Hvordan påvirker kaldt vær en militær operasjon?

Overskriften viser til et stort og komplekst spørsmål som flere militære ledere og statsledere har fått bryne seg på, eller riktigere sagt, ikke brynet seg på tidlig nok. En av flere utfordringer som har blitt synlig gjennom den tragiske krigen i Ukraina, er hvordan kaldt vær påvirker militære operasjoner og hvordan det kalde været går ut over de som kjemper i den.

I Ukraina, har vi den siste tiden sett at store temperatursvingninger mellom kuldegrader og varmegrader, er svært utfordrende og skaper uforutsigbarhet.

Når søla tiner om dagen og fryser om natta, det er sparsomt med bekledning, ly og varme, samt utfordrende å få tilstrekkelig hvile, ernæring og generell logistikk, da er det utfordrende å fokusere på mer enn å overleve.

Og det er ekstra utfordrende er det når du er soldat i en krig.

Dette er ikke noe nytt.

Omkom av kaldt vær

I nordisk sammenheng kan vi blant annet se tilbake til 1700-tallet da general Armsfeldt ledet dødsmarsjen fra Norge til Sverige. Store deler av styrken hans omkom som følge av kaldt vær og snøstorm.

Lenger frem i hukommelsen vår er kanskje historien om Jan Baalsrud, filmatisert to ganger gjennom filmene Ni-liv og Den 12.mann, som fikk koldbrann i frostskadde tær og selv måtte amputere dem.

Enda nærmere i tid, under Falklandskrigen i 1982, viste en undersøkelse at 68 prosent av soldatene i en britisk avdeling hadde kuldeskader.

Skyttergravsfot

Kaldværsskader er skader som oppstår ved lave temperaturer og ikke bare under 0 grader. Begrepet omfatter tre nokså ulike skader; generell nedkjøling, frostskader og kuldeskader. Det siste har historisk blitt kalt skyttergravsfot, og ble første gang kjent under 1. verdenskrig hvor det er estimert å ha tatt livet av 2000 amerikanere og 75.000 briter.

Les også:

For mange soldater var regn og kulde den farligste fienden under øvelse Cold Response

Utilstrekkelig logistikk kan være en medvirkende årsak til kaldværsskader, fordi tilgangen på materiell og mat ikke dekker behovet. Nå har vi ikke bekreftede tall på skader hos russerne, men logistikkutfordringene, synliggjort ved den mye omtalte kolonne, vil kunne påvirke omfanget av kaldværsskader. Gjennom media er det i hvert fall indikasjoner på omfattende utfordringer med frostskader, selv om dette ikke er bekreftede tall.

De samme utfordringer kan en også se for seg blant sivile Ukrainerne, når nødhjelpen ikke kommer frem.

Kollektivet viktigere enn individet

Det kollektive blir viktigere enn individet i krig. Det kan oppstå tilfeller der soldater som har kaldværsskader fortsatt må sloss. Dette ofte i kombinasjon med at de få evakueringsressursene som finnes må prioriteres til hardt skadde og at kjøretøy, helikopter og fly som brukes til evakuering også påvirkes av været og reduserer kapasiteten til å evakuere pasienter.

Det kan resultere i at det kollektive behovet for å vinne slaget blir viktigere enn utkommet for den enkelte.

En som i fredstid hadde blitt tatt til lege for videre behandling av en frostskade, blir returnert tilbake til fronten, eller aldri evakuert i det hele tatt.

Alternativet til å fryse kan være enda verre når en er i krig. Man blir fort varm og svett under strid. Kanskje må du søke dekning i et gjørmete og vått bombekrater og dermed bli enda våtere.

Hvis tilgangen på god og tørr bekledning er begrenset og mulighetene til å bruke varmekilder for tørking er dårlig på grunn av sannsynligheten for å bli sett av fienden, er veien til kaldværsskader kort.

Kanskje får du ikke hvilt på mange døgn, og maten du hadde med deg i sekken for å vare i 24 timer, har du måtte fordele over fire døgn. Konsekvensene er, blant annet, at du blir nedkjølt, får skyttergravsfot og frostskader på hender og føtter og er mindre stridsdyktig. Likevel kan dette være bedre enn alternativet.

Omfattende behandling

Hva gjør en optimalt med kaldværsskader? Behandlingen av kaldværsskader er omfattende og må gjøres ut fra den kaldværsskaden som har oppstått og alvorlighetsgrad.

Det viktigste er imidlertid forebygging av skadene. I fredstid, og under militære øvelser, gjøres omfattende tiltak for å hindre kaldværsskader. I planleggingssammenheng, i krig som i fred, søker vi alltid å ta høyde for utfordringer relatert til kaldt vær. Treningsnivået hos den enkelte soldat og avdeling er en veldig viktig faktor, og det må gjøres før en står i krigen.

Forsvaret gjør det gjennom teoretisk og praktisk undervisning, samt realistisk trening under kalde og våte forhold. Gjennom mediene leser vi om uerfarne russiske soldater og folkehæren til Ukraina som får kort opplæring, og begge deler kan føre til økt forekomst av kaldværsskader.

Best mulig utgangspunkt

Vi jobber kontinuerlig med å øke kompetansen på kaldværsskader slik at våre soldater har det beste utgangspunktet for å operere trygt i arktisk klima. Ledelse og kultur er en viktig del av forebyggingen, og i Forsvaret ønsker vi en kultur hvor soldatene sier ifra.

Les også:

Slåsskamp, tåregass og overanstrengelser – dette er årsakene til skader i Forsvaret

Forsvaret vil også at soldatene skal være lydige til sjefenes intensjon, som i denne sammenheng betyr at soldatene skal passe på seg selv og hverandre for å kunne løse sine oppdrag.

Dersom skader oppstår er vi avhengige av at soldatene tidlig melder ifra slik at håndteringen skjer raskt og korrekt.

Kaldværsskader vil kunne ha alvorlige konsekvenser for den enkelte soldat, men også for Forsvaret som institusjon. Det forebyggende arbeidet forutsetter god ledelse, i motsetning til fryktledelse. En er også kjent med at Ukraina har reformert mellomledernivået de siste årene. Slikt arbeid vil kunne ha en positiv innvirkning mot å unngå kaldværsskader.

Selv med høye ambisjoner, så er vi ikke ufeilbarlige i Forsvaret. Kaldværskader skjer hvert år, men det arbeides for å bli bedre på forebygging. At to av tre med frostskader i Forsvaret har plager to år etter skadetidspunktet, er en god motivasjon for å fortsette vårt arbeid.

Kaldt vær er, og vil fortsette å være, utfordrende. Hvorfor og hvordan været påvirker en militær operasjon er verdt å reflektere over.

Da helst i forkant av krigen og ikke bare for den enkelte soldat, men også for generalen og politisk ledelse.