Peker på russisk henrettelses-trend: – Forferdelig utvikling

Et bilde av det som skal være ni henrettede ukrainske krigsfanger ble søndag publisert av det ukrainske frikilde-nettverket Deep State.

Ukrainas ombudsmann for menneskerettigheter, Dmytro Lubinets, har kommentert videoen på sin egen X-konto:

– Russland er en terroriststat som bryter alle krigens regler. Det internasjonale samfunnet kan ikke ignorere dette, skriver Lubinets. 

Bekymrer seg for konsekvensene 

Bildet viser soldatene ligge på bakken i bare underbuksene med skuddskader. Ifølge Deepstate ble de skutt i hodet på kloss hold 10. oktober i den russiske Kursk-regionen.

Hvis disse opplysningene stemmer, er det et alvorlig brudd på krigens folkerett, sier professor ved Forsvarets høgskole, Camilla Guldahl Cooper.

– Utgangspunktet er at krigsfanger ikke skal drepes. Dette er en av de eldste reglene innenfor folkeretten, sier Cooper.

Professoren forteller at det kun er soldater som fortsatt er stridende som er legitime mål. Hun mener konsekvensene av brudd på krigens folkerett kan bli store.

– Resultatet av at man blåser i disse reglene, er at soldater ikke lenger har noe alternativ om å overgi seg. Da er man over i en helt ny type krigføring hvor man slåss til siste soldat, sier hun.

De ukrainske droneoperatørene i videoen skal ha trodd at de befant seg et stykke unna frontlinjen i Kursk, men så blitt omringet av russiske styrker på offensiven.

Gjentakende problem

For to helger siden sirkulerte det en annen video. Den gangen av tre ukrainske soldater som hadde overgitt seg, men som også ble skutt på kloss hold.

Og i starten av oktober omtalte en rekke medier en video som angivelig viser at 16 ukrainske soldater blir drept etter å ha lagt ned våpnene sine.

Den siste månedens episoder føyer seg inn i rekken av slike episoder det siste året, skal en tro ukrainske myndigheter.

BBC skriver nemlig at Ukraina anklager russerne for å stå bak henrettelser av 93 ukrainske soldater siden februar 2022. 80 prosent av disse skal ha skjedd i 2024, skriver Kyiv Independent, som siterer en ukrainsk statsadvokat. 

– Det er en forferdelig utvikling som kan få veldig uheldige langsiktige konsekvenser for systemet, sier FH-professoren.

Krigsfangenes verdi

I sosiale medier har særlig to dimensjoner av denne henrettelsen fått oppmerksomhet.

Den ene er spekulasjoner rundt hvorvidt henrettelsesordrene kommer fra den russiske ledelsen eller høytstående offiserer.

Cooper ønsker ikke å spekulere i dette, men forklarer at krigsfanger også kan ha en nytteverdi for russerne fordi de kan byttes mot egne krigsfanger. 

– At ordrer om å drepe krigsfanger kommer ovenfra ville vært ulogisk fordi krigsfanger ofte blir ansett som nyttige, sier hun

Det andre aspektet ved bildet av de henrettede soldatene som kommenteres, er at de ligger på bakken i bare underbuksene. Flere tolker dette som at henrettelsene ikke kan ha skjedd i affekt.

– Det spiller ingen rolle. Det ville ikke vært noen unnskyldning om det skjedde i affekt. Det kan ha noe å si når det kommer til straffeutmålingen, men straffebruddet ble begått idet henrettelsen fant sted, forklarer Cooper.

Knallhard FN-rapport

I begynnelsen av oktober la FNs menneskerettighetskontor i Kyiv frem en rapport som slår fast at både ukrainske og russiske krigsfanger har blitt utsatt for tortur.

Det understrekes i rapporten at ukrainske fanger rapporterer om dårlig behandling gjennom hele det russiske fangenskapet. Russerne, på sin side, rapporterer at de ikke har blitt mishandlet i fangeleirene til Ukraina.

Forsker ved Forsvarets Høgskole, Tobias Sæther, mener at kulturen i det russiske militæret og samfunnet kan være årsaken til tilfellene av tortur og henrettelser.

– Blant militære styrker på bakken i Ukraina, har vi sett en massiv voldsbruk mot sivile og krigsfanger, sier Sæther som understreker at det er vanskelig å anslå motiver for spesifikke hendelser som denne.

Han trekker frem at brutaliteten de russiske styrkene tidvis har utvist har preget krigen helt siden fullskalainvasjonen i 2022.

– Et mønster vi har sett er tortur og brutal behandling av krigsfanger. Det tegner et bilde av en hensynsløs måte å føre krig på.

Så langt har russiske myndigheter ikke uttalt seg om den siste tidens episoder.

– Det er vanskelig å si hvor høyt opp dette kommer fra, men retorikken ovenfra tyder på at kan være trukket i tråder for å behandle fienden brutalt, sier Sæther, og legger til:

– Det virker heller ikke som at det gjøres noe forsøk på å stoppe det, noe som ikke er overraskende med tanke på måten man omtaler ukrainerne på.

Krigsbloggerne fryder seg

På Telegram har flere av de mest populære russiske krigsbloggerne, inkludert kontoen Rybar med sine 1,3 millioner følgere, frydet seg over henrettelsene.

Tankesmien Institute for the Study of War (ISW) skriver at en betydelig andel av slike kontoers følgere er russiske soldater som tjenestegjør i Ukraina.

– De glorifiserer ofte grusomhetene og brutaliteten. Dette understreker en bredere kultur som sannsynligvis oppfordrer til systematiske henrettelser av ukrainske krigsfanger, skriver tankesmien.

Dette er stikk i strid med hvordan soldater i Nato-land blir opplært i å prioritere krigens folkerett, mener FHS-forskeren. 

– Nato er langt fra perfekt, men man prøver å gjøre beskyttelsen av sivile til en av de høyeste prioritetene. Beskyttelse av sivile er en del av planleggingen av operasjoner og utdanningen til soldater, sier Sæther.

Skyldspørsmålet

Folkerettsprofessor Cooper forklarer at det ikke er noen tvil om hvem som står ansvarlig når krigsforbrytelser som de russerne anklages for her begås.

– De som utfører handlingen er ansvarlige for krigsforbrytelsene uansett om de har fått ordrer om å begå dem eller ikke. Militære ledere som visste om det som foregikk eller burde visst det, er også ansvarlige.

I det siste bildet av henrettede krigsfanger fra Ukraina-krigen ser man ikke eventuelle gjerningspersoner.

I tilfeller hvor man ikke finner ut nøyaktig hvem som står bak, kan ledere for militære anledninger straffes istedenfor. 

– Militære sjefer er alltid ansvarlige, med mindre det faktisk ikke var mulig for dem å vite hva som foregikk, sier folkeretts-professoren.

70 dager i Kursk

Ukraina har hatt en pågående offensiv i Kursk siden 6. august. Tankesmien Institute for the Study of War (ISW) skriver at ukrainerne nå kontrollerer 786 kvadratkilometer av russisk territorium.

Mens Ukraina til stadig biter seg fast i Kursk har russerne gjort små, men regelmessige fremskritt i Øst-Ukraina.

Senest mandag hevdet Russland å ha inntatt landsbyen Levadne sør i Ukraina. Landsbyen ble okkupert av russiske styrker tidlig i krigen, men gjenerobret av Ukraina i en motoffensiv sommeren 2022.

Les også:

Ukraina-toppmøte utsatt av Biden-fravær

Ny stilling i Kyiv skal styrke norsk-ukrainsk industrisamarbeid

Pentagon: 600.000 sårede og døde russere i Ukraina