Brudd på våpenhvile førte nok en gang til stans i evakuering av sivile i Ukraina

Russland lovet tirsdag morgen nok en gang våpenhvile for å gi sivile anledning til å forlate hovedstaden Kyiv og byene Tsjernihiv, Sumy, Kharkiv og Mariupol via avtalte ruter.

Våpenhvilen var et resultat av forhandlinger mellom partene mandag og ble kunngjort av Russlands FN-ambassadør Vasilij Nebenzia på et hastemøte i Sikkerhetsrådet samme kveld.

I byen Sumy nordøst i Ukraina kunne de første gå om bord i busser i morgentimene, livredde etter en ny natt med russiske angrep som ifølge en talsmann for påtalemyndigheten i byen kostet 21 sivile livet, blant dem to barn.

Ukrainas visestatsminister Iryna Veresjtsjuk bekreftet at evakueringen var i gang og at de første alt var på vei i busser langs den avtalte ruten til byen Poltava, 175 kilometer lenger sør.

Endte tragisk

Også fra Kyiv-forstaden Irpin var evakueringen i morgentimene i gang, ifølge ukrainske myndigheter, noe som ble bekreftet av BBCs journalister på stedet.

Da hundrevis av sivile fra Irpin forsøkte å ta seg inn til Kyiv, endte det tragisk da russiske styrker angrep et veikryss som de måtte passere. Minst åtte mennesker ble drept.

– Angrepenes gjentatte natur, som ifølge regjeringen kostet minst åtte sivile liv, tyder på at Russland brøt internasjonal humanitær lov ved å gjennomføre vilkårlige og overdrevne angrep, uten å gjøre alt for å unngå sivile tap, konkluderer Human Rights Watch.

Avlyst på nytt

Den varslede evakueringen fra havnebyen Mariupol ved Azovhavet, der opptil 200.000 sivile angivelig venter på å komme seg ut, så tirsdag ut til å måtte avlyses nok en gang.

Russland har to ganger tidligere lovet våpenhvile og trygg ferdsel til Zaporizjzja, 230 kilometer lenger vest, men kamphandlingene har fortsatt.

Mariupol er omringet av russisk-støttede separatister og forsvares av den beryktede Azov-brigaden i den ukrainske nasjonalgarden. Brigaden består av frivillige og fremmedkrigere, mange av dem med høyreekstreme og nynazistiske holdninger.

Lettere å bombe

En talsmann for den selverklærte republikken Donetsk i Øst-Ukraina anklaget tirsdag morgen ukrainske styrker for å blokkere evakueringsruten, mens det ukrainske utenriksdepartementet anklaget russiske styrker for å bombe ruten.

– Åtte lastebiler og 30 busser står klare til å levere humanitærhjelp til Mariupol og evakuere sivile til Zaporizjzja. Presset på Ukraina må økes slik at de holder det de lover, heter det i en Twitter-melding fra departementet.

Humanitære korridorer utgjør et dilemma for Ukraina ettersom det etter alt å dømme er Russland som har mest å tjene på dem, påpeker Oscar Jonsson, som er tilknyttet Försvarshögskolan i Stockholm og er ekspert på russisk krigføring.

Dersom ukrainske byer tømmes for sivile, blir det lettere for Russland å gjennomføre massiv bombing uten å risikere store sivile tap. Det blir også lettere å legitimere langvarig beleiring, sier han til TT.

Masseflukt

Til tross for de russiske angrepene hadde over 2 millioner ukrainere tirsdag greid å ta seg ut av landet, opplyste FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi under et besøk i Oslo.

Han ga uttrykk for håp om at avtaler om våpenhvile og opprettelse av humanitære korridorer blir respektert av partene.

– Disse humanitære korridorene må vare i noen dager for å være effektive. Vi må få forsyninger inn, og vi må få folk ut. Det kan ikke bli gjort på to dager, sa Grandi etter et møte med utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Polen har til nå tatt imot over 1,2 millioner krigsflyktninger fra nabolandet, og bare i løpet av mandagen krysset drøyt 140.000 grensa.

Mange ukrainere finner også veien til Tsjekkia som hittil har tatt imot over 100.000 ukrainske flyktninger.

Diplomati

Mens krigshandlingene og masseflukten fortsetter, jobbes det på spreng for å finne en diplomatisk løsning på krigen.

Tirsdag hadde Tysklands statsminister Olaf Scholz og Frankrikes president Emmanuel Macron en videosamtale med president Xi Jinping i håp om å få Kina på banen.

Kina har ikke villet fordømme den russiske invasjonen, og landet avholdt seg også fra å stemme da FNs hovedforsamling gjorde det.

Under tirsdagens samtale skal Xi ha betegnet krigen som «urovekkende», men han skal ha hatt lite konkret å bidra med.

EUs utenrikssjef Josep Borrell mener Kina er i en posisjon der de kan mekle i krigen.

– Det fins ikke noe alternativ. Vi europeere kan ikke mekle, det er helt klart. Og det kan ikke USA heller. Hvem andre? Det må bli Kina, jeg har tro på det, sa Borrell nylig i et intervju med den spanske avisa El Mundo.

Krigsfanger

Både Ukraina og Russland har tatt hundrevis av krigsfanger, og ukrainske myndigheter fikk tirsdag kritikk fra Den internasjonale Røde Kors-komiteen ICRC) for måten fangene behandles på.

Den ukrainske etterretningstjenesten (SBU) har flere ganger vist fram fanger for mediene der de unge soldatene har måttet ta avstand fra Russlands krigføring og Putin.

– Krigsfanger og sivile som er tatt til fange, skal behandles med verdighet, understreker ICRC.

– Fanger er absolutt beskyttet mot mishandling og eksponering for offentlig nysgjerrighet, inkludert bilder som spres offentlig og i sosiale medier, slår de videre fast.

Løftebrudd

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj gikk tirsdag nok en gang hardt ut mot vestlige land, som han anklager for løftebrudd og beslutningsvegring.

– Det har gått 13 dager der vi har hørt løfter, 13 dager der vi er blitt fortalt at vi vil få hjelp i lufta, at det vil komme fly og at de vil bli levert til oss, sa han i en videotale.

Tirsdag ettermiddag skulle Zelenskyj holde en videooverført tale i det britiske Parlamentet der han på nytt ventes å be om militær støtte i krigen mot de russiske invasjonsstyrkene.

Russiske krav

I et intervju med den amerikanske kringkasteren ABC tirsdag, åpnet Zelenskyj tilsynelatende for å komme Russland i møte på noen av kravene president Vladimir Putin har stilt.

Putins talsmann Dmitrij Peskov gjentok mandag disse kravene i et intervju med Reuters og lovet øyeblikkelig stans i krigshandlingene dersom nøytralitet blir nedfelt i Ukrainas grunnlov, Krim-halvøya blir anerkjent som russisk og regjeringen i Kyiv anerkjenner de to utbryterregionene Luhansk og Donetsk som uavhengige republikker.

Zelenskyj sier til ABC at han er villig til å diskutere den framtidige statusen til Krim-halvøya og de to utbryterrepublikkene, men han sa ingenting om kravet om nøytralitet. Det vil i så fall utelukke Nato-medlemskap for Ukraina.

– Jeg er klar for dialog, men vi er ikke klare for å kapitulere, sier Zelenskyj i intervjuet.