– Trusselaktørene jobber systematisk for å få ut mest mulig informasjon om Forsvaret

– Vi ser at på at alle trusselaktørene jobber systematisk for å få ut mest mulig informasjon om det norske Forsvaret og militære planer, sier direktør i Norsk sikkerhetsmyndighet (NSM) Sofie Nystrøm til Forsvarets forum.

Sammen med PST-sjef Beate Gangås og assisterende direktør i Etterretningstjenesten Lars Nordrum, la hun frem sikkerhetstjenestene åpne trussel- og risikovurderinger 13. februar.

– For vår del, er det å sikre gradert informasjon, tilgang til anlegg, informasjonssystemer og objekter viktig. Høye nok gjerder, høy nok sikkerhet i tiden som kommer. Ikke minst å avdekke insidere, utro tjenere, og cyberangrep som går mot militære installasjoner og viktige systemer.

– Hvor er trusselen mot Forsvaret størst størst, etter NSMs vurderinger?

– Vi ser at det er et bredt spekter av risiko som gjør at det norske Forsvaret må ha høy «guard», og årvåkenhet. Alt fra kommando- og kontrollsystemene, i forhold til objektene de skal operere.

Les også:

– Hvis du skal få informasjon, så må du ha noe å gi

– Forsvaret fikk sterk kritikk fra Riksrevisjonen i fjor, på grunn av manglende cybersikkerhet. Hvordan følges det opp nå?

– NSM støtter forsvarssektorene med det store løftet som vi gjør på digitalisering. Det trenger mer kunnskap og kompetanse inn for å treffe de gode tiltakene. Det trenger en moderne plattform for å imøtekomme disse digitale truslene. Dette kommer til å bli et stort løft som NSM og de andre aktørene i forsvarssektoren kommer til å bidra til med i årene som kommer.

– Har vi sett en stor økning i cyberangrep mot Norge etter invasjonen i Ukraina det siste året?

– Vi har sett et økt antall forsøk på kompromitteringer. Men ikke den store økningen av cyberangrep mot norske verdier. Vi tror at det er mange grunner til det. Blant annet at det har vært et økt fokus på cybersikkerhet og årvåkenhet på tvers av sektorer, samtidig så må vi være ydmyke på at vi kanskje ikke ser alt. Dette er et bredt spekter som vi må jobbe videre med for å kunne ha en robusthet rundt de militære systemene våre.

– Hva er målene for disse angrepene? Er det noen rød tråd?

– Det er spionasje i forhold til militære operative planer. Informasjoner som kan ha verdi både politisk og militært. Det viktigste for oss er å skjerme det som er gradert, det som skal være rikets hemmeligheter og det er det som er hovedfokuset i tiden som har vært og tiden som kommer.

I trusselvurderingen til NSM står det at fremmede aktører investerer i og kjøper opp norske virksomheter og eiendom, for å få tilgang til sensitiv informasjon og teknologi av strategisk betydning. Det skal ha vært 50 slike saker i løpet av 2022. To tredeler har tilknytning til Kina og Russland.

– Det gjelder både eiendom og underleverandører til Forsvaret. Det har man sett flere eksempler på i året som har gått. Der underleverandører har blitt kjøpt opp og får da et eierskap som kan knyttes til land vi ikke ønsker å ha et sikkerhetssamarbeid med. Også på eiendomssiden er det oppkjøp rundt basene og leirene våre, som gjør oss bekymret, sier Nystrøm.

Analyse

En tvilsom fortelling om Nord Stream