Har Forsvaret en helsetjeneste?

Det har en tid vært en interessant meningsutveksling om Forsvarets helsetjeneste, der torsdagens oppslag om Militærpsykologiens plass i Forsvaret er det siste i rekken.

Jeg skal være forsiktig med å gå for langt inn i militærpsykologien, for det er ikke mitt fag. Derimot har jeg 25 års erfaring som militær lege, er spesialist i allmennmedisin og professor i helsetjenesteforskning ved Universitetet i Tromsø. Jeg etterlot meg nylig «veileder for militær allmennhelsetjeneste» da jeg fratrådte for særaldersgrensen.

Det jeg reagerer på i oppslaget, er beskrivelsen av at Forsvaret ikke har helsetjeneste, men sanitet. Det er litt riktig, men det legitimerer også en utbredt misforståelse i store deler av Forvarets organisasjon.

Jeg ser at det fortsatt er en vei å gå før Forsvaret innser at de både har, og trenger en helsetjeneste.

Helsetjeneste eller sanitet

Forsvaret er en stridsorganisasjon, men det blir likevel kanskje litt snevert i innlegget ensidig å sette søkelys på: «…. Offiserer og soldater har sagt seg villige til å utøve militærmakt og ta livet av andre mennesker ....». I en stridssituasjon vil både kapasitet og kvalitet av sanitetstjenesten bli kjøpslått med, ut fra nettopp det å være i krig.

Det er Forsvarets personell kjent med, og har akseptert gjennom å velge Forsvaret som karrierevei.

I fredstid og militær trening er det imidlertid i svært liten grad anledning for Forsvaret til å bruke uforholdsmessig makt, skade personell, eller ta åpenbar/tilfeldig risiko for helseskade som går utover det som gjelder for det norske samfunnet ellers.

Dette blir ikke minst åpenbart for førstegangstjenestegjørende som er i tjeneste ut fra en samfunnsplikt, og ikke som ansatt.

Les også:

Militærpsykologiens plass i Forsvaret

Når foreldre sender sine ungdommer til Forsvaret, skal de være trygge for at deres håpefulle mottar adekvat helsetjeneste dersom de skulle ha behov av det.

Dårlige forutsetninger

Jeg forstår at yrkesoffiserer kan ha problem med å forholde seg til disse nokså ulike scenario; helsetjeneste i fred og sanitet i strid. Yrkesmilitære har kanskje dårlig forutsetning for å forstå tankesettet i helsetjenesten, men det finnes altså ikke en militær blindtarmbetennelse eller et militært beinbrudd.

I fredstid i Norge er det trolig omforent at den som skades eller blir syk i Forsvarets tjeneste, skal ha samme kvalitet over helsetjenesten som enhver annen i samfunnet. Det skulle da virkelig bare mangle...

Forskjellen på sanitet og helsetjeneste

Sanitet i krig er en begrenset ressurs, og innhold og kvalitet på saniteten i en stridssituasjon utfordres av krigens virkelighet. Saniteten i Forsvaret er likevel en utrolig viktig ressurs i strid som kan være både livreddende, styrke stridsmoral og er dermed være med å heve militær kampkraft. Forsvarets førstehjelpere og Tactical Combat Casualty Care (TCCC) er både riktig og svært viktig for Forsvarets operative evne.

Fra et medisinsk ståsted er det imidlertid utfordrende å ta krigens medisinske sanitetsstandard som mal for helsetjeneste i fredstid.

Det betyr ikke at sanitetstjenesten i Forsvaret er dårlig, gitt at man er i det rette scenario. Men det må være lov å spørre seg om innsatsnivået på slagmarken er godt nok i forhold til kvalitetskravene til helsetjenesten i den dypeste fred. I Norge utgjør de sivile sykehusene dessuten en hjørnestein for sivilmilitært samarbeid om helsetjeneste, siden Forsvaret har et begrenset helsetilbud utover ROLE 1 (typisk førstehjelp, red.anm).

En bedre ressurs

Jeg har også opplevd at en avdeling ville øve sin sanitet på evakuering der det var en pasient hadde et akutt behandlingsbehov. Det blir like meningsløst som å øve på å bli skutt, øve på å få frostskader eller øve på å få belastningsskader. I situasjoner der helsen er truet i fredstid er helsetjenesten trolig en bedre ressurs enn Forsvarets førstehjelpere i saniteten.

Det er imidlertid utrolig mange flinke sanitetsfolk i Forsvaret, men det er ikke sikkert de samme folkene ville fungere like bra som helsearbeidere i den akutte sivile helsetjenesten.

En forsvarsansatt som havner i en ulykke i fredstid, ønsker seg vel den beste behandling, som er å finne innen helsetjenesten?

Sjansen for å finne en dyktig kirurg er nok større inne på operasjonsstua i den daglige sivile helsetjenesten, enn i saniteten som har trent på griser i Forsvaret.

Skulle jeg imidlertid bli skadet langt utenfor allfarvei uten mulighet for helikopterevakuering, tror jeg derimot at Forsvarets sanitet kunne gjøre en utmerket innsats på skadested og foreta skarpskodd evakuering i utfordrende natur. Det er saniteten i Forsvaret trent på, og har kanskje til og med også et fortrinn foran helsetjenesten.

Les også:

Unge Venstre: HIV, ADHD og cannabisbruk må ikke diskvalifisere ungdom

Det må imidlertid ikke omskrives eller misoppfattes til at Forsvaret i fredstid trenger kun sanitet, og ikke helsetjeneste. Det er alltid behov for helsetjeneste for vanlige helseutfordringer i Forsvarets tjeneste i daglig øving/trening, under internasjonale operasjoner, og faktisk også langt inn i krigens gang.

Er helsetjenesten et problem for Forsvaret?

25 års tjeneste som lege i Forsvaret har lært meg at fredshelsetjenesten i Forsvaret tidvis blir sett på som et problem, mer enn et nyttig og nødvendig verktøy. Militærmedisinsk seleksjon kan være et hinder for videre karriere.

Funksjonssvikt som følge av helsesvikt er også vanskelig å forholde seg til for Forsvaret. Militært personell ligner på mange måter toppidrettsutøvere der man er villig til å ofre helsen for å oppnå sine karrieremål.

Det er nettopp her helsetjenesten har integritet, kompetanse, ansvar og en rolle som saniteten ikke har som primærfokus.

Forsvaret har de siste 10-15 årene produsert i gjennomsnitt 130-140 nye frostskader hvert eneste år.

Mange av disse er mulig å unngå, og tidlig diagnostikk og behandling kan forebygge livsvarige helseplager. Kartlegging viser at kanskje bare en fjerdedel av de som får frostskade oppsøker helsetjenesten.

Kan en delforklaring være at det å skade seg er et problem for videre militære trening og øving?

Stolt av tjenesten

Militær allmennhelsetjeneste er selve ryggraden i Forsvarets helsetjeneste med sine 250-300.000 helsetjeneste-kontakter årlig. Vaksinasjon, undersøkelse, utredning, seleksjon og lovpålagt journalføring er noe av alt det helsetjenesten i Forsvaret leverer.

Jeg er stolt over å ha vært en del av Forsvarets helsetjeneste, som fortjener å bli vurdert som en ressurs og ikke som et problem for Forsvaret.