Fregattvåpenet har fortsatt utfordringer på kompetanse og bemanning

Fregattvåpenet har fortsatt store utfordringer på kompetanse og bemanning. Det konkluderer Riksrevisjonen med i en ny undersøkelse.

I 2016/2017 la Riksrevisjonen frem en rapport som avdekket store mangler i fregattvåpenet. I en undersøkelse om hvordan statsforvaltningen har fulgt opp Riksrevisjonens anbefalinger i ettertid, viser det seg at også i dag er det flere mangler.

Det er særlig utfordringer med vedlikehold, reservedeler, ammunisjon og personell som i lang tid har vært kjent i både Forsvaret og Forsvarsdepartementet som Riksrevisjonen peker på, ifølge rapporten.

– Svært alvorlig kritikk

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sier de kommer med svært alvorlig kritikk, under en pressekonferanse torsdag:

– Hver fregatt kostet flere milliarder da de ble levert og regnes som selve ryggraden i Sjøforsvaret, sier han.

– Da vi la frem rapporten i 2016 hadde vi fortsatt fem fregatter. Nå har vi bare fire igjen etter at Helge Ingstad forliste. Da gikk også deler som skulle understøtte hele flåten tapt, sier han.

Riksrevisjonen konstaterer også at Forsvaret fortsatt har et udekket behov for maritim helikopterkapasitet med NH90-helikoptrene, som Schjøtt-Pedersen trekker frem at står på bakken.

– Vi vil understreke betdyningen av å sette i gang nødvendige tiltak så lenge fregattene skal brukes, sier Schjøtt-Pedersen.

Gram: – Det er iverksatt tiltak

Forsvarets forum har vært i kontakt med Forsvarsdepartementet, som ikke ønsker å kommentere saken direkte, men viser til en pressemelding.

– Tapet av fregatten KNM Helge Ingstad og stans i innfasingen av NH90 har endret forutsetningene som Stortinget la til grunn i 1998 når de godkjente anskaffelsen. Imidlertid seiler fregattene nå mer enn forutsatt, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i pressemeldingen.

Forsvarsdepartementet har tatt rapporten fra 2016 alvorlig, og det er iverksatt tiltak gjennom to langtidsproposisjoner, lagt frem av forrige regjering, som er behandlet av Stortinget siden Riksrevisjonens undersøkelse, står det i pressemeldingen.

– Denne regjeringen har lagt til rette for at fregattene seiler mer enn tidligere forutsatt, til tross for at ett fartøy mangler. Regjeringen har lagt til rette for økt aktivitet og styrket vedlikehold i 2022 som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen og krigen i Ukraina, sier forsvarsministeren i pressemeldingen.

Spiller nøkkelrolle

I perioden 2006–2011 mottok Norge fem fregatter av Fridtjof Nansen-klassen som inngår i en syklus der tre fregatter er operative, ett fartøy driftes som opplæringsfartøy og ett er til vedlikehold eller klargjøring.

Fregattene spiller en nøkkelrolle for å kunne løse Forsvarets oppgaver i militære konflikter og i krig. Fregattene skal kunne avskrekke og bekjempe undervannsbåter, men må også ha en viss evne til forsvar mot andre fartøyer og fly.

Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge om Forsvaret har etablert et fregattvåpen som forutsatt av Stortinget, og å belyse årsaker til eventuelle svakheter eller mangler og mulige konsekvenser av dette for operativ evne.

Dette var funnene i rapporten fra 2016/2017:

• Sjøforsvaret har et fregattvåpen med lavere operativ evne enn forutsatt av Stortinget.
• Reservedelsforvaltningen svekker fregattenes operative evne.
• Etterslep i vedlikeholdet av fregattene svekker operativ evne.
• Det er svakheter ved overordnet resultatinformasjon til departementet.