter beste evne når man kommer i egen stilling. Dessverre ser vi også at mange må dimitteres fordi man pådrar seg belastningsskader som kunne vært unngått dersom man hadde hatt en mer gradvis opptrapping i belastningen, forklarer hun.

Utfordringer med psykisk helse øker blant de vernepliktige

– Vi må ikke legge til grunn med den kjennskapen vi har til ungdom fra den forrige generasjonens ungdomstid, for det har skjedd fryktelig mye, sier Bentdal.

Han forklarer at det bare for 10-15 år tilbake ikke var noe særlig oppmerksomhet rundt psykisk helse. Dette er den største årsaken til at vernepliktige blir dimittert. Frafallet som skyldes psykisk helse, steg under pandemien.

Tallene varierer fra kontingent til kontingent, men at av de som dimitterer for tidlig, er det mellom 20 til 40 prosent som gjør det på grunn av psykisk helse, forklarer han.

Totalt 16 prosent av rekruttene i Luftforsvaret falt ut av rekruttutdanningen i 2019. Av disse var det 26 prosent som ble dimittert på grunn av psykisk helse.

Året etter var det 13 prosent som dimitterte, og av de som falt ut av rekrutten, var det 23 prosent som hadde psykisk helse som årsak.

I 2021 og 2022 var det en liten prosent økning på totalt frafall fra rekruttskolene. Omkring 30 prosent av de som ble dimittert tidlig, falt ut på grunn av psykisk helse de to årene.

Forsvarets forum har også søkt innsyn i de samme tallene fra Hæren og Sjøforsvaret.

De grenene vil ikke utlevere statistikk om dimittering av unge til Forsvarets forum.

I Hæren har de opplevd en økning i antallet som dimitteres på grunn av psykisk helse, opplyser major Kari-Anne Dyrkorn fra G-1 Verneplikt. I Sjøforsvaret har prosentandelen som har dimittert med psykisk helse som årsak ligget stabilt fra januar-innrykket i 2020 til juli-innrykket i 2022, med unntak av september-innrykket i 2021. Da var andelen som dimitterte med psykisk helse som årsak noe høyere.

Les også:

Edvard ble forespeilet jegerstilling - endte som vakt

– Dagens ungdom har en flott åpenhet om psykisk helse og stigmaet rundt dette er betydelig høyere hos min generasjon. Det trenger vi å erkjenne, skriver sjefssersjant Rune Wenneberg i en e-post til Forsvarets forum.

Flere faller av på grunn av utfordringer med psykisk helse enn tidligere. Wenneberg sier at de ser den samme utviklingen i resten av samfunnet. Han mener at det innebærer at det kreves av Forsvaret at de må bli flinkere til å ivareta folk.

– Hva slags utvikling ser du når det gjelder frafallet?

– Verneplikten er grunnbjelken i Forsvaret, og selv om frafallet er for høyt, er det svakt synkende. Dette er et område FPVS har tatt meget gode grep de siste årene. Endringen ligger i et økt antall som faller fra på psykisk helse enn tidligere. Dette er bekymringsfullt og en utvikling vi tenker å snu.

Landstillitsvalgt Seierstad sier at TVO opplever det undervurderes hvor viktig første møtet med Forsvaret er.

– Uten et første møte med Forsvaret på sesjon blir overgangen til den nye militære hverdagen etter innrykk bråere enn det den hadde trengt å være, rett og slett en pangstart, forklarer hun.

Det skal være mulig å være menneske i Forsvaret, med både gode og dårlige dager. Det aspektet syns Seierstad og TVO at ikke får nok oppmerksomhet.

Innrykksreaksjoner må tas tak i

Seierstad tar også opp innrykksreaksjoner som en faktor som kan spille inn på soldatenes psykiske helse.

Forsvarets sanitet definerer innrykksreaksjoner som fysiske og psykiske reaksjoner soldater opplever i overgangen fra sivilt til militært liv. Å gå inn i en militær hverdag innebærer for de fleste en overgang fra kjente og forutsigbare omgivelser til hvor nærmest alt er nytt. Man må bli kjent med nye folk og skape nye rutiner, tilpasse en hverdag og lære seg nye ferdigheter.

– Denne overgangen er krevende for mange og resulterer derfor ofte i det vi kaller innrykksreaksjoner. Typiske reaksjoner er hjemlengsel, savn, milde søvnproblemer, endring i matlyst og uro. Reaksjonene er midlertidige og går som regel over i løpet av de første dagene eller ukene, skriver Morten Tvedt, sjef Institutt for militærpsykiatri og stressmestring i en e-post til Forsvarets forum.

DEBATT: – Forsvaret kan ikke forvente at soldater ikke har psykiske opp- og nedturer

Han skriver videre at det ikke er noen diagnose, og at det er normalt å oppleve innrykksreaksjoner. Ingen soldater blir direkte dimittert på grunn av slike reaksjoner.

– Selvfølgelig skal ikke Forsvaret drive utelukkende med behandling av mennesker som har psykiske utfordringer, men hvis man har selektert noen inn og de har god psykisk helse og den forverrer seg i Forsvaret, burde ikke den enkleste utveien være å dimittere soldaten, påpeker Seierstad.

Sersjantmajor Bentdal forteller at både han og de landstillitsvalgte har diskutert innrykksreaksjoner tidligere, og at ledelsen har som mål å bygge kompetanse rundt slike reaksjoner blant vernepliktige.

– Generelt sett har jeg tro på å forme og utdanne neste generasjon. Det er et av de aller viktigste oppgavene vi har i Forsvaret.

Bentdal er bestemt på at for å kunne oppnå dette, må det sørges for at de som møter ungdommene, er flinke folk med gode holdninger og er i stand til å snakke med dem.

Sjefssersjant Wenneberg er enig i hvor viktig det er om å slå ring rundt soldatene.

– Å være soldat er krevende og det hjelper ikke med vilje hvis ikke evnen er god nok. I all hovedsak er viljen blant unge vernepliktige meget stor, så stor at tusenvis av mange skuffede hvert år ikke får avtjene førstegangstjenesten. Når viljen er tilstede må vi sammen hjelpe med evnen, både før og etter oppmøte.