Forsker: Lave forventninger til diplomatiet nå

Forskeren tror heller ikke forventningene var for høye i forkant av krigen.

– Alle visste at det var en farlig situasjon, men det var aldri noe alternativ å ikke prøve ut det diplomatiske sporet, sier Svendsen til NTB. Han er seniorforsker ved Nupi (Norsk Utenrikspolitisk Institutt) og jobber blant annet med sikkerhetsspørsmål og diplomati. Han viser blant annet til skytteldiplomatiet som ble bedrevet av Vesten og Nato i et forsøk på å avverge en russisk invasjon.

– Om det var mulig eller ikke, vet vi ikke. Det visste verken de som trodde det ville bli krig, eller de som trodde en løsning var mulig.

Åpne kanaler

Når det til slutt ble krig, sier Svendsen at det er et tegn på at diplomatiet sviktet.

– Men i streng forstand fungerer diplomatiet fortsatt. Kanalene er åpne, Ukraina og Russland har møttes, Israel har gjort fremstøt, og Frankrikes president Emmanuel Macron har snakket på telefon med Vladimir Putin flere ganger – uten at det har ført fram, sier forskeren.

Nyheter

Brudd på våpenhvile førte nok en gang til stans i evakuering av sivile i Ukraina

Han understreker at krig ikke erstatter diplomatiet, men at den diplomatiske aktiviteten fortsetter parallelt med krigshandlingene. Men i den tidlige fasen av krigen sier han at forventningene til å finne en diplomatisk løsning er lave.

– Når det gjelder den offisielle russiske kravlisten er situasjonen fastlåst, og da fortsetter Russland med sin krigføring til de har demilitarisert Ukraina, sier Svendsen. Putin krever at Ukraina anerkjenner løsrivelsen til Krim og utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk, i tillegg til demilitarisering og «denazifisering» av Ukraina.

– Det siste må i praksis tolkes som at Volodymyr Zelenskyj må gå og regimet i Ukraina skiftes ut, sier seniorforskeren. Ukraina har så langt avvist de russiske kravene, selv om Zelenskyj har indikert villighet til å diskutere fremtiden for Krim og Donbas.

Endring på bakken

– Også for Ukraina er det naturlig nok mer fokus på det militære sporet nå, legger Svendsen til.

Svendsen sier situasjonen på bakken trolig må endres før utsiktene til en diplomatisk løsning blir bedre.

Les også:

Russisk militært lederskap og verdisyn – overdreven voldsanvendelse er dessverre som forventet

– Det ser ikke ut til at det går som ønsket på russisk side. Putin har et ekstremt behov for å ikke tape krigen og komme ut av dette med noen seire, og det kan gjøre at Russland ser seg nødt til å følge det diplomatiske sporet mer aktivt. Eller det kan være at Ukraina lider enda større tap og ser at det nærmer seg et punkt der Russland kan styrte regimet. Det kan presse Ukraina til å akseptere kraftigere diplomatisk innsats og at de må gi fra seg noe, forklarer Svendsen.

Ikke bare Vesten

Han sier det er vanskelig å angi noen tidshorisont for når en slik situasjon kan tvinge seg fram.

– Vi vet at kriger som dette – en tung invasjonskrig der man ønsker å ta kontroll over en annen stat uten å ha legitimitet i befolkningen der – som regel varer lenge. Vi må forberede oss på flere måneder med den typen offensiv vi ser nå, og konflikten kommer til å prege området og oss i flere tiår.

Når krigen en dag tar slutt, vil det være i form av en eller annen diplomatisk løsning – enten det skjer raskt eller om et halvt år eller to år – påpeker forskeren.

– Men det er ikke noe som kun kan drives fram av Vesten. Dette er en konflikt der også Vesten har interesser, det er bare å se på Putins uttalelser. Derfor er det positivt å se allerede nå at flere land melder seg på og muligens kan bidra i den diplomatiske innsatsen. Israel er også en interessant aktør, og jeg vil tro Kina kan være en part på sikt, sier Svendsen.