Nyheter

FLYTTET: Helge Ingstad ble flyttet til Hanøytangen for destruering. Bildet er tatt i den forbindelse.

Amerikansk offiser ble beordret bort fra broen etter ulykken

BERGEN (Forsvarets forum): Natt til 8. november befant det seg en amerikansk offiser på broen om bord på KNM Helge Ingstad. Hun var under opplæring. I ettertid har Sjøforsvaret endret sin praksis.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Da fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med tankskipet Sola TS i Hjeltefjorden 8. november 2018, var det en amerikansk utvekslingsoffiser på broen. Hun hadde rollen som vaktsjef under opplæring den natten. Mandag vitnet hun for Hordaland tingrett.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Den amerikanske offiseren jobber fremdeles i den amerikanske marinen. Hun hadde vært i Norge i omtrent et år da ulykken inntraff og hun hadde tjenestegjort på Helge Ingstad siden september 2018.

Denne natten skulle fregatten øve på optisk navigering med radarstøtte. Det innebærer økt fokus på optisk seiling, fremfor bruk av radar. Optisk seiling er enkelt forklart at man ser ut av vinduene på bro og benytter seg av kikkert. Radaren er likevel tilgjengelig.

Ble sendt ned fra bro

Den amerikanske offiseren forklarte at dette med optisk navigering var en viktig del av læringsutbyttet ved utvekslingen i Norge, fordi den amerikanske marinen seiler mest i åpent hav.

– Den norske kysten er veldig unik, så dette må du øve på for å bli god på. Det var først og fremst en visuell øvelse med optisk fokus, og mer fokus på det visuelle enn radar, har hun tidligere forklart i avhør med politiet.

Det kom frem i retten at den amerikanske offiseren ble sendt ned i offisersmessen like etter kollisjonen.

– Jeg tror jeg «blacket ut». Jeg var i sjokk. Det var ti tusen ting som skjedde samtidig, samtidig som at tiden gikk ekstremt sakte, sa hun.

I avhør hadde hun forklart at hun hadde «blitt for overveldet og ikke var til noe hjelp for noen». Hun skalv kraftig og ble tatt ned fra bro av noen med sanitetsansvar.

– Det er ikke den reaksjonen du håper du skal ha i et sånt øyeblikk, men det var det som skjedde. Det er en riktig beskrivelse av hvordan jeg reagerte.

Mandag forklarte også den menige på babord utkikk at han trodde de hadde kjørt på land. Denne oppfatningen holdt han fast ved i flere timer etter ulykken. Styrbord utkikk trodde også lenge at Sola TS var land, på grunn av den kraftige dekksbelysningen. Hun forstod at det var et fartøy «omtrent samtidig» som den tiltalte vaktsjefen.

Han har forklart at han forstod at lysene kom fra et skip i det han fikk oppkallet hvor Fedje VTS sa at «du må i hvert fall gjøre noe». Dette var sekunder før kollisjonen.

– Da var mitt vindu for å gjøre noe tilnærmet lukket. I hvert fall for å gå styrbord over, forklarte han tidligere i hovedforhandlingen.

Han forsøkte så å gjøre en unnamanøver ved å gå hardt babord og deretter stille rorene midtskips.

Trodde lysene på Sola TS var land

Som vaktsjef under opplæring, seiler man i samarbeid med og under observasjon av den allerede klarerte vaktsjefen. Flere vitner har forklart at den amerikanske offiseren tidvis styrte fregatten og besvarte henvendelser til «vaktsjef», før ulykken.

I sin forklaring sa den tiltalte vaktsjefen at man som ansvarlig vaktsjef gjør en kontinuerlig vurdering på når den under opplæring skal få gjøre selvstendige vurderinger, og når man selv må gripe inn.

– Man må sette sine grenseverdier og vurdere hvor lenge den under opplæring kan seile, og når man må ta over. For eksempel fordi den under opplæring ikke gjør ting nøyaktig nok eller raskt nok.

Det var den tiltalte vaktsjefen som besvarte oppkallene fra Sola TS og Fedje VTS. Da fregatten ble kalt opp, var det ingen på bro som forstod at Sola TS var det «objektet» de hadde på styrbord side, mellom seg og land. Også den amerikanske offiseren trodde lenge at dekksbelysningen til Sola TS markerte land.

– Men i øyeblikket vi kolliderte ble det klart at vi hadde kollidert med noe flytende, ikke kystlinjen. Det ble umiddelbart tydelig, da vi på et tidspunkt så konturene av noe som så ut som et stort skip, ikke land, forklarte hun.

Les også: Forrige uke vitnet personer fra mannskapet. Flere av vitnene var sikre på at de kom til å dø.

Endret praksis etter ulykken

Det er ikke uvanlig at utenlandske offiserer seiler på Sjøforsvarets fartøy.

– Formålet er at forskjellige Nato-land skal få bedre forståelse for hverandres fartøy og operasjoner, slik at vi lettere kan samarbeide i krise og konflikt, skriver talsperson for Sjøforsvaret Michel Hayes i en e-post til Forsvarets forum.

Hayes forklarer at dette har vært praksis langt tilbake i tid. I dag er det en offiser fra USA som seiler på fregatt, mens en britisk offiser seiler med en norsk kystkorvett.

– I tillegg samarbeider Norge tett rundt utdanning av U-båtsjefer med andre Nato-land, skriver Hayes.

Også offiserer fra Nederland og Sverige har vært på utveksling på norske fartøy de siste årene. Utvekslingen varer fra ett til tre år.

Etter Helge Ingstad-ulykken har Sjøforsvaret imidlertid endret praksis. Offiserene på utveksling har ikke lenger brotjeneste på Marinens fartøyer, all den tid de ikke oppfyller enkelte krav.

– Med mindre de har sertifikatgivende nautisk utdanning og gode språkferdigheter i norsk. Dette fordi andre lands mariner ikke er pålagt de samme kravene til nautisk utdannelse og sivile sertifikater som det norske Sjøforsvaret, forklarer Hayes.

Les også: Ingstad-vaktsjefen fortalte om mareritt om kollisjonsøyeblikket.

Powered by Labrador CMS