Helge Ingstad-rettssaken:
– Kan svekke Forsvaret

Mandag i Hordaland tingrett starter rettssaken mot mannen som var vaktsjef på fregatten KNM Helge Ingstad. Det var i november 2018 at krigsskipet kolliderte med tankskipet Sola TS nær Stureterminalen i Øygarden i Vestland.

Den 33 år gamle vaktsjefen er tiltalt for å «ved uaktsomhet å ha forårsaket sjøskade, som lett kunne medføre tap av menneskeliv». Han erkjenner ikke straffeskyld.

– Tiltalen mot vaktsjefen er problematisk og kan svekke Forsvaret, sier fungerende leder i Befalets fellesorganisasjon (BFO) Rune Rudberg.

– Konsekvensen kan være at det blir vanskelig å få personell til å ta på seg denne typen oppgaver i framtida.

Selvfølgelig har den enkelte et ansvar når det gjelder å melde fra dersom man ikke er i stand til å utføre oppdrag, sier Rudberg.

– Det være seg av kompetansemessige årsaker, mangel på hvile, eller andre årsaker. Utfordringen er at det kanskje ikke er reell aksept for å si nei. Når ansvaret i tillegg havner på lavt nivå i strukturen, så tror jeg det kan ha en negativ forsterkende effekt for våre ansatte, mener Rudberg.

Les også: 53 av 88 sikkerhets­barrierer brutt da Ingstad havarerte.

– Allerede en diskusjon

– Vi registrerer at det allerede er en diskusjon i diverse miljøer, sier Torbjørn Bongo, leder i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF).

Også han mener en eventuell dom kan få stor betydning for ansatte i Forsvaret i fremtiden.

– Det er ingen tvil om at Forsvaret gjennomfører mange risikofylte aktiviteter. Det er en del av jobben å trene på aktiviteter som medfører forhøyet risiko. Vi gjør det vi kan for å redusere risikoen, men den blir jo aldri null, forklarer Bongo.

Han stiller følgende retoriske spørsmål:

– Hvis den som utfører en ordre eller en plan blir personlig ansvarliggjort, hvordan vil det påvirke hvor kritiske man må være? Hvem skal ansvarliggjøres for den risikoen som følger med?

Alene på tiltalebenken

Også kapteinen på Sola TS og trafikklederen ved Fedje sjøtrafikksentraltjeneste (VTS) var på et tidspunkt siktet i saken, for henholdsvis overtredelse av skipssikkerhetsloven og grovt uaktsomt brudd på tjenesteplikten. Begge disse sakene ble henlagt med begrunnelse «intet straffbart forhold anses bevist».

Staten ved Forsvarsdepartementet ble i etterkant av ulykken ilagt foretaksstraff på ti millioner kroner. I påtaleavgjørelsenfra Riksadvokatembetet ble det konkludert med at ulykken skjedde som følge av feilvurderinger, misforståelser og uheldige sammentreff som kunne ha vært unngått gjennom klarere retningslinjer og prosedyrer.

– I en slik situasjon er det ikke riktig å ilegge en enkeltstående navigatør et strafferettslig ansvar, sier vaktsjefens forsvarer Tom Sørum til Forsvarets forum.

– Hovedsynspunktet vårt er at han subjektivt sett ikke kan bebreides for at han trodde Sola TS var et stasjonært objekt, og at ulykken skyldes en systemsvikt, hvor de to andre aktørene, tankskipet Sola TS og Trafikksentralen på Fedje også har et betydelig medansvar for at ulykken inntraff.

Det er satt av åtte uker til rettssaken.

Les også: Fregattvåpenet har fortsatt utfordringer på kompetanse og bemanning.