Føder militære kvinner sunnere barn? 50 år med baby-statistikk skal gi forskerne svar

For første gang i Norge skal det forskes eksplisitt på helsen til kvinner i Forsvaret. I studiens første del skal forskerne se på graviditet, svangerskap og barseltid.

– Det vi har gjort er å søke om tall fra fødselsregisteret. Her har man registrert fødsler hos befolkningen siden 1967, og fram til i dag. Den første «datapakken» vi får, vil inneholde det vi trenger for å kunne koble data mot opplysninger om de militære kvinnene, sier leder for prosjektet, Elin Anita Fadum.

Hun er seniorrådgiver og forsker ved Forsvarets helseregister (FHR) og Legeforskningsinstituttet.

Dataene skal gi forskerne en god representasjon av gravide militære kvinner, fødsler og svangerskapsforløp.

Finnes ikke lignende forskning

– Militære kvinner blir ofte neglisjerte i forskningen i forhold til menn, fordi de er for få. Det skyldes kun forskningsmetodikk, der antallet gjør at de resultatene man får ikke vil være pålitelige nok. Denne mangelen ønsker vi å rette på, sier Fadum.

Det påbegynte prosjektet skal også kunne gi svar på om det er vanskelig for de militære kvinnene å komme tilbake til tjeneste etter en graviditet, eller hva det å få barn gjør med det sosiale livet etterpå.

I dag finnes det ingen konkret forskning som kan gi slike svar rundt helsesituasjonen til norske, militære kvinner.

Nyheter

To syere ansettes etter uniform-trøbbel for gravide

– Vi ønsker at det skal være mulig å ha utprøvd forskning å lene seg på, både i arbeidet med tilrettelegging i Forsvaret, men også når man ser på risikofaktorer for gravide kvinner ute i felt, sier prosjektlederen.

Friskere barn

– Jeg tenker på mange måter at Forsvaret nesten er som en fitness-bedrift, hvor det er naturlig å forvente enklere svangerskap og færre komplikasjoner. Samtidig så kan det hende kvinnene utsettes for andre risikofaktorer som gjør at barna igjen skiller seg ut fra den generelle befolkningen, sier hun.

Faktorer som når kvinnene får sine første barn, hvor mange barn de får og hvor lenge de venter mellom hvert barn vil være viktige. I arbeidet kan forskerne lese av helsedata som er lagret på kvinnene fra sesjon til tjeneste, hvilken helse hun har hatt gjennom karrieren og hvordan dette kan henge sammen med fødsler senere i livet.

Forskerne må derfor se på både de fysiske, psykiske og sosiale aspektene, for å kunne lage et best mulig grunnlag som kan sammenlignes med den øvrige befolkningen.

– Dette prosjektet gir helt unike forskningsmuligheter! For eksempel, om en kvinne startet i Forsvaret før hun fikk barn, er hun fortsatt der etter fødsel, eventuelt hvorfor ikke? forklarer Fadum.

Kan gi trygghet

– Denne forskningen kan være viktig for alle kvinner. Spesielt de som vurderer en militær karriere, men er usikker på om det er forenelig med graviditet. Det kan være med på å gi dem forutsigbarhet, og gjøre Forsvaret mer bevisste på hvilke konkrete tiltak som må iverksettes for tilrettelegging for å redusere risiko og fremme helse, sier Tina Aimée Saltskår til Forsvarets forum.

I desember mottok Saltskår Forsvarets mangfold og likestillingspris, blant annet for sitt arbeid for tilrettelegging for gravide kvinner i tjeneste, og utarbeidelse av en tydelig «gravid-policy» for Sjøforsvaret. Saltskårs arbeid har vært til stor inspirasjon for forskningsgruppen, og hun ser positivt på at kvinnehelse i Forsvaret prioriteres.

Saltskår mener forskningsprosjektet vil kunne gi den faglige tyngden som trengs for å underbygge forpliktelsen Forsvaret har til å tilrettelegge for gravide militære kvinner, som planlegger graviditet eller er i barselpermisjon.

Psykisk helse og tilhørighet

Prosjektleder Fadum tror forskningen vil kunne si mye om hvor stor belastning en graviditet kan være for de militære kvinnene, både fysisk og psykisk.

Saltskår mener at dersom man har klar forskning å vise til, vil kvinnene som allerede er i en sårbar situasjon, kanskje føle på en større trygghet for både fremtiden og seg selv.

– I Sjøforsvaret blir man satt på land i dét man blir gravid. Spontanaborterer man, må man ombord igjen. På den måten blir besetninger involvert i en veldig personlig krise, sier Saltskår.

Flere av kvinnene føler seg som en kasteball og en belastning for egen avdeling, samtidig som avdelingen kan se på dem som et usikkert kort. Saltskår påpeker at det derfor er veldig relevant å se nærmere på i hvilken grad den psykiske helsen blir påvirket av en slik tilleggsbelastning.

Kronikk

Likestilling og kjønns­perspektiv latterliggjøres

– Mange knytter mye av identiteten sin til det å være militær og å være i Forsvaret. Det er ingen tvil om at når man ikke kan gjøre jobben sin lenger, så blir dette en ekstra påkjenning for noen som allerede står i utfordringer knyttet til en gravid-prosess, sier hun.

Saltskår legger til at avdelingstilhørighet for de ansatte handler om mye mer enn å ha et fast, fysisk arbeidssted, og at det er viktig at man har forskning som ser på hva det gjør med de som blir tatt ut av tjeneste, og hva man kan gjøre for at kvinner som har valgt et karriereløp i Forsvaret ikke skal grue seg til den dagen de blir gravide.

Nødvendig forskning i likestillingsdebatten

Debatten rundt likestilling og kvinners posisjon i Forsvaret har tidvis gått hett for seg. Saltskår påpeker at resultatene av dette forskningsprosjektet kan kunne påvirke rekrutteringen til Forsvaret og ikke minst, debattklimaet. For eksempel hvorvidt kvinner er kapable til operative stillinger eller ikke.

Hun mener derfor at det er svært viktig at resultatene som presenteres må være tydelige slik at man unngår misforståelser.

– Om disse resultatene ikke blir forklart godt nok, så vil folk kunne ta ut enkeltelementer fra en sånn type forskning og bruke det som argumentasjon for hvorfor vi ikke bør ha kvinner i Forsvaret, sier hun.

Fadum er helt klar på at det ligger et stort ansvar i behandlingen av den innsamlede dataen, og at eventuelle funn vil kunne påvirke likestillingsdebatten og måten man snakker om kvinner i Forsvaret på.

­– Forskning som denne er helt nødvendig. Det er ikke ønskelig at en kvinne skal måtte legitimere sin rett til å være sersjant. Vi ønsker å gå imot synsingen, og vil jobbe for at man kan vise til god empiri når man diskuterer likestilling i Forsvaret, sier Fadum.

Fem år

Prosjektet er lagt til et femårig løp, men Fadum er klar på at med den rette kompetansen og finansieringen, er dette et prosjekt som ikke har noen sluttdato.

– Vi kunne jobbet med dette resten av vår karriere, sier hun.

Forskerne ser for seg at prosjektet i fremtiden skal bli en del av Forsvarets helseregisters mange plattformer, for kontinuerlig oversikt og registrering av helsesituasjonen til militært personell.

­– Nå designer vi studiene slik at vi får informasjon om kvinnene, og deretter kan sammenligne de med mennene, i stedet for motsatt slik som man bruker å gjøre det, sier Fadum.

De første resultatene vil trolig være klare til høsten.

– Vi ønsker at dette prosjektet skal gi oss god informasjon som gjør både oss og Forsvaret bedre, og hjelpe personell til å ta informerte, trygge valg. Så disse dataene skal vi utnytte til det beste for de militære kvinnene og befolkningen. Det er en forpliktelse vi har som forskere, avslutter Fadum.

Les også: Kvinner i Forsvaret tok ut 30 prosent flere omsorgsdager enn menn i starten av pandemien.