– Jeg lette etter «dog tagen» min. Den skulle jeg ha på meg, sånn at noen kunne identifisere liket mitt i ettertid.
Det fortalte et besetningsmedlem om sekundene etter at fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med tankskipet Sola TS i november 2018.
«Dog tagen» er identifikasjonmerket som soldatene bærer rundt halsen. Den bærer soldatens navn, fødselsdato og blodtype.
Vitnet var en av de menige som lå på lugarene på styrbord side av skipet, like ved der tankskipet traff fregatten. KNM Helge Ingstad fikk en stor flenge i skroget som følge av kollisjonen. Stål ble brettet inn, kabler ble kuttet og vann strømmet inn i lugarene.
Les også: Forrige uke tok vaktsjefen et oppgjør med noen av aktoratets spørsmål.
– Følte jeg ble klemt i hjel
Tirsdag vitnet fire personer i Bergen tingrett. Alle fire var av vakt da ulykken skjedde, og befant seg enten i meniglugarene eller i offiserslugarene på styrbord side.
Et annet vitne, også fra en meniglugar, ble vekket av et høyt smell.
– Det var lyden av skrapende metall. Jeg trodde vi hadde kjørt på en molo eller på land. Så knakk sengen min sammen og jeg fikk taket på sengen presset mot meg. Jeg følte jeg ble klemt i hjel, samtidig som jeg pustet inn vann, forklarte vitnet om de dramatiske minuttene.
Han kom seg ut og klatret opp til dekket over, sammen med tre andre på sin lugar. Vitnet hadde lett gjennom køyen under seg, men fant ingen der. Så hørte de over anlegget at det manglet personellkontroll på fire personer, de tre som gikk sammen og personen i køyen under vitnet.
– Da tenkte jeg at jeg hadde glemt en venn på lugaren. At han lå igjen der, at jeg hadde «driti på draget» og ikke gjort jobben min. Jeg gikk fra å være full i adrenalin, til å få kanskje verdens dårligste samvittighet.
Men kameraten var likevel i god behold. Snart hadde de fått kontroll over mannskapet. Samtlige vitner kom seg unna med livet i behold og uten alvorlige skader.
– Veldig urettferdig
Et av tirsdagens andre vitner var logistikkbefal om bord. Før han begynte sin forklaring, beskrev han tiltalte som sin beste venn.
Logistikkbefalets lugar befant seg på dekket over de rammede meniglugarene. Hans lugar var ikke skadet, men da han kom ut i gangen, så han flengen i skutesiden.
– Jeg var ganske sikker på at jeg skulle dø da jeg åpnet den døren, forklarte han.
Deretter beskrev han sin egen frykt for å dø som «ganske irrasjonell».
– Hvis jeg hadde visst hvor vi var og hva som hadde skjedd, hadde nok «bryteren» skrudd seg på fortere. Bryteren som gjør at du er klar til å løse situasjonen og gjøre arbeidsoppgavene dine.
Under forklaringen sin beskrev logistikkbefalet saken som svært krevende.
– Jeg synes det er veldig vanskelig å sitte her og svare på disse tingene, og vite at det går imot min beste venn. Jeg synes det er veldig urettferdig at han er den eneste som sitter der, at han er tiltalt.
– Når det i det hele tatt er en tiltale, kunne den vært mye bredere. Det er så mange som har en rolle på skipet vårt, på et annet skip, på en sentral, sa han.
Vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er den eneste tiltalte. Sakene mot kapteinen på Sola TS og operatøren på Fedje VTS ble henlagt.
– Hele Sjøforsvaret er et system, som har vært bygd opp over lang tid. Alt har gått veldig bra, helt til det plutselig ikke gikk bra. Da er det han ene på broen som plutselig skal bli ansvarlig for alt som har skjedd. Jeg synes det er veldig vanskelig å oppleve det.
Den tiltalte vaktsjefen var flere ganger tydelig beveget under vitnenes forklaring.
– Det er sterkt for han høre. Han sitter jo tiltalt for dette. Det er sterkt å høre på for alle, sa vaktsjefens forsvarer Christian Lundin etterpå.
– Som å være inni en brusboks
Anna Bak var en av dem som befant seg inne i lugaren hvor døren måtte åpnes med øks. Hun lå våken i sengen sin da båten krenget. Hun så gardinene åpne seg og at hele rommet kom mot henne.
– Jeg kan best beskrive det som å være inne i en brusboks som blir knust. Da tenkte jeg at «nå dør jeg», forklarte hun.
– Så stoppet det. Da tenkte jeg at vi måtte komme oss ut.
– Mitt største mareritt var å bli fanget på lugaren, mens fartøyet bikker rundt og fylles med vann. Det var hovedgrunnen til at jeg ville komme meg ut.
Pulsklokken hennes viste på dette tidspunktet en puls på 180 slag i minuttet og hun forklarte at hun var fylt med adrenalin.
Etter hvert kom også Bak seg av gårde til sin post, for å gjøre sine oppgaver i en havarisituasjon. Hun beskriver en lettelse ved at hun klarte å beholde fokus på oppgavene.
– Alle har sine måter å takle krisesituasjoner på. Jeg har alltid tenkt at jeg ville oppført meg kontrollert, om jeg skulle havnet i en slik situasjon. Det føltes godt etter hendelsen at det faktisk var slik, sa Bak.
God oppfølging av Sjøforsvaret
I de første månedene etter ulykken, kunne Bak bli trigget av lukter og lyder. Det har gått over nå. Hun jobber fremdeles i Sjøforsvaret, på et annet fartøy.
– For min del går det helt fint å snakke om dette. Det aller mest ubehagelige er å tenke på tiltalte. At han sitter her alene, sa Bak.
Alle som vitnet tirsdag, forklarte at Sjøforsvarets oppfølging i ettertid har vært god.
– Det har vært kjempebra. Det var et enormt apparat som sto klart da vi kom tilbake til Haakonsvern, forklarte Bak.
Rettssaken mot vaktsjefen startet mandag 16. januar og det er satt av åtte uker til forhandlingene. Vaktsjefen er alene tiltalt for uaktsom forvoldelse av sjøskade. Han er også tiltalt for overtredelse av militær straffelov.
Han erkjenner ikke straffskyld.
