Nyheter

RETRETT: Hva skal Vladimir Putin gjøre når hæren hans blir tvunget på retrett i Ukraina? Det er i ferd med å bli en hodepine for den russiske presidenten.
RETRETT: Hva skal Vladimir Putin gjøre når hæren hans blir tvunget på retrett i Ukraina? Det er i ferd med å bli en hodepine for den russiske presidenten.

Ekspert: Putin kan tape hele Ukraina, men fremstille det som en seier

Ukrainas offensiv er en hodepine for Vladimir Putins hær, som nå får åpenlys kritikk på TV. Invasjonshæren kan smuldre opp, sier ekspert. Hva gjør Putin da?

Publisert Sist oppdatert

Både i de russiske militærbloggene – som gir et innblikk i russiske forsvarsmiljøer – men også på TV får Putins hær hard kritikk. På slagmarken sliter hæren voldsomt:

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Ukraina har gjenerobret store områder i Kharkiv, har fortsatt en offensiv på gang i Kherson, har truet Krim med rakettangrep i sommer og kjemper videre i Donbas, der russerne ennå ikke har klart å ta kontroll.

Spørsmålet er om Russlands hær er i ferd med å bryte sammen, og hva Putin vil gjøre med det. Det er blitt advart mot at Putin vil true med atomvåpen – kanskje til og med bruke taktiske atombomber i Ukraina – eller eskalere bombingen av ukrainske byer fordi han er presset opp i et hjørne.

Men oberstløytnant Palle Ydstebø, som har fulgt Ukraina-krigen tett som hovedlærer på Stabsskolen, skisserer et annet alternativ.

– Putin kan nok skape det narrativet som passer til enhver situasjon, også til et militært nederlag i Ukraina. Russisk TV har allerede begynt å framstille denne «militære spesialoperasjonen» som en forsvarskrig mot Nato og Vesten, der Ukraina er en stedfortrederstyrke for Vesten, sier Ydstebø til NTB.

Oberstløytnant Palle Ydstebø.
Oberstløytnant Palle Ydstebø.

– Da kan Russland tape hele Ukraina, men framstille det som en seier i forsvarskrigen fordi ingen utenlandske styrker har satt sine bein på russisk jord, sier han.

– Vesten er hovedfienden

Nupi-forsker Jakub Godzimirski sier at det har vært en dreining i russisk debatt mot at det er Vesten man egentlig kriger mot i Ukraina, men at de som tror Russland kan slå Vesten må få seg en realitetsorientering. Vesten er flerfoldige ganger sterkere, påpeker han.

– Det betyr at Putin kan bruke det som en begrunnelse for at han velger å trekke seg tilbake fra Ukraina, men jeg tror det sitter veldig dypt for Putin å satse på det, sier Godzimirski til NTB.

– Hvis vi tenker oss hva Putin kan sitte og vurdere som en løsning for ham, er det vanskelig å se for seg at han kan erkjenne at Russland har lidd et nederlag i Ukraina. Jeg tror han kommer til å bruke enda mer rå makt for å ramme Ukraina hardere, og så skal dette fortsette en tid til, sier forskeren.

Han sier likevel at det er flere rundt Putin som nå ytrer seg kritisk, enten fordekt eller åpent.

– Kanskje det er en gruppe rundt Putin som innser at dette her kommer til å koste mer enn det smaker og enten anbefaler ham å gi opp eller erstatter ham, sier Godzimirski.

Ekspert advarer: Ukrainsk seier kan føre til at Russland kollapser

TV-debatt tok ekspert på senga

Hjemme i Russland har støtten til krigen i Ukraina dalt noe, men fortsatt viser målinger at knapt halvparten støtter den. Flertallet av russerne er apatiske, sa krigsforsker Ilmari Käihkö ved Aleksanteri-instituttet til VG nylig.

I helga fikk russerne servert et budskap de sjelden får på TV:

– Det er umulig å beseire Ukrainas hær.

Budskapet ble fremført av det tidligere Duma-medlemmet Boris Nadezjdin på TV-kanalen NTV, som er eid av Gazprom, i en debatt. TV-kanalene er det kanskje viktigste verktøyet i Putins propagandaapparat og det er her vanlige russere får sin informasjon fra.

– Jeg ble overrasket over at dette faktisk ble sendt på TV, sier sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt til NTB.

Han sier det er mye logikk i Ydstebøs analyse om at Putin kan fremstille et nederlag i Ukraina som en seier. At det er en besnærende tanke som ikke kan utelukkes, men at det kan være ønsketenkning.

– Det er en besnærende tanke. Jeg kan ikke utelukke det. Men jeg lurer på om det er mulig å selge en sånn versjon innad i Russland, i så fall må det være mulig for Putin å si hva som helst, sier Bukkvoll.

En ting som kan tale for det, er at man allerede har sett Putin stå på TV og si at Russland ikke har tapt noe i krigen i Ukraina – tross de mange soldatene som beviselig har falt.

– Et vendepunkt

Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen.
Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen.

– Det som har skjedd nå er et vendepunkt i krigen, det er for tidlig å si at det er selve vendepunktet, men det er absolutt et vendepunkt, sier Bukkvoll om Ukrainas suksess i Kharkiv.

Tormod Heier, som er professor i militær strategi, sier at det er for tidlig å slå fast at slaget om Kharkiv er vunnet.

– Dels fordi det er uklart hvor mye kampene har tæret på ukrainske styrker. Men også fordi det er uklart om hvorvidt ledelsen i Kreml vil begynne å lytte til nasjonalistene og de militære, som lenge har ønsket en større mobilisering for å vinne krigen, sier Heier til NTB.

Han anser imidlertid slaget om Kharkiv by for vunnet – og kaller det en nesten uinntakelig bastion bare noen mil fra russergrensa.

Les også: Et vendepunkt i historien

– Hva vil Kreml ofre?

– Alt avhenger nå av hva ledelsen i Kreml er villig til å ofre av nye menneskelige og materielle ressurser i Øst-Ukraina. For det er liten tvil om at store deler av de russiske styrkene er svekket mentalt og materielt. Noe av problemet er at russerne sakte, men sikkert slites ned i en hengemyr. I Europas nest største land, mot Europas nest største forsvar, sier Heier.

Han sier Ukrainas suksess i Kharkiv og rakettangrepene mot Krim, viser at Ukraina kan true russerne også i sør og i Donbas.

– Den ukrainske generalstaben har fulgt læreboken og gjort mye, sier Heier.

Bukkvoll sier at offensiven i Kharkiv er mer vellykket enn selv ukrainerne så for seg. Det er viktig for å opprettholde kampmoralen, men også støtten fra Vesten, sier han.

– Det andre er at de har gjort det vanskelig for Russland å ta resten av Donetsk fylke. De skulle egentlig ha en angrepsakse sørover fra Izium for å ta resten av Donetsk og nå er den muligheten borte, sier Bukkvoll.

Han understreker at også Ukraina kan gå i fella og strekke styrkene sine – slik det ser ut som Russland har gjort.

– Men det virker som om de ikke har stoppet opp i Kherson eller Donbas. Foreløpig ser de ut til å ha nok til å angripe på bred front. Vi vet ikke hvor store tap de har tatt, men det kan være en begrensende faktor, sier Bukkvoll.

– Ukraina har mobilisert og har hatt styrker til opptrening i flere måneder nå, så klarer de å slåss mer effektivt enn russerne. De eksponerer sine styrker for mindre risikoer enn russerne gjør, sier han.

Les også: Kulturkrigen i Ukraina

Leker krig med USA

Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

I tillegg til vestlig våpenstøtte og etterretning, som har gjort Ukraina i stand til å ta ut russiske mål bak frontlinjen, er et annet element viktig i den siste tidens utvikling. Ukraina har ifølge amerikanske medier fått hjelp av USA til såkalte «war games» – der man spiller ut hvordan en militær operasjon kan foregå.

– Det er nok slik at amerikanerne er mer inne i operasjonsplanene rett og slett enn de har vært tidligere, sier Bukkvoll.

– Det er viktig å følge med på hva Russland nå sier om målene med krigen. En ting som kan være et avgjørende moment her, er videre utvikling i kampmoralen på russisk side. Hvis den bare blir dårligere og dårligere, så kan det smuldre opp. Man kan tenke seg at det ikke blir Kreml som avgjør utfallet, men de enkelte soldatene i det russiske forsvaret, sier Bukkvoll.

Et mulig utfall kan bli at soldatene rett og slett gir opp. Hva som blir Putins neste trekk da, er det få som vet.

Powered by Labrador CMS