Kuldepåvirkning i militære operasjoner

Nylig gjennomførte jeg en doktorgrad med temaet «Physiological changes following swimming in cold water in triathlon and military operations». Den tok for seg hvilke fysiske forandringer som skjer i kroppen etter et forholdsvis langt opphold i kaldt vann. Jeg vil i denne kronikken gi en liten oppsummering av noen av de viktigste funnene relatert til en militær operasjon. Det er selvsagt ikke bare kaldt vann som kan være med å påvirke kroppen, men også operasjoner i kaldt vær generelt.

Fingrene er kritiske

Kalde fingre kan være langt mer ødeleggende for en kritisk operasjon enn man tror. Vi gjorde en studie blant aspiranter i Marinejegerkommandoen, der vi tydelig så de negative effektene av kalde hender. De svømte 10.000 meter i åpent hav i relativt kaldt vann, mens vi gjorde endel tester før, under og etter. Da så vi blant annet at fingerferdigheten var kraftig nedsatt da de kom opp av vannet.

Kronikk

Hvordan påvirker kaldt vær en militær operasjon?

De fikk en praktisk oppgave med å skru sammen et par skruer og muttere, og brukte svært mye lenger tid på dette etter at de kom opp av vannet. I tillegg var muskelstyrke i armer og ben nedsatt. Ved nye tester noen timer etterpå, var både fingerferdighet og muskelstyrke tilbake til det normale. Vi har gjort flere tilsvarende tester hos andre, som klart viser tendensen - kalde fingre gir nedsatt funksjonsevne.

Det er ikke vanskelig å tenke seg de praktiske konsekvensene av dette. Man kan tenke seg at man skal klatre i en taustige eller bruke tau for å komme opp på en plattform eller båt. Eller at man skal åpne en pakke med nødbluss i forbindelse med et skipsforlis. Kroppen og fingrene blir langt raskere kalde i vann, men det vil også kunne være et problem i andre sammenhenger. Bare det å lukke en glidelås, eller åpne en sekk kan være svært vanskelig med kalde fingre.

Du blir trolig kaldere etterpå

Mange har hørt om fenomenet «afterdrop». Det betyr at kroppstemperaturen din fortsetter å synke, selv om du har fjernet deg fra det kalde miljøet. Dette er godt kjent fra akuttmedisin. Når man redder en pasient som er kald, forsøker man så tidlig som mulig å varme vedkommende. En god metode er å pakke inn pasienten i en jervenduk eller lignende, eller ved å få pasienten inn i oppvarmet kjøretøy eller bygg. Men man ser likevel ofte at kroppstemperaturen fortsetter å synke en stund, før den stiger.

Nyheter

Slåsskamp, tåregass og overanstrengelser – dette er årsakene til skader i Forsvaret

I våre studier ser vi tydelig denne «afterdrop» effekten hos ganske mange. Kroppstemperaturen synker, og er på sitt laveste nivå ca 20-30 minutter etter at soldatene har kommet opp av vannet. Temperaturfallet er ikke så stort, og sjeldent særlig farlig. Etter ca 45 minutter er kroppstemperaturen tilnærmet normal igjen. Det er derimot viktig å merke seg at dette er hos friske personer. Hos en skadet person, særlig med blødninger, vil konsekvensene av et eventuelt «afterdrop» kunne være langt større og i enkelte tilfeller kritisk.

En blødning i kombinasjon med nedsatt kroppstemperatur er svært kritisk. Det er særdeles relevant i militærmedisin og katastrofemedisin. Det er livreddende å holde en skadet pasient varm!

Muskelaktiviteten er relevant

Når du bruker muskulaturen din, produserer du varme. Det er en svært viktig egenskap. For å holde deg varm, bør man holde seg i bevegelse. Det har alle som har vært på feltøvelse fått merke på kroppen, bokstavelig talt.

I vannet, skjer varmetapet fra kroppen langt raskere. I praksis taper kroppen mye mer varme i vannet enn når vi er på land. Vi blir rett og slett fortere kalde i vann. Dette skjer også hvis vi bruker våtdrakt, selv om denne beskytter ganske godt mot varmetap.

Årsaken til dette flere. En viktig årsak, er at musklene skifter noen egenskaper ved aktivitet i vann. Når du er i ro i vannet, isolerer muskulaturen ganske godt mot varmetap. Når du er i aktivitet derimot, øker blodgjennomstrømningen i muskulaturen. Dermed også varmetapet. Når vi er på land, har dette mindre betydning.

I vann derimot, er varmetapet langt større når vi er i bevegelse. Varmeproduksjonen i muskulaturen vår er ikke tilstrekkelig for å veie opp i mot varmetapet. Vi risikerer å bli veldig kalde, fordi vi bruker muskulaturen vår.

Kuldesjokket

Det er ikke uvanlig å få et kuldesjokk når man går ut i kaldt vann. Pulsen stiger og man puster raskere. Man gisper etter luft. Hvis man da ikke er forberedt, så kan dette være farlig. Å gispe etter luft, er en refleks som også kan komme hvis man har hodet under vann. Da blir det plutselig farligere.

For noen år siden undersøkte britiske forskere drukningsdødsfall gjennom de siste årene i Storbritannia. Da så de at svært mange av de, opp i mot 50 prosent, druknet selv om redningen var svært nær. De druknet innen to meter fra en brygge, en båt og lignende. De kunne nærmest strekke ut hånden og redde seg selv. Likevel døde de. Forskerene begynte da å mistenke en, inntil da, ukjent årsak til drukning.

Meninger

Har Forsvaret en helsetjeneste?

Derfor har man de siste årene blitt mer oppmerksom på kombinasjonen av kuldesjokket og dykkerrefleksen. Denne kombinasjonen kalles en autonom konflikt. Dykkerrefleksen har mange motsatt effekter av kuldesjokket.

Dykkerrefleksen gir langsommere puls og nedsatt blodtrykk. Kuldesjokket gir blant annet rask puls og økt blodtrykk. Utfordringen er når disse to refleksene oppstår samtidig. Den ene kraftfulle refleksen jobber da for å få opp pulsen og den andre for å få ned pulsen. Da er man ekstra utsatt for hjertearytmier. For endel sårbare mennesker, er det å plutselig bli eksponert for kaldt vann, potensielt svært farlig.

Fordamping av fuktighet er viktig

Det er godt kjent at man taper varme på fire forskjellige måter. Konduksjon (ledningstap), konveksjon (strømningstap), stråling og fordamping. Alle disse er viktige, men de virker ulikt på kroppen i ulike situasjoner.

En av de tingene vi har fått sett endel på i forbindelse med vår forskning, er tap av varme ved fordamping. Når huden er fuktig, sender kroppen store mengder varme til huden for å fordampe denne fuktigheten. Fuktigheten kan være både svette og vann. Det som er nytt for oss, er hvor stort dette varmetapet kan være. I enkelte tilfeller er det helt enormt. Derfor er det svært viktig å sørge for at kalde eller skadde pasienter tørkes så tidlig som mulig.

En annen løsning for å redusere fordampingstapet, kan være å pakke pasienten inn i et damptett materiale. For eksempel bobleplast eller store søppelsekker. Vi er derimot usikre på hvor god denne metoden er i spesifikke militære hendelsesforløp.

Særlig i en situasjon der en skadet pasient må holdes i laget ditt over lenger tid. Såkalt «Prolonged Field Care» eller «Prolonged Casualty Care». En pasient vil selv produsere fuktighet i form av svette når man ligger innpakket i mange timer. En pasient pakket i damptett materiale eller fuktabsorberende matieriale over lenger tid, kan skape noen krevende utfordringer. Disse må vi se nærmere på i videre arbeide.

Hva kan vi ta med oss videre?

Det er relevant å tenke seg at Forsvaret må være forberedt på konflikter i kaldt miljø. Dermed må også utdanning, trening og utstyr ha ett klart fokus opp i mot dette.

Jeg mener også at Forsvaret må være helt i front internasjonalt på fagutvikling og forskning på området. Heldigvis er det mange personer og miljøer i Forsvaret som er veldig opptatt av dette.